– Med ein gong eg fekk beskjed om at eg og gutane mine var nemnde, tenkte eg at dette er noko folk veit frå før. Men jo meir eg tenkjer på det, jo meir alvorleg synest eg det er.
Då Nancy Gogstad fekk høyre at ho var omtalt i den massive datalekkasjen i Lørenskog, visste ho ikkje omfanget.
Når NRK fortel at vi har lasta ned og fått tilgang til innhaldet på det mørke nettet, gjer det inntrykk.
– No viser det seg at alt er ute, ikkje berre namnet mitt og namnet til gutane. Det er litt tøft.
Lokalpolitikaren er éi av fleire tusen i Lørenskog som er råka av den store datalekkasjen.
Saka vart omtalt av Romerikes Blad først.
Ho har vore open om at ho var i behandling for ein djup depresjon etter å ha født barn for 18 år sidan.
– Mine saker er ikkje farlege, eg lever godt med at det kan bli delt. Men det kan jo vere skrekkelege ting du formidlar til ein terapeut eller ein psykolog.
Ho ser difor svært alvorleg på at journalnotat frå den psykiske helsetenesta er lagde ut på det mørke nettet.
Det er over to tusen slike notat i materialet.
Dei handlar om alt frå psykiske problem, rus, mobbing, ungar som slit på skulen til vald og overgrep.
– Nokon skammar seg sikkert ekstremt over det som ligg der. Og den redselen som alle dei må kjenne på no – eg kan ikkje tenke meg det.Les også Her finner NRK stjålet info om mange tusen innbyggere
Kan bli misbrukt
– Det er sjukt mykje å hente for kriminelle her, seier Marius Jordet.
Han er såkalla etisk hackar.
– Kort fortalt så gjer ein etisk hackar akkurat det same som slemme hackarar, berre at eg har løyve.
Sjølv om han no hjelper bedrifter med IT-tryggleik, har han tidlegare vore «slem» hackar sjølv.
Han trekker fram både utpressing og identitetstjuveri som moglege konsekvensar av det store datainnbrotet.
– Men no er det mykje mediedekning på dette, så dei kriminelle som har lasta ned dokumenta, ventar kanskje eit år før dei gjer noko. Då er saka gløymd, og det er då dei slår til.
For på det mørke nettet ligg ting for godt.
– Dette er skade på livstid, det er ikkje noko ein kan tilbakestille eller slette. Eit passord kan ein byte, men desse sensitive opplysningane vert aldri borte, forklarar Jordet.
Må varsle
Jurist Jan Sandtrø jobbar med personvern og jus knytt til teknologi.
– Kommunane sit på ekstreme mengder med data om innbyggarane, og mykje av det er sensitivt.
Han forklarar at dei som har fått opplysningar på avvegar, har krav på å bli varsla av kommunen.
– Dei har også rett til å klage til Datatilsynet om dei meiner at kommunen ikkje har behandla opplysningane deira rett etter lova.
Dersom ein har vore utsett for eit slikt personvernbrot, kan ein krevje erstatning frå kommunen.
– Det at det er eit brot på konfidensialiteten. At opplysningar er på avvegar, må koplast til at kommunen har brote personvernreglane, seier juristen.
Eksponert for svindelforsøk
Ifølge Sandtrø er det avgjerande for kvar enkelt å få god informasjon og få oversikt over kva opplysningar som er delte.
– Når du er utsett for dette, så blir du eksponert for svindelforsøk.
Han fortel at ein alltid bør vere årvaken for svindel og aldri stole på lenker ein får på SMS eller e-post.
– Men når du har vore utsett for noko slikt, kan opplysningane bli utnytta. Det du får tilsendt kan verke endå meir truverdig.
Om ein får noko mistenksamt i innboksen, bør ein ta ein telefon for å dobbeltsjekke.
Sandtrø rår også dei som har fått til dømes personnummer delt, til å kredittsperre seg.
– Det anbefaler eg eigentleg alle å gjere.
Kommunen må på banen
Kommunen fortel at dei no jobbar med å skaffe seg oversikt over det stolne materialet.
– No må vi få oversikt over det som er mest personsensitivt. Sånn at vi får gitt dei innbyggjarane som eventuelt er råka av det beskjed så raskt som mogeleg, og slik at dei eventuelt kan beskytte seg på best mogeleg måte.
Det seier kommunedirektør Ragnar Christoffersen.
Dei har oppretta eit innsynssenter, som svarer på førespurnader. Dei som ber om det får informasjon om dei er råka og kva slags opplysningar det er snakk om.
– Det er eit massivt arbeid som ligg føre oss no, seier Christoffersen og viser rundt i kontorlandskapet.
Han seier kommunen har fått nesten 500 førespurnader frå innbyggjarar som vil vite om dei er i materialet.
Så langt har berre et titals personar fått svar.
Er det raskt nok?
– Eg er heilt sikker på at dei som er råka ikkje føler at det er tilstrekkeleg raskt nok. Vi er i ferd med å bemanne opp no. Vi doblar kapasiteten allereie frå neste veke, seier han.
Frå då av skal 20 tilsette jobbe med saka.
Nancy Gogstad synest det er fælt at så mange står i kø for å få svar.
– Det er eigentleg uhaldbart. Alle skulle jo helst hatt svar i går, men eg skjønar jo at det ikkje er sånn det fungerer, seier ho.