Haakon av Norge

Tolv års skolegang gikk mot slutten. Året var 1992. Det var gått ett år siden han var blitt kronprins etter bestefar kong Olavs død.

Kronprins Haakon skulle snart gå ut dørene på Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo for siste gang.

Det var da det for alvor sank inn. At han ikke bare var Haakon, en av gutta, på terskelen til livet man selv skal stake ut kursen for, men Haakon, kronprins av Norge – en rolle som bærer med seg plikter, tradisjon og forventninger.

I hans indre oppgjør om verneplikten var det personen Haakon – på grensen til pasifist – som møtte tronarvingen, som i egenskap av monark blir øverstkommanderende i Forsvaret.

Haakons personlige, moralske kvaler med å gå inn i en situasjon hvor han i ytterste konsekvens kunne komme til å drepe mennesker, eller kommandere andre til å drepe, rev i ham.

Han valgte likevel befalsskolen etter videregående skole, før tre års utdannelse på Sjøkrigsskolen.

– Om jeg skulle inn i Forsvaret eller ikke, var det første ordentlige valget jeg tok, ikke bare ut fra «her er en stor verden med masse muligheter, og jeg kan velge akkurat hva jeg vil», men hvor jeg tok innover meg tradisjonen jeg sto i, hva jeg skulle gjøre i fremtiden, og at jeg var en del av monarkiet, har han sagt.

Ville bli butikksjef

En sentral del av monarkiet hadde han vært helt siden fødselen.

Den lille prins Haakon Magnus kom til verden 20. juli 1973, som det daværende kronprinsparet Harald og Sonjas yngste barn og prinsesse Märtha Louises lillebror. Med ham var arverekken sikret.

Sonja og Harald var opptatt av å gi barna en så normal oppvekst som mulig. De gikk i offentlige barnehager og skoler.

Men kronprinsbarna var født til et liv i det offentlige søkelyset. For å forberede dem, oppmuntret foreldrene dem til å bli med i en folkedans-gruppe, slik at de kunne få sin første sceneerfaring sammen med andre barn.

Selv en så normal oppvekst som mulig blir imidlertid aldri helt normal for en tronarving. Den lille prinsen gikk, som mange andre barn, på epleslang, men da han skulle kaste epler på noen, var det på gardistene som sto på vakt.

Han ønsket å bli butikksjef, men skulle bli konge av Norge.

I Føyka barnehage i Asker og på Smestad barneskole i Oslo ville han gå med slitte klær og være Haakon, men alle visste at han var arveprinsen.

Han var med de jevnaldrende ungdommene på konfirmantleir, men da konfirmasjonsdagen kom, ble han konfirmert alene i Slottskapellet.

Storesøster prinsesse Märtha Louise fortalte i boken «Haakon – et portrett av kronprinsen som ung mann» at han en gang sa at han kunne ønske han var et fattig gatebarn i Brasil, slik at han kunne bli tatt for den han var.

«Hvordan går det med kronprinsen?»

Det var i politieskortens bil en sen vinterkveld 17. januar 1991 den da 17 år gamle Haakon gikk fra å være prins til kronprins.

Han hadde akkurat kommet frem til den leide hytta i Hemsedal, hvor han skulle stå på ski sammen med noen venner – hans første hyttetur uten voksne.

Da ringte telefonen.

– Faren min ringte meg og sa at bestefar var syk, og at jeg burde komme hjem. Så da dro jeg med en gang. Jeg satt på med politiet. Det var kveld, og det ble etter hvert natt, så jeg sovnet litt i baksetet. Men jeg husker at jeg la merke til at vi kjørte spesielt fort på vei hjemover.

De rakk akkurat ikke frem i tide.

I løpet av bilturen fra Hemsedal til Kongsseteren i Oslo døde kong Olav, Norges konge gjennom 34 år. I samme øyeblikk ble Olavs sønn, Harald, konge, og barnebarnet Haakon ble kronprins.

Politiet som kjørte den nye kronprinsen den kvelden, hadde skrudd av radioen i bilen. De ville ikke at 17-åringen skulle få dødsbudskapet gjennom mediene.

