Ekspert om kongens tale: – Et lite, retorisk mesterstykke

Mørkeblått banner med bilde av kong Haakon VIII

– Dette er en helstøpt, varm og solid tale, mener Kjell Terje Ringdal, førstelektor i retorikk på Høyskolen Kristiania.

Han har nettopp sett kong Haakon tale til folket for første gang som konge.

– Dette er en tale som balanserer mellom det varme og personlige, og nasjonens interesser og krav, sier Ringdal til NRK.

Også Iben Brinch, førsteamanuensis innen sakprosa ved Universitetet i Bergen, mener kong Haakon løser oppgaven godt.

– Det er en ekstremt fortettet retorisk situasjon. Det kalles en minnetale. Han skal si noe om sin far som også er konge, og så skal han ære folket og samtidig sette seg selv på kartet. Som fortelling er dette en veldig vanskelig situasjon, sier Brinch.

– Retorisk mesterstykke

Ringdal mener særlig et øyeblikk i talen skiller seg ut.

– Det er et lite, retorisk mesterstykke inni denne talen, sier Ringdal.

Han viser til når kong Haakon snakker om «den store varme kongehånda» til sin far, som «la seg vart omkring både små og store som trengte et ekstra håndtrykk».

Fotografier av den norske kongefamilien utstilt på et bord i en stue. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — Flere bilder er satt ut på slottet. Foto: Heiko Junge / NTB

– Det er en veldig vakker setning. Den er språklig veldig effektiv. Den fokuserer på en liten, men veldig gjenkjennelig del, sier Ringdal.

– Vi hadde ikke etterspurt den setningen om ikke den var der. Men når den er der, står den veldig sterkt og forteller noe om den kongen som nå har dødd.

Kjære alle sammen,

I går morges klokken 0635 døde Hans Majestet Kong Harald V, faren min som jeg var så glad i.

Vi er i sorg. Samtidig gir det trøst og styrke at så mange sørger sammen med oss.

Det har vært en sterk og rørende opplevelse å se Slottsplassen bli fylt av folk, blomster, hilsener og lys. Tusen takk.

Kjære faren min, takk for at du var en så god pappa for Märtha og meg. Varm og trygg. Også var du en lun og morsom bestefar. En kjærlig og omtenksom ektemann. En raus svigerfar. En bror og onkel som alle var så glade i å være sammen med. Du var familiens overhode, som sammen med moren min favnet og samlet oss alle med en naturlig autoritet som du kanskje ikke var helt klar over selv. Framfor alt var du et menneske som alltid stod fast ved verdiene og forpliktelsene dine. Du støttet og tok vare på oss alle. Det gjør meg stolt å tenke på alt du både sto i — og stod opp for.

Jeg kommer til å savne han. Jeg vil savne latteren hans. Hans lune måte å møte mennesker og situasjoner på. Faren min fikk alltid folk rundt seg til å slappe av.

Han var en god lytter. Spesielt i møte med barn og unge – som han hadde et ekstra rom i hjertet for.

Den store, varme kongehånda la seg várt omkring både små og store som trengte et ekstra håndtrykk. Han møtte alle med respekt og raushet – og gjorde aldri forskjell på folk.

Han reiste for å trøste de som var rammet av orkan – kledd i boblejakke og gummistøvler.

Han ba samene om unnskyldning for urett som var begått mot dem – på vegne av oss alle.

Han gråt med oss etter at vi hadde mistet så mange på Utøya og i regjeringskvartalet.

Han samlet oss ved å sette ord på hvem vi nordmenn er.

Jeg ser han for meg i seilbåten – med caps, solbriller og rungende latter. Der han kunne være bare seg selv, få energi og masse glede – i konkurranse med andre lidenskapelige seilere.

Og bildet av det store smilet hans i hengekøya i Amazonas – hvor han endelig fikk oppfylt guttedrømmen om å leve noen dager sammen med yanomamifolket.

En drøm som oppstod av engasjement for å ta vare på verdens dyr og natur.

Jeg vet at mange av dere også vil savne mye av dette.

Over hele landet – og ute i verden – finnes tusenvis av mennesker som i dag setter minnene de har fra møter med han ekstra høyt.

Minner som vil leve videre i folks hjerter og familiehistorier.

Som konge representerte faren min Norge og nordmenn med stolthet og glede.

Gjennom besøk rundt i landet, ved arrangementer her på Slottet, og på jobb for Norge ute i verden.

I snødrevet på langrennstadion.

På Slottsbalkongen 17. mai.

På statsbesøk hos Nelson Mandela.

Det var også en stor styrke for ham å ha moren min, Dronning Sonja, som en livspartner å dele gjerningen med. Hun bidro til at de sammen ble et sterkt kongepar som utfylte hverandre godt. Jeg vet hvor mye hun betydde for at Kong Harald sto så støtt i livsgjerningen sin. I livsgjerningen de delte. I dag er det 58 år siden de giftet seg. Gratulerer med bryllupsdagen, kjære mamma.

Kong Harald fulgte landet vårt i en periode med store forandringer. Fra han som åtteåring satte bena på Rådhuskaia ved hjemkomsten etter andre verdenskrig – fram til i dag – har Norge gjennomgått en stor positiv utvikling. I dag er vi et velferdssamfunn – der mennesker med ulik bakgrunn lever sammen og finner ut av det med hverandre.

Samtidig er verden igjen mer utrygg og uforutsigbar enn den har vært gjennom størstedelen av Kong Haralds regenttid. Noe som også påvirker oss her i landet og har bragt et nytt alvor innover oss.

Når faren min nå har gått bort, er det en stor oppgave som venter meg.

