Loga sámegillii.
Denne uka møtes Sametinget og staten i retten på nytt.
Sametinget forsøkte å stanse elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya ved å saksøke staten, men tapte i Oslo tingrett i fjor sommer.
Første dag i ankesaken presenterte Sametinget sitt syn i saken.
– Veldig uenige
Staten ble frifunnet og fikk fullt medhold i Oslo tingrett 3. juli 2025.
Sametinget står fast på at staten skulle ha konsultert med Sametinget i Melkøya-vedtaket.
– Det er vår rett å få være med på slike avgjørelser. Det kan ikke settes i gang konsultasjoner først etter at staten har avgjort en så stor sak. Så vi er veldig uenige, sier sametingspresident Muotka.
Sametingspresident Silje Karine Muotka kaller elektrifiseringen «den største inngrepssaken i samisk historie».
Hun understreker at saken vil ha enorme konsekvenser for det samiske samfunnet.
– Dette er jo en sak som påvirker nåværende og fremtidige generasjoner, og det skaper stor bekymring og usikkerhet for mange samer. Derfor trenger vi å få avklart saken i retten, sier Muotka.
Sveip for å se hovedpunktene fra dommen i Oslo tingrett:
Vil forkaste anken
Advokat Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten sier at første dag i retten har gått som ventet.
– Det har blitt tydelig at saken ikke handler om et ja eller nei til elektrifisering, eller et krav om å stanse byggingen. Det handler om hvorvidt det skal gjøres flere utredninger i saken, og eventuelt en ny vurdering i Energidepartementet, sier Mellingen til NRK.
I sluttinnlegget skriver staten at den vil nedlegge påstand om at anken forkastes. De står fast på at saken er tilstrekkelig utredet og at saksbehandlingen har vært korrekt.
– Staten mener at det er konsultert, og jeg tror ikke man egentlig er uenige om det. Arealinngrepene i reinbeiteområdene, med ledningene som er bygd fra Melkøya til Hyggevann og videre til Skaidi, er det konsultert om. Etter statens syn er det som skulle gjøres, blitt gjort, sier Mellingen.
Kan føre til menneskerettighetsbrudd
Jussprofessor Øyvind Ravna ved UiT ser åpenbare paralleller mellom Melkøya- og Fosen-saken.
– I utgangspunktet er det to forskjellige rettsgrunnlag, men parallellene i en litt større sammenheng er til stede og ganske åpenbare, sier Ravna.
I Fosen-saken ble Norge felt for å ha krenket samenes rett til kulturutøvelse, altså reindrift på Fosen-halvøya. Melkøya-saken er på sin side basert på ILO-konvensjonen og sameloven.
Samtidig ser Ravna at sakene har en felles konflikt:
– Det er klart at begge saker kan lede til behov for så store kraftutbygginger at man ikke skal se bort ifra at det kan lede til menneskerettighetsbrudd, sier Ravna.
Store kostnader
Sametinget ble dømt til å betale 744.000 kroner i sakskostnader. Det kommer i tillegg til de omtrent 6 millioner kronene de har brukt så langt.
Opposisjonen på Sametinget har rettet sterk kritikk mot søksmålet.
I slutten av 2025 konkluderte Sametingets kontrollutvalg med alvorlige avvik i økonomihåndteringen av søksmålet– blant annet overskridelser på 35 prosent, manglende budsjettdekning og fravær av omtale i årsmeldingen.
– Dette er et tillitsbrudd, ikke bare mot Sametinget, men mot det samiske demokratiet.
Det sa John Arne Markussen fra Nordkalottfolket i desember 2025.
Muotka mener at den ressursbruken er helt nødvendig:
– Konsekvensene kommer til å kreve mye energi og kostnader fremover. Og da reiser spørsmålet seg om hvorfor vi ikke skal følge opp saken til høyeste nivå, hvis den er så viktig for oss, påpeker Muotka.
Rettssaken er berammet for fire dager i Borgarting lagmannsrett, 15.–18. september.
Det er ikke kjent når dommen blir avsagt.