Da han kom frem til Kongsseteren, visste han derfor ikke at kong Olav allerede var død. At han dermed var blitt kronprins, gikk heller ikke opp for ham med en gang.

«Hvordan går det med kronprinsen?» Det var hans far, den ferske kong Harald, som med det spørsmålet gjorde Haakon oppmerksom på det.

– Det gjorde ganske sterkt inntrykk på meg. Da ble det virkelig, har kronprins Haakon sagt.

Bestefar og Jesus

Kledd i sort dress og frakk, med sakte skritt og blikket vendt rett frem, fulgte den unge kronprinsen bestefarens båre til begravelsen.

Et helt folk var i sorg etter å ha mistet folkekongen. For Haakon var det bestefaren han var så glad i, som var gått bort. Han som hadde vært et forbilde for ham.

– Bestefaren min definerte kongerollen for meg da jeg vokste opp. Han var det forbildet jeg håpet jeg skulle bli som. Jeg var veldig glad i bestefaren min og så veldig opp til ham. Han var et menneske man fikk voldsom respekt for, har han sagt.

Tenåringen fant forbilder også utenfor familien.

– Jeg tror nok at Jesus også er et ideal. Det høres litt fremmed ut når jeg sier det, men den måten å være på er et ideal for meg, sa kronprins Haakon da NRK intervjuet ham i forbindelse med 18-årsdagen hans.

– Han er så inkluderende. Han spiser med tollere og syndere og skjøger, som de blir kalt i Bibelen. At man ikke skal være så stueren hele tiden når det gjelder hvem man omgås, men heller forsøke å være stueren i seg selv. Jesus så ikke på dem han møtte, som utskudd eller mindreverdige. Det har jeg stor sans for.

Fra skolestil til statsråd

Det var gått et halvt år etter kong Olavs død da kronprins Haakon fylte 18 år sommeren 1991.

Med løkkeskrift underskrev han med «Haakon» på eden til Stortinget:

«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»

Han fikk 18-årsdagsgave fra regjeringen: Grunnloven og to lærebøker i norsk statsforfatning.

På bursdagen deltok han i statsråd på Slottet for første gang med sin far, kong Harald.

Myndighetsdagen markerte også at han kunne lede statsråd alene om nødvendig og fungere som regent i kongens fravær.

– Jeg følte meg ganske ung da jeg første gang var med i statsråd. Den ene dagen får du kjeft for å levere en stil for sent på gymnaset. Neste dag sitter du i statsrådssalen, sa Haakon.

Hverdagen var full av kontraster, og han syntes fortsatt det var vanskelig å forene kronprinsen med ham som bare var Haakon, han som var på russefest og smugrøykte, hørte på rock, gikk på konserter og var opptatt av sport.

Anonym studenttilværelse – fikk være bare Haakon

Det nære forholdet til storesøster Märtha Louise var til god støtte for den unge kronprinsen i den uvanlige situasjonen.

I en felles pressekonferanse tok de to et oppgjør med norsk presse og retten til å ha et privatliv.

De var lei av spekulative oppslag og å bli fotfulgt. De ønsket å få være mer i fred, å få ha en del av livet hvor de kunne være helt vanlige personer, før de kongelige pliktene kom til å kalle for fullt.

Kronprins Haakon mente medienes tipsordning oppfordret til angiverimentalitet og ba pressen vise større ansvar.

Selv valgte han å dra ut av landet. Han vurderte studier ved universitetet i engelske Oxford, der både far og bestefar hadde studert, men ønsket å dra enda lenger vekk fra Norge.

Valget falt på eliteuniversitetet University of California i Berkeley i USA.

Noe av det første han gjorde der, var å gå på kafé og lese en avis. Bare sitte der, uten at noen la spesielt merke til ham. En fin følelse, beskrev han det som – en rar ting som han egentlig aldri hadde gjort før.

Han kjente ingen da han kom til Berkeley, bodde på internat i International House sammen med flere hundre andre studenter og flyttet deretter i kollektiv.

Han satte pris på mangfoldet i studentmassen og hvordan det ga ham innblikk i flere kulturer og i internasjonale spørsmål.

