Åtte menn dømt for overgrep mot samme gutt. Dommer:

Ein mann i dress. — Lagdommer og medlem av dommernes mediegruppe, Rune Bård Hansen, mener dommene mot menn i stor ovegrepssak på Vestlandet er for lave. Foto: Håvard Axel Kator / NRK

– I flere tilfeller har overgripere satt seg i bilen, kjørt mange mil, møtt gutten for seksuell omgang, og deretter kjørt hjem igjen.

Det sier Rune Bård Hansen. Han er dommer i lagmannsretten og medlem av dommernes mediegruppe.

– Da har mennene hatt alle muligheter til å besinne seg, rett og slett tenke seg om.

Han har lest alle dommene som har kommet i sakskomplekset til «Kristoffer».

NRK har den siste tiden fortalt historien om den unge mannen fra Vestlandet som har anmeldt tolv menn for seksuelle overgrep som skjedde før han var 16 år.

Nylig ble en åttende mann dømt i sakskomplekset: En lærer fikk fem måneders fengsel etter å ha tilstått overgrep mot Kristoffer.

Her kan du lese hva Kristoffer selv tenker
Og her kan du lese hva NRK fant da vi gikk igjennom politiet sin etterforsking.

De andre sju dømte har fått fengselsstraffer fra seks til 11 måneders fengsel.

Det er altfor lite, mener Kristoffer selv, og hans advokat. Og nå får de altså støtte fra dommer Hansen.

Han uttaler seg på egne vegne.

– Straffene mot alle i sakene om overgrep mot gutten på Vestlandet burde minst ha vært doblet, er hans oppsummering etter å ha lest alle de åtte dommene.

Ung mann med hettegenser — Kristoffer har fortalt sin historie til NRK. Foto: Oskar Rennedal / NRK

– Grov utnytting

De åtte mennene som hittil er dømt, er dømt for brudd på straffeloven §302.

Den sier at det er forbudt å ha seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, og at strafferammen opp til 6 år i fengsel.

Men ingen av de dømte mennene har vært i nærheten av dette nivået. Den første som ble dømt, en tidligere lokalpolitiker, fikk seks måneder i fengsel.

– Hovedproblemet i straffutmålingen i denne saken er nok at aktoratet har lagt seg for lavt fra de første sakene, sier Hansen.

I flere av dommene mot mennene på Vestlandet er det vist til de såkalte lovforarbeidene fra 2009, altså det som blir skrevet før en lov blir vedtatt.

Her står det at normalstraffen for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år der det verken er skjerpende eller formildende omstendigheter, er fengsel i seks måneder.

Det som står i slike lovforarbeid, har som regel stor betydning når noen senere skal dømmes for brudd på den aktuelle loven. Og slik er det blitt i sakene til Kristoffer.

Men Rune Bård Hansen mener domstolene ikke har tatt innover seg alvoret i Kristoffer sine saker.

– Normalstraffenivået fra 2010 er ikke fastsatt med tanke på den grove utnyttingen vi har i sakene her, mener Hansen.

Haugaland og Sunnhordland tingrett. rettssak mot to personar tiltalt for seksuelle overgrep. — Kristoffer ble blant annet utsatt for flere overgrep i bil på forskjellige parkeringsplasser. Foto: Olav Røli

Leder av justiskomiteen: – Totalt urimelig

Også justispolitikere reagerer på straffenivået i dette sakskomplekset.

– Voksne mennesker skal ikke kunne ødelegge en gutts liv og slippe unna med straffer som mest kan måle seg med å ha kjørt for fort, sier Jon Engen-Helgheim (Frp).

Han er leder i justiskomiteen på Stortinget.

Også andre justispolitikerne reagerer på straffene i den store overgrepssaken på Vestlandet.

Den erfarne juristen og tidligere høyesterettsdommeren Magnus Matningsdal har også vært sterkt kritisk til begrepet normalstraff.

Og kritikken ble lyttet til. I fjor ble begrepet normalstraff tatt bort da Stortinget innførte ny straffelov.

Nå skal det i langt større grad gjøres individuelle vurderinger.

