Terje Aasland
Energiminister Terje Aasland forsvarer norgespris. Foto: Javad Parsa / NTB

Siden oktober i fjor har norske strømkunder kunnet velge norgespris. Ordningen har gitt mange en lavere strømregning.

Men ordningen er omstridt.

Norgespris er klaget inn til ESA. Klagerne mener:

  • Norgespris er en ulovlig statsstøtte.
  • Ordningen øker strømforbruket.

ESA kontrollerer om Norge følger reglene vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen. Hvis statsstøtte er konkurransevridende, er det ulovlig etter EØS-reglene.

I et brev til ESA forsvarer regjeringen ordningen.

– Hovedbudskapet er at vi mener norgespris er i tråd med EØS-avtalen, skriver energiminister Terje Aasland (Ap), til NRK.

– Ikke grunnlag

Klagerne mener at norgespris gjør energisparing mindre lønnsomt. Det fører til økt strømforbruk. De hevder at dette presser opp strømprisene og gir kraftprodusentene store ekstra inntekter. Samtidig har salget av varmepumper og solceller falt.

Dette mener klagerne viser at ordningen er konkurransevridende.

– Regjeringen har gjort en samlet vurdering og mener det ikke er grunnlag for å forvente et vesentlig økt strømforbruk som følge av norgespris. Det lønner seg fortsatt å spare strøm, sier Aasland til NRK.

Etter at norgespris ble innført, har strømforbruket økt sør i Norge, viser tall fra Elhub.

Klagerne viser til at strømforbruket har økt mer blant dem som har valgt norgespris enn blant dem som ikke har ordningen.

– Departementet avviser at norgespris øker strømforbruket. Hva bygger dere dette på?

– Vi har ikke grunnlag til å fastslå at husholdninger med norgespris bruker mer strøm enn de trenger. Denne vinteren var blant de kaldeste på mange år. At folk har brukt mer strøm denne kalde vinteren er derfor ikke overraskende, sier Aasland.

Kan kreve tilbakebetaling

Brevvekslingen mellom ESA og regjeringen har pågått i snart ett år. ESA ønsker ikke å kommentere saken nå.

– ESA er i gang med innledende undersøkelser av klagen og partenes innspill i saken om norgespris, skriver de i en e-post til NRK.

yLJ-5-fm7re3qf1uSY-5UQ
Strømforbruket i Norge har vært høyere i år enn samme periode i 2022, 2023, 2024 og 2025. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

På spørsmål om hvilke konsekvenser det kan få dersom ESA konkluderer med at en slik støtteordning utgjør ulovlig statsstøtte, svarer de på generelt grunnlag:

– Dersom ESA etter en formell undersøkelse konkluderer med at et tiltak er i strid med EØS-avtalen, må vi vurdere om støtten skal kreves tilbakebetalt fra mottakerne.

De legger til:

– I saken om norgespris gjør vi nå innledende undersøkelser basert på klager, og vi kan ikke kommentere utfallet av en slik prosess på nåværende tidspunkt.

Dette er de som i fjor signerte på klagen til ESA (se faktaboks):

Avviser subsidie

I utgangspunktet satte staten av 11,5 milliarder kroner til norgespris i år. Høye strømpriser og økt forbruk gjorde at regjeringen måtte nesten doble summen.

Klagerne til ESA hevder at milliardene i praksis utgjør en ulovlig subsidie.

Regjeringen avviser dette. Energiministeren argumenterer med at ordningen skal trygge husholdningene mot høye og ustabile strømpriser – ikke øke forbruket.

– Subsidier kjennetegnes normalt ved at de har til hensikt å påvirke forbrukernes atferd og stimulere til en bestemt type forbruk, skriver Aasland.

en mann med hånden opp
Norgespris ble presentert i starten av 2025 og innført fra 1. oktober 2025. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Viser brevene at regjeringen er beredt til å bråke med Brussel?

– Nei. Dette er en ordinær prosess mellom norske myndigheter og ESA, hvor ESA på bakgrunn av innsendte klager henter inn informasjon for å kunne vurdere klagernes påstander. ESA og norske myndigheter har en grundig og konstruktiv dialog, svarer Aasland.