I Berkeley fikk han være Haakon, med etternavnet Magnus, en helt vanlig student. Kun de nærmeste vennene visste at han var kronprins av Norge.

Han surfet, kjøpte musikk i den lokale platesjappa – det var litt billigere der, påpekte han – han gikk for å være en elendig kokk i bokollektivet, og han hjalp fyllesyke romkompiser dagen derpå.

– Det jeg liker her, er at jeg kan presentere meg som meg selv og se hvordan folk reagerer på meg som person, uten at de har forutinntatte holdninger eller et bilde av meg fra før.

– Det har jeg egentlig ikke kunnet vite før og har alltid lurt på hva som er ekte vennlighet, og hva som skyldes at jeg er kongelig, sa han.

I løpet av de tre årene på det amerikanske universitetet, tok kronprins Haakon en bachelorgrad i statsvitenskap.

Samtidig begynte han så smått prosessen med å forme sin egen gjerning – bruke det rommet han hadde til å sette sitt personlige preg på den kongelige rollen; en rolle han var født og oppdratt til, men som han hadde et stort behov for å føle at han valgte selv.

– Jeg har kommet frem til at hvis jeg skal kunne gjøre en god jobb, og det tror jeg at jeg kan, så må jeg på en måte velge den selv.

– Jeg tror jeg har det som skal til for å fylle den med mening og med de positive tingene som jeg kan bidra med. Hvis jeg ikke hadde trodd at jeg kunne gjøre en god jobb, hadde jeg ikke prøvd, sa Haakon da NRK intervjuet ham ved endt studieopphold i Berkeley.

– Har du på noe tidspunkt tenkt at du har hatt et valg, at du kan hoppe av?

– Ja, det har jeg tenkt. Jeg måtte kanskje ha brutt norsk lov, men jeg hadde vel neppe blitt straffet for det, svarte kronprinsen til NRK og smilte.

Siste eksamen på Berkeley-universitetet ble avlagt, og kronprins Haakon mottok vitnemålet etter tre års studier i pinsen 1999.

Før han forlot USA, fikk kronprinsen spørsmål fra NRK om hva han så etter i et fremtidig valg av livsledsager. Var det spesielle kriterier en kvinne som skulle bli Norges neste dronning, måtte oppfylle?

Nei, svarte kronprinsen. Han betonet at det måtte være rom for prøving og feiling.

– Jeg leter ikke etter en som kan gå rett inn i rollen, og hvor alt er perfekt. Det viktigste er følelsen som oppstår mellom oss.

Så satte han kursen mot Norge, hvor sommerferien sto for døren.

Alenemoren med en utagerende fortid

Cardigans, Kings Of Convenience, Fatboy Slim og Blur. Det var noen av artistene som sto på programmet under Quartfestivalen i Kristiansand i juli 1999.

Kronprins Haakon hadde vært på musikkfestivalen flere tidligere år og var på plass også denne sommeren.

Det var også den jevnaldrende alenemoren Mette-Marit Tjessem Høiby fra Kristiansand. De hadde møttes gjennom felles venner et par år tidligere, men det var sommeren 1999 de for alvor ble kjent.

– Det er jo lett å si at jeg ble sjarmert av øynene eller av smilet... Det var imøtekommenheten hennes. Det fascinerte meg at hun var så til stede.

– Jeg har venner som jeg har et veldig personlig forhold til, som ser meg som den jeg er, og som jeg føler meg trygg sammen med. Denne følelsen fikk jeg veldig fort med Mette-Marit.

At hun hadde en liten sønn, viste ham bare at hun ikke var redd for å ta på seg forpliktelse og ansvar, har han sagt. Det gjorde henne bare mer attraktiv, syntes han.

Da et nytt årtusen startet, presenterte kronprins Haakon sin nye kjæreste for kongeparet.

Kronprinsen inviterte foreldrene hjem til leiligheten sin i Ullevålsveien i Oslo, hvor det unge kjæresteparet bød kongeparet på pasta med tunfisk fra boks og oliven.

Mette-Marit fortalte om oppveksten og om sønnen Marius, som da var nesten tre år.