Dette kommer fram i et skriftlig spørsmål fra Julie Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsminister Astrid Aas Hansen (Ap).

Under kan du lese hele svaret:

Justis- og beredskapsminister Astrid Aas Hansen (Ap) svarer slik på spørsmål om endring av straffeloven §302:

«Den 1. juli 2025 trådte en rekke endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd i kraft. Endringene fulgte opp flere av Straffelovrådets anbefalinger i NOU 2022: 21. Under lovarbeidet vurderte departementet behovet for endringer av strafferammene og straffenivået for flere seksuallovbrudd. I den forbindelse vurderte departementet også straffenivået for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år etter straffeloven § 302, se Prop. 132 L (2024–2025) punkt 6.6.4.4 side 76. I proposisjonen beskrives Straffelovrådets anbefaling slik:

«Når det gjelder retningslinjene i lovforarbeidene om straffutmålingen ved seksuell omgang med barn under seksuell lavalder, mener rådet at det er vanskelig å forsvare den store forskjellen mellom normalstraffenivået for voldtekt til samleie av barn under 14 år og normalstraffenivået for tilsvarende handlinger mot barn mellom 14 og 16 år, se NOU 2022: 21 punkt 34.4 side 242. For å illustrere ubalansen i straffutmålingen viser rådet til Rt. 2013 side 1211, hvor en ordfører som hadde gjennomført et betydelig antall samleier med et barn under 16 år, fikk utmålt en ubetinget fengselsstraff på 2 år og 3 måneder. Dette tilsvarer litt over halvparten av normalstraffenivået for et enkeltstående samleie med en fornærmet på 13 år og 11 måneder.»

I NOU 2022: 21 punkt 34.4 side 242 fremgår det at rådet anbefaler at lovgiver gir uttrykk for at domstolene bør ha frihet til å fastsette den straff i den enkelte sak som de til enhver tid finner riktig ut fra tilgjengelige og relevante straffutmålingsmomenter. For en nærmere begrunnelse viser rådet til drøftelsene i punkt 28.6, hvor rådet mer generelt gir uttrykk for at de tidligere lovforarbeidenes retningslinjer for straffutmåling i voldtektssaker, i praksis førte til en betydelig innsnevring av rommet for å differensiere straffutmålingen med utgangspunkt i ulike omstendigheter i den enkelte saken. Rådet viser videre til at normalstraffenivåene som var angitt, på samme måte som minstestraffer, var knyttet til subsumsjoner, og ikke til mer detaljerte typetilfeller.

I Prop. 132 L (2024–2025) gikk departementet inn for å gå bort fra normalstraffer for voldtekt angitt i forarbeidene, og at domstolene bør gis anledning til å benytte straffeskalaen i større grad enn tidligere, i begge retninger, se proposisjonen punkt 6.6.4.1 side 73. Også for overtredelser av straffeloven § 302 uttalte departementet at det generelle straffenivået i hovedsak bør videreføres, men at domstolene bør gis større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen enn etter de tidligere føringene om normalstraffenivåer i forarbeidene, se punkt 6.6.4.4 side 76. I proposisjonen samme sted uttalte departementet videre at normalstraffenivået for samleie med barn mellom 14 og 16 år kan lede til urimelige resultater i enkeltsaker, holdt opp mot det høyere normalstraffenivået for samleie med barn under 14 år. Departementet sluttet seg også til en uttalelse fra tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal i artikkelen «Ubalanse i straffenivå ved seksuallovbrudd», Lov og Rett 2021/9 side 519–520, hvor han med utgangspunkt i ovennevnte Rt. 2013 side 1211, kritiserer denne ubalansen i straffenivået. Departementet la til grunn at barnets alder fortsatt bør være et sentralt moment ved straffutmålingen, men at domstolene bør ha frihet til å legge noe mindre vekt på om fornærmede akkurat er over eller under 14 år. Det ble vist til at det å ha seksuell omgang med et barn som nettopp har fylt 14 år, vil kunne være like klanderverdig og skadelig som å ha seksuell omgang med et barn som snart fyller 14 år.

