– Det er så deilig. Det er helt fantastisk. Det føles ikke helt virkelig, sier Beatrice Llano etter at medaljen er et faktum.
Hun presterte sitt beste resultat noensinne og lå an til medalje allerede fra første kast.
– Hvis Llano tar medalje i dag, da skal vi danse zorba i kveld. Det lover jeg her og nå, utbrøt NRKs friidrettskommentator Jann Post.
For Beatrice Llanos første kast i sleggeringen i Birmingham havnet på hele 72,88 meter. Da luktet NRK-kommentatorene lunta.
– Vi skal ikke forskuttere noe som helst, men det kan være et medaljeresultat, kommenterte NRKs ekspert Vebjørn Rodal.
Etter det siste kastet kunne hun juble for sin første EM-bronse i sitt første seniormesterskap noensinne.
Og da måtte det bli dans. Senere på kvelden stilte kommentator Jann Post opp sammen med ekspertkommentator Christina Vukicevic, til sin zorba. Lllano flyttet til Hellas i forkant av årets sesong, og trenes av greske Alexandros Papadimitriou.
Silja Kosonen fra Finland vant foran italienske Sara Fantini.
– Du begynner å tro at du ikke er god for mer
Veien til EM-bronse har på ingen måte vært en rett linje for Beatrice Llano. I flere år møtte 28-åringen på motgang.
– Det har vært tungt. Det har vært skikkelig tungt. Du begynner å tro at du ikke er god for mer, men så må man beholde troen på seg selv og jobbe gjennom de tunge dagene.
Llano forteller at hun har gjort flere endringer for å komme seg ut av den tunge tiden.
– Jeg har blant annet tatt grep med treningen, begynt å jobbe med en ernæringsfysiolog og ny teknikk. Jeg har endret veldig mye de siste årene, og nå begynner endelig resultatene å komme fra det.
Selv om årene har vært tøffe, forteller Llano at hun har funnet motivasjon i å vite at det kunne bli bedre.
– Jeg har vært lei meg noen timer og tenkt sånn: «hva kan jeg ta med meg herfra? Hva må jeg endre på?». Jeg tror det er de små tingene som til slutt kom sammen nå.
Hun roser også støtteapparatet og familien sin og forteller hvilken rolle mammaen har spilt i karrieren.
– Masse. Det er hun og resten av familien: søsteren min og faren min. Alle støtter meg veldig når det er tungt. Jeg føler liksom verden utenfor ga meg litt opp, men så har de alltid vært i mitt hjørne sammen med trenerne mine. Det betyr alt, faktisk.
Moren oppløst i tårer: – Det er helt utrolig
Det var en utvilsomt rørt mor som fikk se datteren sin levere varene fra tribunen allerede fra første kast.
– Jeg blir helt på gråten bare av å tenke på det. Vi kunne ikke drømt om bedre, sa Ragnfrid Nedberge Llano, som gråt mange tårer etter datterens kanonåpning.
Senere kunne hun juble for datterens bronse.
– Det er helt utrolig. Noe vi egentlig ikke har turt å drømme om engang, det er bare så fantastisk at hun har klart det.
– Hvordan har veien til bronsemedaljen vært?
– Den har vært tung. Det har vært mange oppturer, men forferdelig mange nedturer. Vi har kjempet sammen i mange år. Hun har gjort en utrolig jobb. Det er så fortjent. Nå kan hun vise de som har mistet troen at hun er der – hun kan det.
Mammaen forteller at datteren flyttet hjemmefra som 18-åring og har reist verden rundt for å bli best mulig.
– Hun tok et valg om å flytte fra venner og familie. Det er ikke bare bare å reise verden rundt. Men hun har lagt igjen så mye arbeid både etter skaden og flyttingen, at det er så godt når hun endelig får uttelling.
Har slitt med det mentale
Selv om Llano har prestert godt på trening oppigjennom, har hun slitt med det mentale i mesterskap, som har gjort det vanskelig å prestere.
– Før har jeg prøvd å tenke at «jeg er ikke nervøs, jeg er ikke nervøs» og så har det tatt litt over.
Nå jobber hun i stedet med å akseptere nervene.
– Adrenalin er jo egentlig veldig bra. Jeg jobber med å finne ut av hvordan jeg skal bruke nervene til noe positivt. For nerver er energi, uansett om det føles ubehagelig eller ikke.
Det må man si at hun klarte under finalen i Birmingham.
Se medaljeseremonien her:
Opplevde skrekkscenario
Så sent som i mai opplevde det norske sleggehåpet en dramatisk hendelse på trening i sin nye «hjemby» Athen.
Lite visste hun da at hun noen måneder senere skulle vinne bronse i EM.