For brannvesenet går alarmen ekstra høyt noen ganger. Trang trehusbebyggelse. Eldresenter.
Og rekkehusområder.
De var derfor klar over boligfeltet i Krokstadelva.
Likevel var det «umulig» å stoppe spredningen.
– Brannen i Krokstadelva var svært uvanlig. Vi har nesten ingen sammenlignbare branner, og har heldigvis vært skånet for det i Norge, sier Anders Leonhard Blakseth, fagdirektør i DSB.
Nye endringer
For tre og et halvt år siden begynte det å brenne i et rekkehusområde på Bøler i Oslo.
– Den spredde seg fort til en annen enhet, og så over kryploftene til to andre seksjoner. Det var dramatisk og skjedde veldig fort. Det var så vidt de som bodde der kom seg ut, sier Bjørn Olav Larsen, styreleder i Tyrikollen boligsameie.
Tre boenheter fra rekkehuset, som ble bygd 1959, ble totalskadd.
Siden den gang har man gjort flere tiltak.
– Vi har brannsikret alle kryploftene, og sørget for brannceller. I tillegg er det installert seriekoblede brannvarslere.
Sjelden spredning
Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at rekkehusbranner utgjør 20 prosent av alle branner som sprer seg til mer enn én boenhet.
Samtidig utgjør de kun 5 prosent av alle branner totalt.
– Det er veldig sjelden branner sprer seg utover det vi kaller for startbranncellen, sier Blakseth i DSB.
De siste ti årene har det vært mellom tre og ti rekkehusbranner i året som har spredt seg utover boligen der det begynte. Store branner som sprer seg til flere rekker, er enda sjeldnere.
Blakseth understreker at de ikke vet hvorfor akkurat denne spredde seg så fort og så mye.
– Nå skal vi evaluere hendelsen i Krokstadelva, for å finne ut hvilke brannspredningsmekanismer som har gitt mest bidrag utover tørke og vind, som er helt klart de to åpenbare.
NRK har gjennomgått alle rekkehusbranner som har vært omtalt i media siden 1984. De siste ti årene har det omkommet i snitt omtrent ett menneske i året i rekkehusbrann.
116 boenheter brant ned til grunnen i Krokstadelva, men ingen mennesker ble alvorlig skadd.
«Den perfekte storm»
Brannvesenet har kalt katastrofen i Krokstadelva for en perfekt storm. Det er det flere grunner til:
- Det hadde vært varmt og tørt i flere dager.
- Det blåste mye den ettermiddagen.
- Gatene er smale og husene står tett.
- Området er bratt som en slalåmbakke.
Det eneste som var positivt, var at meldingen om brannen kom 15.35 på ettermiddagen, og ikke midt på natta.
– Vi skjønte at vi hadde fryktelig, fryktelig dårlig tid, sier brigadesjef Kjetil Wetterstad Jensen.
De kunne ikke kjøre inn med brannbilene, på grunn av strålevarmen. De hadde blitt ødelagt. Rundt dem brant det overalt, og flammene «hoppet» fra et sted til et annet.
– Plutselig sto et hus alene og brant oppe i lia, sier Calle Varfjell, vakthavende brannsjef i Drammen.
Kjetil Wetterstad Jensen måtte ta et raskt valg, som kan ha bidratt til at ingen liv gikk tapt i katastrofen.
– Det var åpenbart at det som brant, det fikk vi ikke gjort noe med. Liv og helse kommer alltid først, så vi sikret oss at de husene vi så kom til å brenne ned, skulle brenne ned uten mennesker inni. Vi løp rundt i gatene, ropte og slo inn dører.
Hete helter
Tryggere enn før
På 1990-tallet spredte rekkehusbrannene seg tre ganger så ofte som i dag. Siden da har det blitt strengere regler for brannsikring mellom boenheter i rekkehus. Det betyr at branner i nyere rekkehus i utgangspunktet ikke sprer seg like raskt som i de gamle.
Mange steder har man også oppgradert sikkerheten i eldre rekkehus, selv om det kan være dyrt. For eksempel i sameiet til Bjørn Olav Larsen på Bøler.
– Vi har valgt å ta investeringen, og vi gjorde det på alle rekkehusene med en gang etter denne hendelsen. Og så kan vi diskutere om det kanskje burde vært gjort tidligere.
– Men etterpåklokskap er jo ... det er en eksakt vitenskap.
DSB er tydelige på at folk i utgangspunktet ikke bør føle seg utrygge i rekkehus.
– Absolutt ikke, sier Blakseth.
Når bare pipene står igjen