Rett etter nyttår gikk flyskolen ved Torp lufthavn i Sandefjord konkurs.
Ved en av Norges klart dyreste utdannelser mistet rundt 40 ansatte jobben og 160 studenter studieplassen sin.
Mange av studentene gikk også på store økonomiske tap etter konkursen fordi de forhåndsbetalte studieavgiften på rundt 250 000 kroner.
Etter konkursen var pengene borte.
Mistanke om bedrageri
Etter konkursen kom det også en svært kritisk rapport fra bostyrer Kåre Jølberg. Så alvorlig mente han det var at han sendte saken til Sør-Øst politidistrikt.
Han kommenterte at det var mistanke om bedrageri.
– Selskapet skulle levert oppbudsbegjæring på et mye tidligere tidspunkt, sa Jølberg til NRK i juni.
Han viste blant annet til at ledelsen ved skolen bevisst holdt tilbake informasjon om den økonomiske krisen ved skolen.
Nå har 60 studenter, med fagforeningen Parat i ryggen, gått til erstatningssak mot deleier Espen Høiby.
– Etter det vi har forstått er det han som i realiteten har foretatt beslutningene, sier Parats advokat Sigurd Kambestad til NRK.
De har også saksøkt mangeåring styreleder og daglig leder, Per Mikael Eriksson.
– På grunnlag av den innberetningen som bostyret har laget, så fant vi det riktig å forfølge den saken, sier Kambestad.
Parat vil ennå ikke gå inn på hvor mye penger de vil kreve i erstatning på vegne av studentene.
Ingen grunn til søksmål
Høiby og Eriksson har tidligere ikke ønsket å uttale seg til NRK om flyskolekonkursen.
De har hyret inn advokat Kristoffer Aasebø for å forsvare dem i erstatningssaken.
– Vi mener at det ikke er grunnlag for å saksøke Espen Høiby i denne saken. Han har aldri hatt styreverv i Pilot Flight Academy, og han har heller ikke representert selskapet overfor studentene, skriver Aasebø, i en kommentar til NRK.
På papiret er Høiby involvert i Pilot Flight Academy på denne måten:
Aasebø mener studentene og Parat fremstiller saken «uriktig» og «unyansert».
– Etter vår oppfatning er det hverken faktisk eller rettslig grunnlag for dette søksmålet, skriver han videre.
Om Erikssons rolle skriver han:
– Han har, i den perioden han var styreleder, handlet basert på informasjon fra administrasjonen og på grunnlag av eiernes løfte om kapitaltilførsel, et løfte som faktisk ble innfridd med tilførsel av til sammen 100 millioner kroner i flere omganger, siste gang så sent som i juli 2025.
Samtidig med erstatningssaken kan det også bli politietterforskning etter konkursen.
Men etter det NRK får opplyst har politiet ennå ikke bestemt seg for hva de skal gjøre videre i saken.
Sjeldent at styret blir personlig holdt ansvarlig
Sverre Magnus Bergslid Salvesen, førsteamanuensis ved institutt for privatrett (UIO), har tidligere sagt til NRK at det ikke er mange eksempler på at et styret holdes økonomisk ansvarlig etter en konkurs i Norge.
– Det finnes eksempler, og kan derfor ikke utelukkes alt ettersom hvilken kunnskap styret har hatt, og hva de har valgt å gjøre på bakgrunn av dette, sa han til NRK i februar.
Om styremedlemmene holdes personlig ansvarlig, kan det i ytterste konsekvens koste dem dyrt.
– Da er de potensielt nødt til å måtte dekke tapene til studentene gjennom personlige midler, sa Salvesen, som understrekte at han uttalte seg på generelt grunnlag.