Han minte stadig oss i familien på at hver og en må gjøre ting på sin egen måte. Finne sin egen form. Være seg selv. Han etterfulgte sin far Kong Olav – som igjen etterfulgte sin far Kong Haakon.

Nå er det min tur.

Jeg er dypt takknemlig for å ha familien min rundt meg, og for den store støtten Dronning Mette-Marit og barna våre er for meg.

Jeg vil også takke moren min og søsteren min for styrken de deler når de selv står midt i sorgen over tapet av en elsket ektemann og far.

Familien vår har erfart viktigheten av å stå sammen for å stå støtt – både i oss selv og for hverandre. Også i vanskelige tider.

Samholdet vårt er en stor styrke for den jobben vi skal gjøre for Norge.

Etter Kong Haralds lange og innholdsrike kongsgjerning er det nå vi som skal følge hverandre inn i en ny tid. Dronning Mette-Marit og jeg ønsker å være nærværende og lyttende. Dronningen, Kronprinsesse Ingrid Alexandra og jeg vil alltid forsøke å forstå ulike menneskers livssituasjon.

Ingen vet i dag hva vi som bor i dette landet skal møte sammen.

Men det vi vet, er at vi skal følge hverandre gjennom både gode og vanskelige dager.

Vi tror på et Norge der vi står trygt forankret i historien vår, i det som har formet oss over tid.

Vi tror på folkestyret vårt – og på demokratiet.

Vi tror på et samfunn bygget på lov og rett – og der alle er like mye verdt.

Et samfunn der vi ser og anerkjenner hverandres ressurser – så vi sammen kan skape et Norge der alle får bidra og føle seg hjemme.

Vi tror på et Norge der det er plass til alle.

Vi skal kjenne styrken ved fellesskapet vårt – og vite med oss selv at vi er ett folk.

Kjære alle sammen,

I dag føler jeg på en stor takknemlig overfor de som har gått foran meg. Alle var konger for sin tid. De var elsket, respektert og betydde mye for mange. Jeg har lært mye av dem alle.

I likhet med Kong Haakon, Kong Olav og Kong Harald tar jeg valgspråket – «Alt for Norge».

«Alt for Norge» betyr å kjempe for at alle i Norge skal ha mulighet til å leve frie liv. Det innebærer også et ansvar for at vi som nasjon bidrar positivt i verden.

Og det betyr – i ytterste konsekvens – å være villig til å risikere alt, også livet, for Norges frihet og selvstendighet.

For dets fred slår leir.

I dag er vi en familie i sorg, og et folk i sorg.

Vi takker kong Harald for alt han var og alt han gjorde – for Norge, - for alle i landet vårt.

Med Guds hjelp og folkets støtte ser jeg fram mot den store oppgaven som ligger foran meg. Jeg ber om at vi alle samles om det gamle ønsket:

Må Gud bevare landet vårt.

Privatperson og konge

Brinch ved UiB peker på hvordan kong Haakon omtaler sin far.

– Han veksler mellom å snakke om «faren min» og «kongen». Det er ikke et klart skille mellom privatperson og konge. Det tror jeg er noe nytt vi kan legge merke til. Kanskje det blir et mindre skille mellom privatpersonen og embetet enn det har vært før, sier Brinch.

Kong Haakon sitter ved et skrivebord i Slottet, med et portrett av Kong Harald ved siden av. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — Kong Haakon ved skrivebordet hvor han holdt sin første tale som konge. På bordet står et portrettbilde av avdøde kong Harald. Foto: Heiko Junge / NTB

Kong Haakons tale varte i nesten ni minutter. Kong Harald talte i rundt tre og et halvt da han holdt sin første tale i 1991.

– Det viser et slags overskudd hos den nye kongen, både at det er mer ordrikt, men også at han har disse forskjellige henvendelsesformene og deler av sine følelser. Det er ikke til forkleinelse for det Harald gjorde, for det er to vidt forskjellige tider. Men situasjonen er for så vidt den samme, sier hun.

Må skape tillit

Brinch sier en av kongens viktigste oppgaver med talen er å skape tillit.

– Han arver jo tronen, men han arver ikke nødvendigvis folkets tillit. Den må han skape. Det er det som skjer gjennom den typen taler, sier Brinch.

Ringdal mener talen er en blanding av en tale som vekker til live felles verdier og gir oss noen hint om hvem vi skal være i en utrygg verden.

– Jeg mener gamlekongen var nasjonens skald. Og det å være en skald handler om å reflektere folkets drømmer og ønsker. Der tror jeg den nye kongen vil videreføre «skaldarven», sier Ringdal.

Kvinne gråter mens hun hører på noe på telefonen — En kvinne følger rørt med på talen til Kong Haakon fra slottsparken.Ismail Burak Akkan / NRK

Brast i stemmen

Brinch trekker også frem hvordan kongen varierer stemmeleiet og tempoet i talen, og hvordan dette understreker de ulike følelsene.

– Når han snakker om kong Haralds varme og humor, og om ham i seilbåten, snakker han høyere og raskere. Da får han satt inn i tilhøreren den samme gleden og smilet.

Kong Harald V i seilerklær foran en seilbåt. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste) — Kong Harald drev med seiling i flere år. Foto: Morten Hvaal / NTB

Da kong Haakon gratulerte dronning Sonja med bryllupsdagen, som er i dag, 29. august, brast han i stemmen.

– Det er et annet sted hvor selve fremføringen har en smittende effekt, sier Brinch.

Kong Harald og dronning Sonja står ved siden av hverandre i et rom på Slottet, de ser på hverandre og smiler — Kong Harald og dronning Sonja ble fotografert av NRK før jul i 2023, da de stilte opp i «Året med kongefamilien». Foto: Eskil Wie Furunes / NRK