– Man klarer nesten ikke bli enige om noe som helst. Det er steile fronter.

Det sier Guttorm Schjelderup som er professor i skatterett ved Norges Handelshøyskole (NHH). Det er arbeidet med det nye skatteforliket han omtaler.

Den såkalte skattekommisjonen skal presentere sin rapport og forslag til ny skattepolitikk onsdag denne uken.

Schjelderup og andre eksperter på skatt tviler nå på at kommisjonens arbeid vil føre til noe varig politisk enighet på skattefeltet.

– Det at vi må ha en skattekommisjon i kjølvannet av et skatteutvalg, viser egentlig at norsk politikk på skatteområdet fungerer dårlig.

Schjelderup refererer til det såkalte Torvik-utvalget som i 2022 leverte sin rapport med anbefalinger om omfattende endringer på skattefeltet.

Peker på Platon

Regjeringsnedsatte skatteutvalg er altså ikke en ny oppfinnelse i Norge.

Denne kommisjonens arbeid har vært preget av bråk og lekkasjer. Fremskrittspartiet står utenfor kommisjonen. Rødts representant trakk seg i protest i sluttfasen.

Dette svekker sjansen for et varig forlik, mener Schjelderup.

- Ikke mulig å stå bak rapporten

Rødt frykter at rapporten vil bli brukt til å legitimere skattekutt til landets rikeste og skape større klasseforskjeller i Norge.

– Da var det ikke mulig for henne å stå bak rapporten som legges fram i morgen, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen i Politisk kvarter tirsdag.

Sneve Martinussen frykter at kutt i formuesskatten vil tvinge fram tre løsninger: å øke flate avgifter som momsen, skattlegge arbeidsfolk, pensjonister og uføre hardere, eller å kutte i velferden.

Høyre på sin side mener skattetrykket er for høyt, og at formuesskatten må ned. De er ikke enige i at skattelette nødvendigvis betyr kutt i velferden.

– Det er en del ting med skattesystemet som gjør at vi skyver gründere ut, og vi henter ikke inn nok kapital. Selskaper som skal børsnoteres gjør det i Sverige istedenfor Norge, og det må vi gjøre noe med, sier Henrik Asheim, nestleder i Høyre.

Skattedebatten er ifølge Schjelderup blitt et uttrykk for en dypere politisk splittelse.

– Platon pratet om hva samfunn med veldig store ulikheter fører til. Man får to befolkninger i én stat som hele tiden er i krig med hverandre.

Dit mener han Norge er på vei tatt i betraktning den politiske spliden knyttet til skatt.

Tre eksperter i tvil

Schjelderup er ikke alene i tvilen. Også skatteadvokat i Wiersholm Bettina Banoun er usikker på om kommisjonen klarer å levere et kompromiss som varer.

– Jeg må innrømme at håpet er sterkt, men forventningene lave, sier hun.

Skatteadvokat hos KPMG Thor Leegaard er også skeptisk. Han peker på formuesskatten som cruxet:

– Hvis kommisjonen skal levere på det som er oppdraget, må det komme klare lettelser særlig i eierbeskatningen.

Hvis ikke det skjer, vil det bli vanskelig å få til noe reelt forlik mellom partiene på Stortinget, i alle fall noe som kan vare ut over stortingsperioden vi er inne i, mener han.

Frykter små grep

Den store skillelinjen i norsk skattepolitikk er som kjent nettopp formuesskatten. Det er nettopp den som gjør skatteforliket vanskelig, ifølge ekspertene:

– Partiene på høyresiden vil i stor grad fjerne den. På venstresiden vil mange beholde den. Det er dette som har definert den skarpe tonen i skattedebatten, sier Schjelderup.

NRK har sammen med flere andre medier meldt at skattekommisjonen vil gå inn for en betydelig reduksjon av formuesskatten.

Banoun sier hun forventer at formuesskatten blir senket i tråd med lekkasjene, men trekker i tvil om grepene for redusert eierbeskatning vil gå «langt nok»:

– Det er alarmerende når Kapitals liste over Norges rikeste viser at om lag halvparten av formuene til de rikeste nordmenn er styrt fra utlandet – og at det er Sverige som seiler opp som Europas finanshub.

Advokaten mener at skattereglene bør forhindre at kunnskap flytter ut av Norge og sørge for at selskaper og børsnoteringer blir lagt i Norge.

Hun mener nøkkelen kan være å kombinere lettelser i formuesskatt og utbytteskatt med en økning i selskapsskatten.

Vil ha forutsigbarhet

– Det viktigste er en felles enighet om regler som skaper forutberegnelighet, slik at vi kan ha et skattesystem som står seg over tid.

Det sier professor Eivind Furuseth ved Handelshøyskolen BI. Han peker også på formuesskatten som det klart mest kontroversielle punktet.

– Men det har også vært antydet at man kommer til å justere opp momsen på visse typer tjenester, og det vil også kunne skape debatt, sier Furuseth.

Ingen tro på arveskatt

I 2014 ble skatt på arv, eller «arveavgift», avviklet over natten i Norge. Fraværet av den har vært et sentralt argument for å beholde formuesskatten.

Derfor har en delvis eller full gjeninnføring av arveavgiften blitt diskutert parallelt med kommisjonens arbeid. Også OECD anbefalte tidligere i juni at Norge gjeninnfører arveskatt.

Men få av ekspertene NRK har snakket med har tro på at den blir gjeninnført.

– Det virker ikke som en gjeninnføring vil ha et bredt flertall på Stortinget i dag, sier Bettina Banoun og får støtte fra Leegaard:

– Jeg har ingen tro på at skatt på arv og gaver blir gjeninnført. Det er kun partiene til venstre for Arbeiderpartiet som har programfestet gjeninnføring av arveavgift.

Men professor Schjelderup hos NHH vil ikke avskrive muligheten helt:

– Det kan være en dark horse at de foreslår en moderat arveavgift. Problemet med arveavgiften var at de som var virkelig rike og eide aksjer, klarte å planlegge seg vekk fra den, mens vanlige folk betalte arveavgift. Derfor ble den også fjerna, sier han, men legger til:

– Det å få et godt system for arveavgift, hvis de foreslår det, vil i så fall være veldig viktig. De aller fleste landene vi liker å sammenligne med, har i dag arveavgift.