Tynnere lommebok gir dårligere mental helse, viser den nyeste folkehelseundersøkelsen fra Folkehelseinstituttet (FHI).
– Vi ser en klar sammenheng mellom økonomisk stress og psykisk uhelse, sier seniorforsker Benedicte Kirkøen.
Spesielt unge kvinner skiller seg ut i statistikken, med opp mot 60 prosent som oppgir at de sliter psykisk.
Vanskelig å være ung mor
Martine Halvorsen er influenser, tobarnsmor og 28 år gammel.
– Man skal se ut på en viss måte, leve på en viss måte og ha økonomi til både det ene og det andre.
– Det er ekstremt mange roller man skal fylle, og det er ekstremt krevende, sier Halvorsen.
Hun har selv den siste tiden blitt mor til tvillinger.
– Det er fortsatt en like stor forventning til at man skal levere på jobb og karriere, samtidig som ting blir dyrere.
– Samfunnet er ikke nødvendigvis tilrettelagt for at man skal levere på alle fronter økonomisk, samtidig som man er mamma.
Spesielt for kvinner i etableringsfasen kan kombinasjonen av karriere, familieliv og økte priser bli uoverkommelig, mener influenseren.
– Samfunnet er ikke rigget for at vi skal være mødre og samtidig levere maks på jobb og økonomi. Det presset tror jeg betyr mye, sier Halvorsen.
Dyrtid påvirker
– Vi ser en sterk sammenheng mellom hvordan man opplever økonomien sin og psykiske plager, sier seniorforsker Kirkøen.
FHI-forskeren forklarer at undersøkelsen avdekker en tydelig sosial ulikhet når det gjelder mental helse.
Det er ikke bare alderen som avgjør hvem som sliter, men i veldig stor grad hvordan man har det økonomisk.
– Dersom man vurderer husholdningsøkonomien sin til å være vanskelig eller svært vanskelig, så er det mange som rapporterer om psykiske plager.
– Samtidig ser vi at de som vurderer husholdningsøkonomien som å være lett, eller svært lett, så er det ganske få som rapporterer om psykiske plager.
– Oppsiktsvekkende
Helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre (AP), snakket om undersøkelsen på Nyhetsmorgen i NRK.
Han mener det er positive og negative trekk fra rapporten.
– Psykisk uhelse blant befolkningen er noe vi må ta mer tak i, sier Vestre.
– Vi ser nå økonomien påvirker mer enn før på den psykiske helsen til folk.
Han sier mange opplever trangere tider.
– Dette er en marsjordre om at vi må bekjempe sosiale forskjeller.
– Det er noe vi skal ta på stor alvor.
Noen klassiske helseproblemer går fortsatt oppover, viser rapporten.
– Om lag halvparten av befolkningen sier at de ikke er moderat fysisk aktive, at man går en tur på 30 minutter minst en gang i uken, det er oppsiktsvekkende.
Vi sover også mindre enn før.
– Men, det positive er at røyking går ned, og at ensomheten ikke har økt, sier Vestre.
Flere grunner
Kirkøen tror endringer i samfunnet, og presset fra forskjellige kanter har mye å si for psyken.
– Det har blant annet vært økning i individualisme, perfeksjonisme, og mye mer bruk av teknologi.
– Samtidig er det en reduksjon i søvn som kanskje kan forklare den økningen som man har sett i kunnskapsgrunnlaget.
Tallene fra Folkehelseinstituttet tyder på at de psykiske plagene har stabilisert seg på et høyt nivå for de aller yngste. Likevel gjelder ikke denne utflatingen for kvinner i 20-årene.
– Vi ser en fortsatt økning hos kvinner mellom 20 og 29 år. Dette stemmer overens med alle norske befolkningsundersøkelser, forklarer forsker Benedicte.
Trenden er ikke unik for Norge; lignende økninger er registrert i både Sverige og Danmark, og gjenspeiles i hvem som oppsøker helsehjelp.
– Det viktige budskapet er at unge kvinner har et vedvarende høyt nivå av psykiske plager, understreker Kirkøen.