Da kongeparet like etter det første møtet inviterte kronprinsen og kjæresten til Skaugum, fortalte Mette-Marit om sin fortid med gale beslutninger hun angret på.

Forholdet fikk kongeparets fulle støtte. Dette går vi for, konkluderte kong Harald.

Forholdet ble etter hvert kjent i norsk presse. Det ble holdt krisemøter på Slottet etter en rekke oppslag og spekulasjoner om Mette-Marits fortid.

Det gikk inn på kronprinsen, som til slutt valgte å ta regien selv i et forsøk på å beskytte kjæresten. I hagen på Skaugum tok han imot NRK i mai 2000.

– Ja, jeg har en kjæreste, og hun heter Mette-Marit.

For første gang bekreftet han, som i alle år hadde understreket retten til privatliv, offentlig forholdet til Mette-Marit og fortalte med sine egne ord om kjærestens fortid.

– På begynnelsen av 90-tallet vokste det frem en ungdomskultur i Oslo som vi gjerne refererer til som housemiljøet. Der var det relativt utagerende festing, og dette miljøet var Mette en aktiv del av i den tiden. For henne var det et valg om å slippe kontrollen i gitte situasjoner i miljøet hun var en del av, og det skjedde.

– I dag er situasjonen helt annerledes for henne. Men på grunn av at jeg er kronprins, blir dette slått opp nå. Det er klart det er belastende både for meg og henne og de impliserte, sa Haakon.

– Mye er blitt skrevet allerede, og jeg tror det kommer til å bli skrevet mer om oss, både sant og usant. Men det som er viktig, er at jeg forsøker å gjøre mitt for at dette blir så renhårig og realt som mulig, sa han om hvorfor han nå valgte å snakke om kjæresten.

Oppslagene om Mette-Marits utagerende fortid fortsatte likevel, og mange mente kronprinsen hadde funnet seg et upassende dronningemne i alenemoren.

Det skapte bølger da paret valgte å flytte sammen, selv om de ikke var forlovet.

På Slottet ble redaktørene i de store mediehusene i oktober 2000 kalt inn til et lukket møte. Hensikten fra Slottets side var å forklare dem gangen i hvordan en kongelig forlovelse ville vært, om den skulle komme, for å unngå videre spekulasjoner.

Det ble understreket at Mette-Marit ikke tilhørte noe kriminelt miljø, og at kongeparet hadde full tillit til henne.

Samtidig gikk kronprins Haakon på Utenriksdepartementets aspirantkurs på dagtid. Om ettermiddagene spilte han fotball med Mette-Marits sønn Marius i Frognerparken, eller ikledde seg «duffelcoaten» og gikk på tur med Mette-Marit på St. Hanshaugen i Oslo, mens de drakk kjøpekaffe av pappkrus.

«Kronprinsen viser oss, nesten demonstrativt, at han er et vanlig menneske,» skrev VG.

– En test på om det var plass til meg

Da forlovelsen mellom kronprins Haakon og Mette-Marit ble kunngjort 1. desember 2000, var tilliten til kongehuset synkende.

Kronprinsen følte selv at han satte monarkiet i fare.

– Samtidig var det en test på om det var plass nok til meg i det. Hvis det ikke var det, var det vel ikke en så god idé at jeg skulle ha den plassen heller. Så for meg var det viktig å være ærlig i det, har han sagt.

Før forlovelsen ble offentliggjort, hadde kong Harald innkalt daværende statsminister Jens Stoltenberg til Slottet. Han ville ha statsministerens syn på at kronprinsen ville gifte seg med en kvinne som hadde barn fra før, og som hadde en fortid med utagerende festing.

«Kongen og jeg var skjønt enige om at kronprinsen kom til å gifte seg med den han var glad i, og hvis noen prøvde å nekte ham det, enten det var kongen eller regjeringen, så måtte vi regne med at landet ikke lenger hadde en kronprins,» skrev Stoltenberg i sin selvbiografi.

Et fnisende, forelsket og nyforlovet par tok imot pressekorpset på Slottet.