Jeg mener regjeringen i Prop. 132 L (2024–2025) har fulgt opp Straffelovrådets anbefalinger knyttet til straffenivået for overtredelser av straffeloven § 302. Domstolene er gitt et større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen, og kan fastsette en høyere straff dersom de konkrete forholdene i saken tilsier det. Departementets uttalelser i proposisjonen er også fulgt opp av Høyesterett. I to avgjørelser har Høyesterett lagt til grunn at det generelle straffenivået etter straffeloven § 302 er videreført, men at domstolene er gitt et større rom for individuelle vurderinger, og at det etter 1. juli 2025 kan være aktuelt å øke straffen noe dersom konkrete forhold tilsier det, se HR-2025-1727-A avsnitt 29 og HR-2026-713-S avsnitt 31 og 33. I den førstnevnte dommen viser førstvoterende for eksempel til at dersom tiltalte hadde vært betydelig eldre, og forholdet hadde vært begått etter at de aktuelle lovendringene som var foreslått i Prop. 132 L (2024–2025), trådte i kraft, kunne det vært grunn til å vurdere en strengere straff, se avsnitt 41.

I tillegg til de nye føringene om straffenivå i Prop. 132 L (2024–2025), viser jeg til at domstolene kan idømme en strengere straff dersom den seksuelle omgangen også rammes av andre bestemmelser, for eksempel straffeloven § 295 første ledd bokstav c om seksuell utnyttelse av barn i en særlig sårbar situasjon. Dersom overtredelsen av straffeloven § 302 bedømmes som grov, øker strafferammen til fengsel inntil 15 år etter straffeloven § 303. Der den seksuelle omgangen innebærer voldtekt etter straffeloven § 291, anvendes denne bestemmelsen sammen med straffeloven § 302. I så fall vil overtredelsen av § 291 «være styrende for straffutmålingen, og betydningen av om fornærmede er rett over eller rett under 14 år, vil få mindre betydning», se HR-2026-713-S avsnitt 34. Er det ytt eller avtalt vederlag for den seksuelle omgangen, kan bestemmelsen også anvendes sammen med straffeloven § 309 om kjøp av seksuelle tjenester fra mindreårige. I tilfeller der lovbryteren har begått flere straffbare forhold, øker strafferammen vesentlig etter de generelle reglene i straffeloven § 79 bokstav a.»

Kilde: Stortinget

Politiet: Opp til domstolene og politikerne

NRK har bedt politiadvokat Else Saltveit Lokna svare på kritikken.

– Det domstolene som utmåler straff, sier hun.

NRK har kontaktet de aktuelle dommerne. De har enten ikke svart NRK, eller sagt nei til å kommentere dommene.

– Hva tenker dere om seks måneder i fengsel for en voksen mann som er dømt for seksuelle overgrep mot en gutt under 16 år?

– I min rolle skal jeg ikke svare på et slikt spørsmål. Jeg la ned en påstand vi mente var riktig ut fra rettspraksis og de forholdene som var i saken, sier Lokna.

Hun viser til at straffenivået er opp til domstolene, og til syvende og sist politikerne.

At det kom en endring i fjor, har ikke noe å si for Kristoffer sine saker, som skjedde to til tre år tidligere.

– Straffesaker vurderes etter lovverket som gjaldt på tidspunktet handlingene ble begått. Endringen i straffeloven i fjor får derfor ingen betydning for disse sakene. Vi kan ikke svare på hvordan påstanden eventuelt ville sett ut dersom handlingene hadde skjedd etter lovendringen, da dette blir en hypotetisk vurdering, svarer Lokna.

Forsvarerne til de dømte mennene mener domstolene har gitt riktig straff ut fra rettspraksis.

Tinghuset Haugesund, Haugaland og Sunnhordland tingrett. Overgrep mot ung gut. Else Saltveit Lokna, politiadvokat — Politiadvokat Else Saltveit Lokna har vært aktor i flere av sakene. Hun ønsker ikke å kommentere straffenivået, og mener det er opp til domstolene og til syvende og sist politikerne. Foto: Olav Røli / NRK