Spørsmålet islendingene måtte ta stilling til var om de ville gjenoppta forhandlinger om EU-medlemskap eller ikke.
Det er til sammen rundt 270.000 stemmeberettigede på Island.
Når alle stemmene var telt opp var resultatet 52,8 nei og 47,2 prosent ja, melder kringkasterene RUV.
I en pressekonferanse søndag bekrefter statsminister Kristrún Frostadóttir at landet ikke vil gå inn i forhandlinger med EU. Dermed er spørsmålet om islandsk EU-medlemskap lagt dødt.
Lenge hadde ja-siden en ørliten ledelse, men det gikk altså ikke deres vei.
EU: Respekterer Islands valg
António Costa, preisdent for Det europeiske råd, sier via en talsperson at han respekterer den demokratiske prosessen og islendernes valg om å holde seg ute av EU.
– Island forblir en nær alliert av Den europeiske union, fortsetter uttalelsen.
Valglokalene åpnet lørdag klokken 09.00 og stengte klokken 22.00. Det tilsvarer midnatt norsk tid.
Engasjementet er enormt:
Over 60.000 av de 272.000 stemmeberettigede hadde forhåndsstemt allerede før valgdagen. Det er mer enn dobbelt så mange som ved forrige valg
Meningsmålingene de siste dagene har pekt i alle retninger. På én måling leder ja-siden marginalt, på en annen er neisiden foran. Kommentatorer beskrev utfallet som helt åpent i forkant av valget.
En avstemning om å snakke sammen – ikke om medlemskap
Folkeavstemningen kom i stand etter at en koalisjon bestående av partiene Sosialdemokratene, Folkets parti og Gjenreisning vant valget i 2024. De lovte en EU-avstemning senest innen 2027.
Spørsmålet på stemmeseddelen var kort og handlet kun om Island skal gjenoppta forhandlingene om EU-medlemskap.
Det var altså ikke et ja eller nei til selve medlemskapet det var snakk om. Et ja ville bare betydd at forhandlingsdøren skulle åpnes igjen etter at den ble stengt i 2013.
En EU-søknad som ble påbegynt i 2009, ble lagt i skuffen av de konservative i 2015. Da var 27 av 33 såkalte kapitler åpnet og elleve ferdig forhandlet.
Dersom EU og Island til slutt hadde blitt enige om en avtale, måtte den uansett blitt godkjent i en ny folkeavstemning om noen år.
Kunne gitt Norge et EØS-sjokk
I Norge har avstemningen vært fulgt med stor spenning. I dag bygger EØS-avtalen på tre EFTA-land: Norge, Island og Liechtenstein.
Dersom Island skulle blitt EU-medlem,hadde maktbalansen i EØS-avtalen blitt endret drastisk: Norge ville blitt sittende igjen alene på EFTA-siden, ettersom Liechtenstein kun har 40.000 innbyggere.
Utenriksminister Espen Barth Eide advarte i forkant om at dette ville endret styrkeforholdet i EØS-samarbeidet betraktelig.
Kampen om fisken og fellesmarkedet
Debatten har skapt dype splittelser på Island. Ja-siden har argumentert med at EU-medlemskap ville gi tryggere økonomi, billigere varer, lavere renter og full tilgang til det felles europeiske markedet.
Mange pekte også på at Island uansett følger mye av EUs regelverk gjennom EØS-avtalen – men i dag uten å ha en stemme når reglene lages.
Nei-siden har på sin side hatt landets mektige fiskerinæring i ryggen. Skrekkscenarioet for motstanderne var at EUs fiskeripolitikk vil overstyre islandske interesser.
I tillegg har råderetten over egne naturressurser, egen valuta og nasjonal suverenitet stått helt sentralt for neifolket.
Hør siste podkast fra Urix her: