– Jeg visste at dette kom til å skje. Det er overraskende at det har tatt så lang tid.
Det sier journalist Denis Zagore i The Barents Observer om at navnet hans nå er satt på den føderale etterlysningslisten i Russland.
Han er også siktet in absentia for å ha samarbeidet med en «uønsket organisasjon» og for brudd på reglene for «utenlandske agenter», ifølge The Barents Observer.
– Selvfølgelig er det ikke hyggelig, men dette vil ikke endre noe på jobben eller livet mitt, sier Zagore til NRK.
Journalisten kommer fra Murmansk, men flyktet til Norge etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
I The Barents Observer fikk han fortsette arbeidet sitt som journalist. Nettavisen dekker nyheter fra nordområdene, spesielt Russland.
En dom i saken han nå er siktet for, kan gi fengselsstraff på syv eller åtte år, ifølge Zagore.
Han er likevel ikke bekymret for sin egen sikkerhet, så lenge han ikke krysser grensen til Russland.
– Jeg forstår at jeg ikke kan dra tilbake til Russland, for jeg vil åpenbart ikke havne i fengsel. At jeg jobber for en uønsket organisasjon, har uansett bare konsekvenser hvis jeg drar tilbake.
Ikke den første
Zagore er den tredje journalisten i The Barents Observer som blir straffeforfulgt i Russland.
Nå står halve redaksjonen på etterlysningslisten til russiske myndigheter, ifølge avisen selv.
Journalistkollega Olesia Krivtsova ble blant annet tidligere i år dømt in absentia til seks års fengsel. Russiske myndigheter anklaget henne for å ha rettferdiggjort terrorisme og svekket omdømmet til den russiske hæren.
– Russiske myndigheter kan ikke forandre livet mitt lenger. De har allerede gjort det én gang, og jeg vil ikke la dem gjøre det igjen, sier Krivtsova.
I 2022 ble hun dømt til husarrest med elektronisk fotlenke i Russland. Men hun klarte å flykte til Litauen og fikk klippet av fotlenken.
Senere kom hun seg til Kirkenes, hvor hun fikk jobben som journalist i The Barents Observer.
I likhet med Zagore føler Krivtsova seg også trygg i Norge.
– Jeg bor i et fritt land, og familien min bor hos meg, så det er ikke noe å være bekymret for, sier hun.
Fortsetter som før
Redaktør Thomas Nilsen er ikke overrasket over at nok en av avisens journalister nå er etterlyst.
– Vi i Barents Observer har blitt vant til at russiske myndigheter setter i gang de tiltakene de mener er nødvendige for å stoppe vår journalistikk. Men det kommer de ikke til å lykkes med, sier han.
The Barents Observer ble erklært uønsket i Russland i 2025.
Ifølge russiske myndigheter sprer nettavisen antirussiske holdninger og oppfordrer til protester i de russiske nordområdene.
Avisen har tidligere blitt blokkert i Russland. Den europeiske menneskerettsdomstolen avgjorde at dette var et brudd på artikkel 10 i den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Siden avisen er erklært uønsket, er det straffbart for russiske borgere i Russland å bli intervjuet av The Barents Observer.
Dette gjør jobben til journalistene vanskeligere, innrømmer Nilsen.
Men redaktøren er ikke bekymret for avisens eksilrussiske journalister så lenge de er i Norge.
– Russisk lovgivning gjelder ikke i Norge. Vi forholder oss til norske lover og regler. Ytringsfrihet og pressefrihet er fundamentale i det norske demokratiet.
Fører en intern krig
Måten Russland bruker rettsstaten for å forfølge meningsmotstandere er en del av statens krigføring, sier Inna Sangadzhieva.
Hun er Russlandkjenner og avdelingssjef for Europa og Sentral-Asia i Helsingforskomiteen.
– Russland fører hybridkrig mot sin egen befolkning ved å forfølge dem som protesterer mot krigen i Ukraina.
Forfølgelsene fungerer også som informasjonskrig og som en advarsel til andre, forklarer Sangadzhieva.
– Journalistene som blir dømt in absentia blir fremstilt som fiender i Russland. Målet er å skremme dem og stoppe deres arbeid, men også å si internt i Russland at folk ikke bør protestere mot det staten driver med.
Sangadzhieva tror Barents Observer kan være ekstra utsatt på grunn av området avisen dekker.
– Nordområdene er strategisk viktig for Russland. Så de som er i Nord-Norge kan bli utsatt for mer oppmerksomhet fra russiske myndigheter, sier hun.