Saken ble først behandlet i Romerike og Glåmdal tingrett. De ville løslate mannen i 40-årene, men påtalemyndigheten anket avgjørelsen videre til Eidsivating lagmannsrett.
Nok en gang landet retten på løslatelse, og påtalemyndigheten gjorde et siste ankeforsøk.
Nå opplyser Høyesterett at de har avvist anken.
Mannen får dermed slippe ut av varetekt.
Det reagerer broren hans sterkt på, opplyser bistandsadvokat Bernt Heiberg.
– Den etterlatte broren reagerer sterkt på at siktede nå løslates fra varetekt på tross av at han har erkjent drapet på deres far, sier Heiberg til NRK, og legger til:
NRK har foreløpig ikke kommet i kontakt med forsvareren til siktede, eller politiadvokat Andrea Finckenhagen.
Siktedes far var i 70-årene da han ble drept.
Sønnen har erkjent knivstikkingen, men hevder han handlet i nødverge, altså selvforsvar.
Derfor vil retten løslate han
I de to rundene i retten har påtalemyndigheten vist til at mannen er siktet for et svært alvorlig lovbrudd.
De mener at det kan støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den han får gå fri fram til rettssaken.
Tingretten og lagmannsretten mente derimot at kravene for videre fengsling ikke var oppfylt.
Det ble blant annet vist til at drapet var et resultat av en familiekonflikt.
Retten pekte også på at mannen ikke har vært straffedømt tidligere, og heller ikke tilhører et voldsmiljø.
Høyesterett tar ikke et standpunkt angående skyld. Når de avviser en anke er det på følgende grunnlag:
– Vi vurderer det som kommer til oss som vi skal se på, som at saksbehandlingen eller lovtolkningen er riktig, og har funnet det klart at denne anken ikke vil føre frem.
Det forklarer pressevakt i Høyesterett, Ann Kristin Salbuvik.
Rune Bård Hansen, medlem av Dommernes mediegruppe, beskriver dette som en spesiell sak man ikke ser ofte, selv om den ikke er unik.
Han forklarer logikken bak flertallets avgjørelse om løslatelse slik:
— Her tenker man jo blant annet på at siktede ikke synes å ha vært til fare for noen andre enn sin far i denne konkrete situasjonen.
Hansen understreker at terskelen for varetektsfengsling generelt skal være høy. Varetekt benyttes som hovedregel kun dersom det er fare for bevisforspilling, flukt eller gjentakelse.
— Man har faktisk krav på å bli vurdert som uskyldig inntil det foreligger en rettskraftig avgjørelse, påpeker lagdommeren, og utdyper:
— Her er det ingen av de vanlige grunnlagene for å holde ham fengslet til stede. Da må man vurdere om det er så krenkende for allmennhetens rettsfølelse at han løslates, at han skal sitte til det foreligger dom i saken. Da kan det bli forskjellige oppfatninger, og da er det flertallet som bestemmer.
Lagdommeren er ikke overrasket over resultatet, men understreker at det er en krevende avveining:
– Det innebærer ikke nødvendigvis at jeg er enig i resultatet, men jeg ser at saken er vanskelig. Med andre dommere kunne resultatet fort blitt annerledes. Det kunne blitt 3-0 for løslatelse eller 3-0 for videre fengsling. Det er et utpreget grensetilfelle, sier Hansen.
– Vanskelig å forstå
– Vi har vanskelig for å forstå hvordan det ikke skal støte allmennhetens rettsfølelse at en mann som har erkjent et brutalt drap, løslates svært kort tid etter at drapet fant sted, sier bistandsadvokaten.
Drapet fant sted 30. juni i en enebolig.
Advokaten viser til at politiet også skal sørge for at de etterlatte er trygge.
Den siktede mannen har allerede fått besøksforbud, men Heiberg forventer flere tiltak:
– Vi forventer at politiet nå bruker alle tilgjengelige virkemidler for å sikre de etterlatte og allmennhetens trygghet fremover så de ikke må leve i frykt fram til siktede får sin dom.
Også Johanne Grue Reiten i Elden Advokatfirma bistår de etterlatte.