Mette-Marit viste frem ringen Haakon hadde fridd med – den samme som hans bestefar Olav ga til sin prinsesse Märtha i 1928, og som Haakons far, daværende kronprins Harald, hadde fridd til Sonja Haraldsen med i sin tid.

På spørsmål om hvilke kvaliteter de satte høyest hos hverandre, strøk Haakon forloveden på ryggen og fortalte at det var varmen og inderligheten hos Mette-Marit.

Hun smålo og slet akkurat lenge nok med å få frem ordene til at Haakon utbrøt: «Liker du meg litt også, eller?»

Hun lo enda mer og forsikret om at ja, Haakon var et menneske hun satte veldig høyt og hadde stor respekt for.

– Han er veldig omsorgsfull, det er den kvaliteten jeg setter absolutt høyest. Veldig omsorgsfull, både overfor meg og spesielt overfor Marius.

Men pressen ville ikke bare høre om hvordan kronprinsen hadde gått ned på kne, eller om hvor kjekk Mette-Marit syntes han var. For bak forlovelsen lå en turbulent høst med debatt om Mette-Marits fortid, og om den, og hun, var en belastning for monarkiet.

– Jeg forstår at dette er veldig vanskelig for folk, svarte den kommende kronprinsessen.

– Men det eneste jeg kan si, er at jeg håper i dag at folk kan ta meg for det mennesket jeg er. Og så må jeg nesten bare begynne å se fremover for å kunne utføre en god jobb.

Mer ville hun ikke si. Da.

– Ikke rart jeg er glad i denne jenta

Datoen for bryllupet ble satt til 25. august 2001, og bryllupsforberedelsene gikk sin gang.

Da det kommende brudeparet inviterte til pressekonferanse på Slottet tre dager før bryllupet, trodde de fleste det var for å gi en lite kontroversiell stemningsrapport før den store dagen.

Få visste at Mette-Marit hadde en liten huskelapp gjemt i hånden da hun satte seg foran pressekorpset sammen med sin kommende ektemann.

– Jeg har lyst til å snakke litt om fortiden min, begynte hun.

Hun fortalte om et sterkt ungdomsopprør, hvor det var viktig å leve på tvers av det som var akseptert.

– Det har ført til at jeg har levd ganske utsvevende. Jeg var i et miljø hvor det ble testet, og vi gikk utover grenser. Det har vært en veldig dyrekjøpt erfaring for meg, som har tatt meg lang tid å bearbeide.

– Sånn at det ikke skal være noen tvil om hvor jeg står i dag, vil jeg også si at jeg benytter denne anledningen til å ta avstand fra narkotika. Jeg vet at dette har vært veldig vanskelig for veldig mange. Og det er jeg veldig lei meg for. Det har vært veldig vondt for meg i denne perioden.

Stemmen var nær ved å briste, og øynene ble blanke. Hun så utover journalistene og kameraene.

– Jeg kan dessverre ikke ta de valgene på nytt, uansett hvor mye jeg skulle ønske at jeg kunne det. Men det har ført til noe positivt også. Jeg har gått gjennom en prosess som gjør at jeg nå føler meg mye tryggere og mye sterkere til å gå inn i denne rollen.

– Dette er sider av livet mitt som er av veldig privat karakter, og derfor ber jeg om forståelse for at jeg ikke får flere spørsmål om dette.

Kronprins Haakon grep hånden hennes og strøk henne over kinnet.

– Det er ikke rart jeg er glad i denne jenta, sa han og smilte.

Kongelige fra hele Europa var blant gjestene i Oslo domkirke da kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby gikk sammen opp kirkegulvet for å gi hverandre sitt ja.

– Dere har ikke valgt den minste motstands vei. Men kjærligheten vant, sa biskop Gunnar Stålsett i sin tale under vielsen.

Mette-Marit tørket tårer.

Kronprins Haakon sa han følte seg sterkere med Mette-Marit ved sin side. Han hyllet hennes mot, store hjerte, engasjement – og temperament.

– Jeg tror ikke jeg har vært så adrenalin-sint på noen som på deg. Jeg tror ikke jeg har vært så svak og aldri så sterk som når jeg har vært sammen med deg. Jeg tror ikke jeg har vært så fylt av kjærlighet som sammen med deg, sa han i talen til sin kone og landets nye kronprinsesse.

