Rettelse, 06.08.26, 08:57: I den første utgaven av denne saken ble hovedpersonen omtalt med sitt fødenavn. Edna Ellynore "Nunna" var født Gundersen, men har siden hun giftet seg i 1942, hett Moum.

Søndag sovnet Lina Anundsen fra Siljan stille inn, 111 år gammel.

Dermed overtok Edna Ellynore «Nunna» Moum fra Larvik, født i Arendal 12. oktober 1915, statusen som landets eldste nålevende person.

Sunn mat, mye fysisk aktivitet og gode relasjoner har vært hennes oppskrift for et langt og godt liv.

Husker godt fra barndommen

– En, to, tre. Et lite skritt til høyre, og til venstre med det samme. Ett, to til siden, også var det slutt. Og herren vender ryggen til.

Lærerens regle fra danseskolen sitter fortsatt ordrett, selv om det er mer enn hundre år siden hun bokstavelig talt tråkket sine barnesko i Arendal rådhus fine ballsal.

Eldre kvinne med foto i hendene.
Fotografiet er tatt i Arendal for hundre år siden. Det viser Edna Ellynore «Nunna» Moum og flere familiemedlemmer. Selv sitter hun i midten av bidet med hvit kjole. Foto: Privat

Minnene fra oppveksten sitter i. Speiderjenta elsket å kaste seg i sjøen, og det gikk i svømming og stuping dagen lang.

– Det skulle bare mangle, når vi vokste opp ved sjøen. Men å kråle klarte jeg aldri å lære meg, smiler den tilårskomne kvinnen foran oss.

Blikket er krystallklart.

Oldemoren husker godt.

Spørsmålene må hun imidlertid få gjentatt flere ganger.

– Det er ikke alt jeg hører like godt, avslører hun.

At hun nå er landets eldste person bryr hun seg ikke noe om.

– Overhodet ikke. Jeg tenker ikke på det, sier hun litt bryskt.

Da vil hun heller fortelle om alle bøkene hun har lest. Blomster og vakker utsikt.

– Jeg har ikke lest så mye akkurat i det siste, for øynene mine har ikke vært så gode som de har vært tidligere. Men helt til det siste har jeg kunnet lese uten briller, så jeg kan vel ikke klage, sier hun.

Det var Agderposten som først skrev om det som nå er landets eldste.

– Veldig stolt av henne

Tor Bjørvik (83) er besøksvenn i Larvik. En gang i uka ringer han på døra hos Norges eldste.

– Nunna har fortalt meg så mye som ingen andre mennesker kan fortelle. Å høre noe direkte fra de som har opplevd det selv, er noe helt annet enn å lese det i bøker, sier han.

Vennskapet betyr mye for både henne og meg, mener han.

– Tenk å høre ei dame på 110 år som står opp og sier «dette blir en fin dag». Hun er et forbilde for oss andre, mener han.

– Tor finner på så mye tull, spøker «Nunna», og sender han et strengt blikk over bordet.

– Jeg er veldig stolt av henne, sier han, og gir venninnen sin en god klem.

Sterke opplevelser

At «Nunna» har opplevd mye, hersker det liten tvil om.

Bare på det korte besøket NRK får i huset hennes, får vi høre flere svært dramatiske historier.

Ikke minst fra krigens dager, da hun bodde i Oslo.

Eldre kvinne
Edna Ellynore «Nunna» Moum. Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

At hun fødte sin første datter, samme dag som 800 tonn ammunisjon eksploderte ved Filipstad-kaia i Oslo.

Trikken hun ikke rakk fra Majorstua, som like etter eksploderte og krevde mer enn 40 menneskeliv på nyttårsaften i 1944.

Den jødiske venninnen som aldri kom tilbake.

– Jeg spurte om jeg skulle ta vare på et smykke for henne da tyskerne hentet venninnen min. Da svarte hun at hun aldri ville kom tilbake. Det stemte. Hun ble sendt rett i gasskammeret. Grusomt, sier «Nunna», tydelig preget av de sterke minnene.

Gode minner

Etter krigen flyttet hun og ektemannen Hans til Larvik, da sistnevnte fikk jobb som toller i Vestfold-byen.

Selv drømte hun om å bli interiørarkitekt fra hun var ung, men slik ble det ikke. Hun var i hovedsak hjemmeværende husmor, noe hun trivdes med.

De bodde ved Skottebrygga i nærheten av Larvik sentrum, der interessen for svømming og annen idrett ble holdt ved like.

Hun gir også kostholdet mye av æren for et langt liv.

– Naturligvis. Absolutt. Vi hadde et godt kosthold. Ikke fint, ikke flott, men absolutt sunn mat, sier «Nunna».

Hun bor fortsatt hjemme alene.

Det blir en del suppe på menyen, men rett som det er unner hun seg en sjokolade eller en kopp kakao.

Det må nesten være lov for en kvinne i hennes alder.

Norges eldste person har ingen planer om å flytte på seg.

– Jeg føler meg takknemlig. Her skal jeg bli til jeg dør.