– Det er bra, det var dette jeg håpet på. Nå kommer det kanskje ikke til å gå så galt likevel!
Det sier Selma Lie Benjaminsen (17). Hun skal begynne andre året av helse- og oppvekst på Kristen videregående skole i Trondheim.
Benjaminsen har dysleksi og er avhengig av lydbøker. Det er et hjelpemiddel hun bruker for å henge med i fagene på skolen.
Lydbøkene har hun og flere elever med lærevansker på grunnskolen og videregående hatt tilgang til gjennom Statped.
Til høsten skulle Selma miste tilgangen, men nå har Kunnskapsdepartementet ombestemt seg.
Snur i saken
– I mangel av andre gode løsninger har jeg valgt å forlenge ordningen.
Det sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Etter planen skulle bare elever som er blinde eller sterkt svaksynte få låne lydbøkene til skolestart.
Fryktet for karakterene
Benjaminsen fryktet for karakterene sine da hun hørte hun skulle miste lydbøkene.
– Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til de fleste fagene neste år, sa hun før kunnskapsdepartementet snudde i saken.
17-åringen sier lydbøkene er et veldig viktig hjelpemiddel.
– Jeg blir veldig lett sliten av å lese fordi bokstavene hopper, og da må jeg lese setningen på nytt og på nytt før jeg forstår hva som står. Jeg bruker lydbøkene veldig ofte og det har hjulpet meg veldig mye.
Hun sier karakterene hennes har gått opp mye i de fagene hun bruker lydbøker, sammenlignet med fagene på ungdomsskolen hvor hun ikke brukte bøkene.
Var bekymret for konsekvensene
– Dette er kjempegode nyheter!
Det sier Caroline Vigestad Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, når hun får vite at departementet forlenger lydbokordningen.
Hun har vært bekymret for konsekvensene fritaket av lydbøkene ville få for elever med dysleksi.
– Vi vet at det er 10 000 elever som har brukt skolelydboktilbudet som ikke ville hatt andre muligheter til å få tilgang til fagstoffet. Vi er kjempeglade for at departementet velger å snu i denne saken.
Ønsker dialog
Kunnskapsministeren sier lydbøkene fra Statped ikke er et godt nok tilbud til elever med dysleksi eller lesevansker.
Dette er også meningen til Dysleksi Norge.
– Det er mye som kunne vært bedre med lydbøkene fra Statped, men de fungerer som et sikkerhetsnett, sier Solem.
Kunnskapsdepartementet har påpekt at det er kommunene og fylkeskommunene sitt ansvar å sørge for tilpassede læremidler til elevene sine.
Tilbakemeldinger departementet har fått tyder på at fylkene og kommunene ikke er godt nok forberedt på den nye ordningen.
– Risikoen for at elever blir stående uten noe viser seg å være for høy, sier Nordtun.
Hun ønsker å ha dialog med Dysleksi Norge, forlagene, Utdanningsdirektoratet, Statped og representanter fra kommunene for å finne en mer helhetlig og langvarig løsning som sikrer elevene et godt tilbud.
Generalsekretæren er glad for å høre dette og ønsker også dialog.
– Det er en stor avdigitalisering som skjer hos skolen for tiden, så er det veldig viktig at man har en god plan og tydelig politikk på hvordan de elevene som trenger kompenserende hjelp, blir ivaretatt i en sånn ny skolehverdag, sier hun.
Benjaminsen sier hun er glad kunnskapsdepartementet har tenkt seg om.
– Jeg er lettet. Dette vil hjelpe meg å holde opp karakterene mine.