– Det er sjokkerende at de fortsetter å tillate dette. Det er bare helt feil. Et bevis på at skognæringa har veldig stor makt, sier Janne Helen Lorentzen, leder i Naturvernforbundet Ytre Helgeland.
Lauvøya på Helgeland har ingen fastboende, noen fritidshus og store arealer for skogbruk.
Øya er et av flere eksempler på steder der sitkagrana har fått spre seg. En tresort miljøforkjempere kaller for «pøbelgrana».
Sitkagran er mye brukt i produksjonen av trevare, blant annet fordi den vokser fort.
Men tresorten, som opprinnelig kommer fra vestlige Nord-Amerika, har en svært høy påvirkning på plantelivet ellers, ifølge Artsdatabanken.
– Sitkagrana sprer seg veldig fort, den vokser tett og kaster mye skygge. Det ødelegger annen vegetasjon og svekker det biologiske mangfoldet, sier Lorentzen.
Artsdatabanken sier blant annet at sitkagran kan ha en negativ effekt på visse fuglearter, og ikke minst forskjellig type vegetasjon.
På Lauvøya i Nordland ble det plantet ut nærmere 100.000 sitkagran på 60-tallet. De er nå hugget ned.
Skogbruksloven krever at man planter nye trær innen tre år etter å ha hugd ned skogen.
Derfor har Helgeland Skogselskap søkt om, og fått tillatelse til, å få plante 70.000 nye trær.
– Store fordeler
Magnar Johnsen forklarer hvorfor:
– Sitkagran har noen store fordeler sammenlignet med for eksempel norsk gran. Blant annet ved at den kan vokse langt ute mot havet. I tillegg krever den omtrent halvparten av arealet norsk gran gjør.
Videre peker Johnsen på at sitkagran binder opp mye CO₂sammenlignet med for eksempel vanlig gran.
Men planting av sitkagran får kritikk flere steder. Ikke bare på Lauvøya, men også på øya Silda i Nordfjord, og ellers langs hele kysten.
Miljødirektoratet innrømmer at tretypen gir utfordringer.
– Problemene er spesielt knyttet til spredning i åpne områder, som kystlynghei og andre semi-naturlige naturtyper, forteller Jo Esten Hafsmo i Miljødirektoratet.
Og samtidig som det blir gitt tillatelser til å plante sitkagran flere steder, gis det også penger til å fjerne den såkalte «pøbelgrana».
Paradokset sitka
Mellom 2013 og 2025 ble det gitt 73 tillatelser til å plante den omstridte tresorten, opplyser direktoratet.
– Det er ikke sjeldent at det klages på et vedtak. Dette tallet representerer derfor endelig utfall i både vedtak i første instans, og der det har vært klaget, sier Jo Esten Hafsmo.
Nøyaktig hvor mye penger som er gitt til fjerning av sitkagran har de ikke tall på. Rett og slett fordi de ikke har en egen tilskuddspost for slike prosjekter.
– Men vi har gitt 1,6 millioner kroner til Statsforvalteren for bekjempelse av sitkagran. Samt 2,3 millioner kroner til et konkret tiltak på en privat øy i Vestland de siste årene, sier Hafsmo.
– Det brukes også en del midler knyttet til verneområder.
Hafsmo sier Miljødirektoratet forstår det kan virke motstridende at de gir tillatelse til planting av sitkagran og på samme tid bevilger penger til bekjempelse av arten.
Men han understreker at det stilles krav til utplantingen.
– Grunneiere som får tillatelse til å plante ut sitkagran og andre utenlandske treslag plikter til å bekjempe all spredning innenfor 100–200 meter fra området som er plantet.
– For seint å gjøre noe med utfordringene
Magnar Johnsen i Helgeland Skogselskap mener det er for seint å reversere utbredelsen av sitkagran.
– Ja, det var en fremmed tresort da den ble innført på 1960-tallet. Men etter så lang tid og så mange føringer, så er det vel ikke en spesielt fremmed art lenger, sier han.
– Når vi først har plantet sitka i et område, må vi enten fortsette med det, eller så gror området igjen. Så forestillingen om at vi får tilbake vår ungdoms grønne dal med noen få løvtrær som blafrer i vinden; den tiden er forbi.
Også Miljødirektoratet mener planting av samme art på plantefeltene er den beste veien å gå.
– Med få unntak gis det nå kun tillatelse til re-planting på arealer hvor det er hugget ned sitkagran, sier Hafsmo i Miljødirektoratet.
Naturvernforbundet har derimot sendt inn klager på fire tillatelser bare på Ytre Helgeland.
– Vi mener at tiden er over for sitkagran, nettopp fordi risikoen er så kjent og konsekvensene er så godt synlige, sier Janne Helen Lorentzen i Naturvernforbundet.
– Vi må få naturen tilbake til slik den var i disse områdene. At Miljødirektoratet sier at utviklinga kan ha kommet så langt at den ikke kan reverseres, er et tydelig signal om at plantingen bør være over.
Men Miljødirektoratet sier det finnes både positive og negative effekter av grantrærne.
– Når vi vurderer tillatelse til planting, sammenligner vi potensielle samfunnsmessige effekter opp mot negative påvirkninger på miljøet. Og det skal sies at sitkagran kan gi bedre økonomi for grunneier, og større positive samfunnseffekter enn norske trær, sier Jon Esten Hafsmo.