– Skogbrannfareindeksen klarer ikke å fange opp at uttørking går mye fortere i åpne områder. Derfor kan det være misvisende å bruke i områder med mye åpen mark.
Det sier brannfarekartlegger Henrik Espedal.
Han mener skogbrannfareindeksen ikke viser hvor stor brannfaren virkelig er i forskjellig terreng.
– Skogbunnen kan ha mye lyng og gress, i tillegg til store åpne flater. I disse områdene sprer ilden seg fort. Faren er større for at brannen sprer seg til resten av skogen, sier Espedal.
Brannvesenet i Agder bekrefter at indeksen kan være et utfordrende verktøy.
Stor skogbrannfare
Meteorologisk institutt sendte søndag morgen ut oransje farevarsel for skogbrann i deler av Agder og Telemark.
Veldig store områder kan bli berørt, heter det i varselet.
Meteorologene advarer mot å bruke åpen ild og ber folk om å følge instruksjoner fra lokale myndigheter.
Tirsdag denne uken begynte det å brenne flere steder i indre Agder.
Flere hundre mål har gått tapt.
– I dypere daler med myr i bunnen kan det være noe fuktigere. I åpne områder er det mer vind og det tørker raskere.
Det sier brannsjef Jan Røilid i Kristiansand-regionen brann og redning (KBR).
Først etter tre-fire dager begynte brannmannskapene å få god kontroll på brannen.
Røilid understreker også at temperaturene påvirker indeksen.
– Det blir mer dugg om natten dersom det er lav nattemperatur i forhold til høy dagtemperatur. Det påvirker også skogbrannfareindeksen, sier Røilid.
Hjelpemiddel
Skogbrannfareindeksen er ett av flere verktøy som brukes for å vurdere om meteorologene skal sende ut farevarsel om skogbrannfare.
Skogbrannfareindeksen i seg selv er ikke et farevarsel.
– Noen indekser viser om det kan bli høyere brannfare i gress og lyng, eller om det kan bli brannfare i mindre og mellomstore trær, sier statsmeteorolog Leonidas Tsopouridis.
For å få et tydeligere bilde kontakter Meteorologisk institutt også kommunene for å høre hvor tørr vegetasjonen faktisk er.
– Farevarsel og advarsler fra lokale myndigheter overstyrer alltid indeksene.
Dempe tørken
Henrik Espedal ønsker at flere lærer seg mer om tørke og konsekvensene det medfører.
Espedal trekker frem områder hvor brann sprer seg raskt og identifisering av brannutsatte områder.
– Det er alltid tørke før de virkelig store brannene. Vi kan gjøre tiltak for å dempe denne tørken og hindre brann, sier han.
Espedal peker på at eksperter kan bruke grunnforhold og vegetasjonsdata for å finne ut hvilke områder som har høy risiko for brann.
– Vi må stanse de tørkedrivende prosessene vi har startet med blant annet urbanisering og omlegging av skogsdrift. Med geodata kan vi regne presist ut hvor dette er og begrense riskoen, sier han.