Sammen tok de fatt på sin felles vei og gjerning, som de ville bygge på en kombinasjon av tradisjon og fornyelse. Da visste de ikke om de store prøvelsene som skulle komme.

Stolt far

Noe av det første de gjorde, var å opprette Kronprinsparets humanitære fond i forbindelse med bryllupet, et fond som på parets bryllupsdag hvert år gir penger til humanitære prosjekter særlig rettet mot barn og unge.

Ett år etter bryllupet flyttet den lille familien – kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og Marius – i 2002 til London, hvor Haakon fullførte utdannelsen med en mastergrad i utviklingsstudier ved London School of Economics and Political Science.

Da de sommeren 2003 flyttet hjem igjen til Norge, var det med en nyhet i bagasjen. Få dager etter hjemkomsten offentliggjorde kronprins Haakon at de ventet barn.

– Vi gleder oss veldig og satser på å gi barnet en så trygg oppvekst som mulig, sa en stolt kronprins.

21. januar 2004 ble tronarvingen, prinsesse Ingrid Alexandra, født på Rikshospitalet i Oslo. Få timer etter fødselen var det en rørt far som møtte pressen.

– Hun er det fineste pikebarnet i hele verden, strålte han.

– Jeg har vært så heldig å få Marius inn i livet, så jeg er blitt vant med å forholde meg til barn. Men selvsagt er det helt spesielt å få et eget barn.

Året etter, i desember 2005, ble kronprinsparet foreldre igjen, da prins Sverre Magnus ble født.

– Å være pappa er fantastisk. Det er jo en kilde til frustrasjon og masse bekymring, men det er samtidig det fineste i livet. Å være sammen med de tre mine er noe av det fineste jeg gjør, sa kronprins Haakon til NRK da han fylte 50 år.

– Hva har kronprinsen tatt med fra egen oppvekst til oppdragelsen av egne barn?

– Det er særlig det å gi dem frihet og rom til å være barn og ungdom. Mest mulig sånn som deres jevnaldrende.

Fylte gatene med kjærlighet da terroren rammet

Rådhusplassen i Oslo og sidegatene rundt var fylt til randen. På gater og torg, i byer og tettsteder over hele landet var mennesker møtt fram med roser og fakler for å minnes de døde og vise omsorg for sårede og pårørende.

Det var gått tre dager siden terroren hadde rammet Norge en regntung ettermiddag 22. juli 2011.

Tre dager med bunnløs sorg og sjokk etter at 77 mennesker ble drept i bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet og i massakren på Utøya.

Kronprins Haakon løftet de hvite rosene han holdt i hånden, opp i været. Han gikk opp på scenen og så utover folkehavet.

– I kveld er gatene fylt av kjærlighet. Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet. Vi har valgt å møte hat med samhold. Vi har valgt å vise hva vi står for.

– Vi kan ikke gjøre det som skjedde, ugjort. Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker. Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene. Vi kan velge å stå sammen. Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg, og det er opp til meg.

Ondskapen hadde rammet Norge. Denne mørke sommeren svarte kongehuset med å være nær.

Sterkt samfunnsengasjement og økende kritikk

Kronprins Haakon fortsatte å forme sin egen kongelige plattform, hvor han kunne få utløp for sitt engasjement.

Et internasjonalt engasjement for store globale spørsmål har han hatt lenge. Så da FN trengte en kongelig frontfigur for sitt utviklingsarbeid, var han lett å be.

Han har reist ut av kongeriket til de som har aller minst for å skape oppmerksomhet om kampen mot ekstrem fattigdom og arbeidet for å berge klima og hav.

I over 20 år har han vært goodwillambassadør for FNs utviklingsprogram (UNDP).

Han gikk tydelig ut mot diskriminering av homofile og mennesker med annen hudfarge og religion, og han ble tildelt «Homofrydprisen».

