Det er statsbudsjett-ståhei på Stortinget, men for Malin Morfjord fra Lofoten er det en vanlig onsdag.
43-åringen jobber fulltid som barne- og ungdomsarbeider ved barne- og ungdomsskolen i Svolvær.
I tillegg har hun tatt vakter på restaurant og pub for å spe på inntekten.
Hun ønsker seg derfor skattekutt, billigere matpriser og billigere drivstoff fra regjeringen.
I dag ble det klart at hun får ett av tre ønsker oppfylt. Hun får cirka 100 kroner i skattelette i måneden.
– En hundrelapp blir bare to ekstra pakker melk i måneden. Jeg synes det er dårlig at de ikke prioriterer barnefamilier. Alle har ikke råd til elbil. Samtidig blir matprisene høyere.
– Jeg syns det er utrolig kjipt.
Hun kjenner seg igjen i begrepet «working poor», eller arbeidende fattig.
Begrepet beskriver personer som er i fast eller full jobb, men som likevel ikke tjener nok til å dekke vanlige levekostnader på grunn av dyrtid, høye boligpriser og lavlønnspress.
– Veldig mye er blitt dyrere
Ei gruppe mennesker som særlig Senterpartiet, Rødt, SV og Fremskrittspartiet mener har fått det trangere økonomisk de siste årene.
Det til tross for reallønnsvekst, økning av barnetrygd, kutt i makspris i barnehage og billigere SFO.
– Men jeg opplever ikke at barnefamilier har fått bedre råd. Veldig mye er samtidig blitt dyrere.
Hun viser til økte priser på mat, klær og boliglån som påvirker hennes økonomi i stor grad.
Hun har tatt flere grep for å få endene til møtes økonomisk.
– Vi må droppe ferieturer, kjøpe billigst mulig mat, kjøpe brukte klær og utstyr når det er mulig.
Tenåringsfamilier kommer dårligst ut
For noen år siden gikk Malin Morfjord gjennom et samlivsbrudd. I dag har hun forsørgeransvar for tre jenter i skolealder på 9, 11 og 14 år.
I tillegg har hun to voksne barn.
Hun tjener rundt 500.000 i året før skatt som fagarbeider. I tillegg får hun barnebidrag og utvidet barnetrygd på til sammen rundt 23.000 kroner i måneden.
– Noen dager er kjempeslitsomme. Nå må jeg gå fra den ene jobben til den andre bare for å få ting til å gå rundt. Det går på «eat, move, sleep, repeat». Alt går på repeat. Så det er en tøff situasjon å være i.
Morfjord har vært gjennom to prolapser. Hverdagen med to jobber tar på for 43-åringen.
– Det går litt på helsa òg, med at du må jobbe så mye ekstra. Og det blir lite tid til ungene.
SIFO regner i sine såkalte referansebudsjett at en familie på fire minst bør ha ei samlet inntekt før skatt på rundt 650 000 til 850 000 kroner eller mer i året
– De familiene med bare en inntekt, ser vi er overrepresentert blant de med materielle og sosiale mangler. Som for eksempel penger til kino, fritidsaktiviteter og slikt, sier SIFO-forsker Andreea Alecu ved Oslo Met til NRK.
Hun viser også til at flere av tiltakene som er rettet mot barnefamilier, treffer skjevt.
– Kutt av maksprisen i barnehager treffer kun de med barn i barnehagen. Den treffer ikke gruppen av familien med barn i skolealder.
SIFO-forskeren sier det er familier med tenåringsbarn som har fått den største økningen i sine utgifter.
– Det skaper et økt skille mellom familier med barnehagebarn og familier med barn i skolealder.
Prioriterer fritidsaktiviteter og trening
Fembarnsmora i Lofoten har hele tiden ønsket å prioritere penger til fritidsaktiviteter for barna, tross stram økonomi.
Men opplever at det blir stadig vanskeligere.
– Vi måtte kjøpe turndrakter til jentene nylig for 2500 kroner. De fant vi dessverre ikke brukt.
Samtidig er det viktig for henne at barna får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter som alle andre.
– Barnefar og besteforeldre bidrar slik at det går rundt. Men det er ikke bestandig vi kan delta på alle stevner.
Hun betaler også for å selv kunne trene på treningssenter.
– Jeg mener det er viktig at jeg tar vare på min egen helse.