Fargerik Google-logo montert på en bygningsfasade mot en lys himmel.
BØTELAGT: EU har ilagt Google to nye bøter. Foto: Steve Marcus / REUTERS,NTB

EU-kommisjonen har ilagt Google bøter på til sammen 890 millioner euro for brudd på på regelverket om digitale markeder.

Beløpet tilsvarer 10,6 milliarder norske kroner etter dagens kurs

– Dagens beslutning sender et tydelig signal: Vi nøler ikke med å ta i bruk verktøyene våre for å sikre rettferdig konkurranse og nye muligheter i det digitale markedet.

Det sier Henna Virkkunen, EU-kommissær og visepresident for teknologi og sikkerhet, i en pressemelding.

Mener Google jukser med søkeresultatene

– EU-kommisjonen har konkludert med at Google gir sine egne tjenester – inkludert shopping, hoteller, transport og sportsresultater – en fordelaktig behandling fremfor konkurrerende aktører i Google Søk.

Kommisjonen mener Google fremhever sine egne tjenester i søkeresultatene, ved å plassere dem helt øverst med fremhevet design, mens tilsvarende tjenester fra tredjeparter blir skjøvet lenger ned på siden.

Sundar Pichai vinker foran en Google-logo.
Google-sjefen Sundar Pichai møter økende press fra EU. Foto: CAMILLE COHEN / AFP,NTB

– Europeiske forbrukere har rett til å få vite fra app-utviklere hvor de finner de beste tilbudene, selv når appbutikken ikke får sin del av kaken, sier Teresa Ribera, EU-kommissær for konkurransepolitikk.

I tillegg mener kommisjonen at Google hindrer app-utviklere på Google Play i å informere brukerne om billigere kjøpsalternativer andre steder.

– Spesielt trekker kommisjonen frem at Google hindrer app-utviklere i fritt å kommunisere, markedsføre tilbud og inngå avtaler med brukerne i de salgskanalene utviklerne selv ønsker.

Tvangsbøter på 5 prosent av omsetningen

Kommisjonen krever at Google stanser lovbruddene umiddelbart.

Samtidig peker de på at Google allerede har gjort endringer etter dialog med kommisjonen, blant annet i hvordan søkeresultater vises og i reglene for appbutikken.

– Kommisjonen vil overvåke innføringen av disse tiltakene, som vurderes som et vesentlig skritt i retning av å overholde regelverket.

Demonstranter med plakater protesterer mot kunstig intelligens i en bygate.
Det er ikke bare EU som er misfornøyd med Google. Her fra en KI-demonstrasjon mot Google DeepMind, OpenAI og Anthropic i San Francisco tidligere i juli. Foto: KARL MONDON / AFP,NTB

Google har nå 60 dager på seg til å rette seg etter EU-kommisjonens vedtak.

Gjør de ikke det, risikerer selskapet løpende tvangsbøter på inntil 5 prosent av sin globale omsetning.

– Ikke rettferdig konkurranse

– Denne implementeringen av DMA fortsetter å ødelegge produkter folk bruker hver dag, sier Kent Walker, direktør for samfunnskontakt i Google og Alphabet.

Han sier at for å imøtekommer EUs krav, må de fjerne sanntidsfunksjoner som umiddelbar prisinformasjon og demontere sikkerhetstiltak på Google Play.

– Dette er ikke rettferdig konkurranse; det er en forringelse av produktene drevet fram av en liten gruppe egennyttige klagere, der europeiske bedrifter og forbrukere må ta støyten.

Google vurderer nå å anke avgjørelsen om Google Play.

Tidenes største EU-bot

Dette er langt fra de første bøtene Google må ut med.

I juni ble Google ilagt en bot på 4,1 milliarder euro, noe som er den største EU-boten noensinne.

Kommisjonen mente at Google presset telefonprodusenter som brukte Android til å forhåndsinstallere Google-Chrome nettleseren, og dermed utestengte konkurrenter.

Personer holder bilder av unge mennesker utenfor en bygning. To personer omfavner hverandre.
Mødre og advokater feirer utenfor retten etter at Meta og Google i mars ble kjent erstatningsansvarlige for å ha gjort en kvinne avhengig av sosiale medier. Foto: Mike Blake / REUTERS,NTB

I mars ble Google og Meta funnet skyldige i en avhengighetssak. En kvinne i 20-årene anklaget dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sa det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes.

I starten av juli ble teknologigiganten dømt til å betale 14,3 milliarder svenske kroner i erstatning til Pricerunner, et datterselskap av Klarna.

Også her handlet det om at Google favoriserer sine egne tjenester.

– Pricerunner anses å ha lidd skade som følge av at Google i mange år ulovlig har favorisert sin egen prissammenligningstjeneste, heter det i dommen.