Den naturglade og sporty kronprinsen, som i alle år hadde vært aktiv både til lands og til sjøs og stått på ski, gått turer, seilet og surfet, engasjerte seg for miljøet. Han plukket plast og talte om hvordan han og kronprinsessen gjennomførte konkrete tiltak for at hjemmet på Skaugum skulle bli mer bærekraftig.

Han var en aktiv deltaker i nettverket Young Global Leaders – et nettverk som springer ut fra World Economic Forum og består av unge ledere under 40 år fra ulike sektorer og verdensdeler.

Som et resultat av dette engasjementet etablerte kronprins Haakon organisasjonen Global Dignity, som skulle fokusere på «alle menneskers rett til et verdig liv» og «jobbe for å skape en global samtale om verdighet og diskutere verdighet med ungdommer».

Global Dignity Day ble arrangert på en rekke norske videregående skoler.

Kronprinsen ble kritisert for å gå for langt og opptre som en politisk aktivist, og for å overskygge allerede etablerte prosjekter, som Operasjon Dagsverk og FN-dagen. I 2016, ti år etter opprettelsen, ble Global Dignity lagt ned i Norge.

Kronprins Haakon ble flere ganger anklaget for å blande roller og for å gå for langt.

I 2010 vakte det sterke reaksjoner da det ble kjent at han hadde sagt ja til å sitte i en gruppe, med blant andre næringslivsledere, som skulle gi daværende næringsminister Trond Giske (Ap) råd om hva Norge bør leve av i fremtiden.

Kronprinsen ble kritisert for å innta en politisk funksjon og for å blande rollene som kongelig og rådgiver. Etter få dager trakk kronprins Haakon seg fra utvalget på grunn av støyen hans deltakelse hadde skapt.

Også Sikt-konferansen, en møteplass for unge ledere og talenter som kronprinsen tok initiativ til å etablere i 2013, er blitt kritisert for å være for politisk. Flere kritikere har ment at kronprinsen bryter med den nøytraliteten som de kongelige skal ha.

– Det har aldri vært en politisk konferanse. Konferansen må sees i sammenheng med de andre tingene vi gjør. Dette er en brikke i det store bildet. Jeg tror på å samle mennesker. Det har vært en måte kongehuset har jobbet på i mange år, svarte kronprins Haakon.

– Ta vare på flokken

Han lo da han ble spurt om han hadde et snev av 50-årskrise da den store dagen nærmet seg sommeren 2023.

– Absolutt!

Han tok imot NRK på kontoret sitt på Slottet. Vegg i vegg hadde kronprinsesse Mette-Marit sitt kontor.

– Hun er et utrolig viktig menneske i livet mitt. Vi går jo sammen og har gjort det nesten halve livet. Jeg er utrolig heldig som har henne på laget. Og jeg synes at på vårt beste er vi et ganske godt team, rett og slett, sa han og smilte.

Da hadde det gått flere år siden kronprinsesse Mette-Marit hadde fortalt at hun hadde fått påvist en kronisk lungesykdom.

Den ble stadig verre og påvirket arbeidskapasiteten i økende grad.

Før jul i 2025 tok kronprinsparet imot NRKs «Året med kongefamilien» og fortalte om en dramatisk utvikling. Det nærmet seg behov for lungetransplantasjon for å redde kronprinsessens liv.

– Livet er jo litt brutalt, sa kronprins Haakon og beskrev en sorgprosess knyttet til konas sykdomsutvikling.

Samme vinter sto Marius Borg Høiby for retten i Oslo tingrett. Tiltalen var omfattende, blant annet voldtekter, vold mot kjærester og nakenfotografering av kvinner uten samtykke.

Høiby nektet straffskyld for de mest alvorlige tiltalepunktene.

Familien valgte å ikke være til stede i retten.

– Marius Borg Høiby er ikke en del av kongehuset, så sånn sett står han fritt. Men vi er glad i ham, selvfølgelig, og han er en viktig del av vår familie, sa kronprins Haakon.

Rettssaken fikk stor oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt – med historier også om skyggesiden ved oppveksten i kronprinsfamilien. Om å ikke finne sin plass, om mediepress, rus og utsvevende liv.

