– Dette er en helstøpt, varm og solid tale, mener Kjell Terje Ringdal, førstelektor i retorikk på Høyskolen Kristiania.
Han har nettopp sett kong Haakon tale til folket for første gang som konge.
– Dette er en tale som balanserer mellom det varme og personlige, og nasjonens interesser og krav, sier Ringdal til NRK.
Også Iben Brinch, førsteamanuensis innen sakprosa ved Universitetet i Bergen, mener kong Haakon løser oppgaven godt.
– Det er en ekstremt fortettet retorisk situasjon. Det kalles en minnetale. Han skal si noe om sin far som også er konge, og så skal han ære folket og samtidig sette seg selv på kartet. Som fortelling er dette en veldig vanskelig situasjon, sier Brinch.
– Retorisk mesterstykke
Ringdal mener særlig et øyeblikk i talen skiller seg ut.
– Det er et lite, retorisk mesterstykke inni denne talen, sier Ringdal.
Han viser til når kong Haakon snakker om «den store varme kongehånda» til sin far, som «la seg vart omkring både små og store som trengte et ekstra håndtrykk».
– Det er en veldig vakker setning. Den er språklig veldig effektiv. Den fokuserer på en liten, men veldig gjenkjennelig del, sier Ringdal.
– Vi hadde ikke etterspurt den setningen om ikke den var der. Men når den er der, står den veldig sterkt og forteller noe om den kongen som nå har dødd.
Privatperson og konge
Brinch ved UiB peker på hvordan kong Haakon omtaler sin far.
– Han veksler mellom å snakke om «faren min» og «kongen». Det er ikke et klart skille mellom privatperson og konge. Det tror jeg er noe nytt vi kan legge merke til. Kanskje det blir et mindre skille mellom privatpersonen og embetet enn det har vært før, sier Brinch.
Kong Haakons tale varte i nesten ni minutter. Kong Harald talte i rundt tre og et halvt da han holdt sin første tale i 1991.
– Det viser et slags overskudd hos den nye kongen, både at det er mer ordrikt, men også at han har disse forskjellige henvendelsesformene og deler av sine følelser. Det er ikke til forkleinelse for det Harald gjorde, for det er to vidt forskjellige tider. Men situasjonen er for så vidt den samme, sier hun.
Må skape tillit
Brinch sier en av kongens viktigste oppgaver med talen er å skape tillit.
– Han arver jo tronen, men han arver ikke nødvendigvis folkets tillit. Den må han skape. Det er det som skjer gjennom den typen taler, sier Brinch.
Ringdal mener talen er en blanding av en tale som vekker til live felles verdier og gir oss noen hint om hvem vi skal være i en utrygg verden.
– Jeg mener gamlekongen var nasjonens skald. Og det å være en skald handler om å reflektere folkets drømmer og ønsker. Der tror jeg den nye kongen vil videreføre «skaldarven», sier Ringdal.
Brast i stemmen
Brinch trekker også frem hvordan kongen varierer stemmeleiet og tempoet i talen, og hvordan dette understreker de ulike følelsene.
– Når han snakker om kong Haralds varme og humor, og om ham i seilbåten, snakker han høyere og raskere. Da får han satt inn i tilhøreren den samme gleden og smilet.
Da kong Haakon gratulerte dronning Sonja med bryllupsdagen, som er i dag, 29. august, brast han i stemmen.
– Det er et annet sted hvor selve fremføringen har en smittende effekt, sier Brinch.