«DETTE ER BARE TULL.!! Jeg lever i beste velgående. Jeg rapporterer dette inn», skriver Signe Evjen, Bodø/Glimt-spiller Håkon Evjens mor, i et kommentarfelt på Facebook.
I kommentarfeltet til «Nordlys Post» renner det inn med kondolanser. Innlegget lenker nemlig til en falsk artikkel som skriver at fotballspillerens mor er gått bort.
Ifølge artikkelen har Glimt sendt ut en pressemelding om dødsfallet. Den fastslår også at «Bodø/Glimt-familien er i dyp sorg».
NRK har vært i kontakt med Signe Evjen. Hun er kjent med saken, men ønsker ikke å stille til intervju.
– Det er bra at slik misbruk av internett kommer frem i lyset, og ikke minst at Facebook har et ansvar i saker som dette, sier Andreas Evjen, ektemann til Signe og far til Håkon Evjen.
Bodø/Glimt reagerer sterkt på artikkelen og spredningen av den på Facebook.
Rapportert
– Det er utrolig synd at det lages slike historier som har null rot i virkeligheten, for å profittere på det, sier medieansvarlig i Glimt, Simen Pedersen, til NRK.
– Vi ser at flere tror på deler av budskapet som kommer ut, og vi har derfor rapport både «artikler» og Facebook-sider, legger han til.
På samme nettside er det flere artikler om Bodø/Glimt. Du finner også falske artikler om kronprinsesse Ingrid Alexandras helsesituasjon, prinsesse Märtha Louise som «bryter tausheten» om avdøde Ari Behn, og australsk rugby.
– Slike sider er det bare å styre unna, og vi anbefaler også andre å rapportere det når det blir så åpenlyst fake news som det blir i dette tilfellet. Vi i Bodø/Glimt ønsker ikke å bli assosiert med slikt, sier Pedersen i Glimt.
NRK har også forsøkt å komme i kontakt med de som står bak artikkelen og nettsiden. De har ikke svart på vår henvendelse. Det har heller ikke Facebook-eier Meta.
Vanligere enn du tror
Professor ved UiO og SINTEF Petter Bae Brandtzæg forteller at slike falske nyheter er mer vanlig enn du kanskje skulle tro.
– Generelt ser det ut som om omfanget av falske nyhetssaker vokser raskt, fordi KI gjør slikt innhold svært billig å masseprodusere, forteller Brandtzæg.
Selskapet NewsGuard jobber blant annet med å gjøre det enklere å finne journalistikk publikum kan stole på. De har identifisert over 3000 KI-baserte innholdsfabrikker.
– Men mørketallene er store, sier Brandtzæg.
Så vanlig er det faktisk at Medietilsynet har laget en liste over spørsmål du bør stille deg for å avsløre om en nyhetssak, et bilde eller en video på nettet er falsk eller ekte:
Målet for disse innholdsfabrikkene er først og fremst er å skaffe annonseinntekter fra klikk. Men noen av dem driver også med svindel, ifølge Brandtzæg.
– Falske saker kan lede videre til falske konkurranser, investeringstilbud, innloggingssider og annet. Disse aktørene ønsker gjerne å tappe deg for kortopplysninger og passord. Men noen sprer jo bare slikt også for å trolle, forteller professoren.
Slettmeg.no: Trolig kunstig intelligens
Slettmeg.no ser også en økning i delingen av falske nyheter på sosiale medier.
Artikkelen er trolig fabrikkert med kunstig intelligens og ligger på en utenlandsk nettside, som ikke er redaktørstyrt, ifølge daglig leder i Norsis, Eivind Reiner-Holm, som står bak slettmeg.no.
Dermed er det ikke bare-bare å få fjernet artikkelen fra sosiale medier.
– Det vanskelige her er å få oversikt og finne frem til hvem og hvor det faktisk er lagt ut. Det kan være tidkrevende å finne frem til hvor det ligger. Finner du frem til kilden, tas det ned, men det dukker ofte opp igjen på et annet nettsted.
Han påpeker at delingen på sosiale medier samtidig gjør at folk blir obs på artikkelen og kan rapportere den inn.
– Om innholdet blir fjernet, og hvor lang tid det tar, varierer veldig mellom plattformene. Dokumenter så godt som mulig og inkludert det i rapporten
Motivasjonen bak falske artikler kan være å sverte noen, bygge tillit inn mot en svindel, eller for å skape nysgjerrighet og klikk, forklarer han. Hvordan teksten er skrevet er ofte et rødt flagg.
– Dramatiske, sensasjonelle overskrifter som er laget for å vekke nysgjerrighet, er typisk for denne typen innhold.
– Er du i tvil om siden er ekte, kan du gå direkte til nyhetskanalens nettside i stedet for å gå inn via innlegget i sosiale medier for å sjekke om nyheten ligger der.