– Når det er mye som skjer på en gang i vår familie nå, har det viktigste for meg de siste dagene vært å ta vare på flokken. Støtte Marius i den situasjonen han står i nå, passe på de andre barna. Og jeg må ta vare på kronprinsessen, sa en preget kronprins Haakon til pressen.

Måtte «hjem til Mette»

For i tillegg sto kronprinsesse Mette-Marit midt i en skandale. Flaut, kalte hun det selv.

En hel verden hadde fått innblikk i hennes vennskap med overgrepsdømte Jeffrey Epstein. En relasjon hun sa angret på.

– Dette var ikke noen hemmelighet mellom oss, selvfølgelig, sa kronprins Haakon.

Han satt ved konas side da hun tok imot NRK hjemme på Skaugum for å svare om vennskapet med Epstein.

– Vi står jo på et fundament. Vi har vært sammen i over 25 år, vi nå. Og da har vi heldigvis kunnet bygge det sånn at vi står støtt sammen. Og når man gifter seg, er det jo for gode og onde dager, sa han.

Folkets tillit til kronprinsessen fikk seg en knekk. Oppslutningen om kongehuset stupte.

Men for kronprinsen var den store krisen helsen til kona.

Hennes forverrede helsetilstand ble synlig for alle. Kronprinsesse Mette-Marit måtte ha pustehjelp og hilse barnetoget sittende på en stol på 17. mai.

Da kronprins Haakon dro på offisielt besøk til Japan et par uker senere, visste han at det sto om livet. Besøket ble kortet ned.

– Jeg synes det er utrolig fint å være i Japan. Men samtidig er det langt hjemmefra. Det er viktig å komme hjem og være sammen med Mette, sa kronprinsen til pressen i Tokyo.

Kronprins Haakon hadde så vidt rukket å komme hjem da beskjeden gikk ut fra Slottet: Kronprinsesse Mette-Marit var satt på liste for lungetransplantasjon.

Legene mente hun var blitt så dårlig at hun trolig bare hadde opptil ett år igjen å leve dersom hun ikke fikk nye lunger.

Det var dramatiske uker for kronprins Haakon og hans nære.

Oslo tingrett dømte Marius Borg Høiby til fire år i fengsel. Høiby anket de mest alvorlige punktene, voldtekter og vold i nær relasjon.

I samme periode gikk kronprinsesse Mette-Marit gjennom lungetransplantasjon på Rikshospitalet i Oslo. Kronprins Haakon var ved hennes side i dagene etter den risikofylte operasjonen og i den skjøre rehabiliteringsfasen.

Og da folket strømmet til Slottsplassen for å feire norske bragder i fotball-VM, kastet kronprins Haakon seg inn i folkefesten.

Valgte kongegjerningen

I en tale dagen før han giftet seg med Mette-Marit, takket kronprins Haakon foreldrene, dronning Sonja og kong Harald, for at de hadde latt ham få albuerom til å finne sitt eget ståsted, for at han ikke ble presset inn i en kongelig boks.

– Takk for at alt ikke var staket ut på forhånd, men at jeg fikk velge selv.

Da kronprins Haakon fylte 50 år i 2023, så han tilbake på mange år som den nærmeste kollegaen til far kong Harald gjennom hele hans kongegjerning.

– En av de tingene som han har vært opptatt av, er å si at man må gjøre ting på sin måte da. At det ikke skal være en kopi av sånn som han gjør det. At jeg må finne min måte å gjøre ting på. Det tenker jeg er en bra lærdom, sa kronprins Haakon.

Som kronprins ble Haakon hyllet av sine kollegaer i Sverige og Danmark som en som hadde inspirert dem, en som hadde gått foran og staket ut en ny og mer moderne kongekurs.

Da han selv fikk spørsmål om han ville ha søkt jobben som tronarving dersom den hadde vært lyst ut, svarte kronprins Haakon:

– Ja, jeg hadde nok det. Det handler hele tiden om: «Har jeg valgt det?». Og det har jeg jo.

Nå er han konge av Norge.

Kilder: NRK, boken «Haakon – et portrett av kronprinsen som ung mann» av Fredrik Wandrup, Store Norske Leksikon, kongehuset.no