– Det er ikke noen lett jobb, nei.
Førstebetjent Karl Emil Heiland Amundsen kikker konsentrert ned på noen personlige brev.
Kan papiret inneholde narkotika?
Rusmidler har lenge funnet veien inn bak norske fengselsmurer, men metodene endrer seg i takt med kjemien.
Moderne, syntetiske rusmidler kan være både farge- og luktfrie, noe som gjør dem svært krevende å oppdage for både fengselsansatte og narkotikahunder.
Metoden her går ut på at papirark dyppes direkte i flytende syntetisk stoff. Ved å spise selve papiret oppnår brukeren rus.
– Det vi vet blir brukt i noen tilfeller, er at man dypper brev eller deler av brev i syntetisk stoff og tar det inn i fengselet på den måten, forteller fengselssjef ved Froland fengsel, Rolf Velle.
For å demme opp for kjemibrevene har fengselet nå stanset den fysiske utleveringen av originalbrev til de aller fleste innsatte.
– I praksis gir vi dem en kopi av brevet de har fått, slik at de får innholdet. Originalbrevet får de ved løslatelse.
Stort problem
Eksperter er redd for at det finnes mye narkotika i norske fengsler.
Omtrent 60 prosent av innsatte i norske fengsler oppgir å ha et aktivt rusproblem ved innsettelse, ifølge Helsedirektoratet.
Førstebetjent Karl Emil Heiland Amundsen har ansvar for å stanse strømmen av narkotika til Froland fengsel.
Nå sitter han bøyd over en bunke brev med sterkt ultrafiolett lys.
– Vi åpner alle brev og ser gjennom at det ikke finnes noe der som de innsatte ikke skal ha. Vi ser etter flekker og uregelmessigheter. Det kan være en vanskelig jobb å avdekke ting, absolutt.
– Flere beslag enn i fjor
Det er ikke bare ved Froland fengsel at dette gjøres.
Ved et av Norges største fengsel, Halden fengsel, blir all inn- og utgående post kontrollert før det utleveres.
– Dersom det oppstår mistanke om brudd på regelverket, tas det kopi av brevet som utleveres til den innsatte. Originalbrevet oppbevares da blant den innsattes effekter.
Han forteller at kopiering skjer kun i de tilfellene hvor det foreligger en konkret mistanke som gjør ytterligere kontroll nødvendig, sier fengselsleder Helge Valseth.
Så langt i 2026 har Halden fengsel gjort flere beslag enn på samme tidspunkt i fjor.
– Dette viser at det er viktig å gjennomføre jevnlige og målrettede kontroller for å forebygge innførsel og bruk av rusmidler i kriminalomsorgen.
Målet, sier Valseth, er å opprettholde et trygt og rusfritt miljø, som gir best mulige forutsetninger for rehabilitering og tilbakeføring.
Dette sier noen av de største fengslene i Norge:
Kritisk til kollektiv kontroll
At postgangen kopieres, vekker imidlertid reaksjoner hos A-larm, en bruker- og pårørendeorganisasjon innen rusfeltet.
– Hvis dette medfører at 200 innsatte skal få kopiert brevene sine, syns jeg det høres veldig inngripende ut. Det kan gå ut over personvernet når folk som ikke har noe med rus å gjøre blir mistenkt, sier regionleder Unni Staalesen i A-larm.
Hun understreker at hun ønsker at innsmugling skal stoppes, men mener myndighetene heller bør benytte teknologi eller hundepatruljer enn tiltak som rammer alle.
Hun har jobbet med mange som sier de har ruset seg i fengsel. Det gjør henne oppgitt.
– Ja, jeg blir så oppgitt. For fengselet burde være en ypperlig mulighet for de innsatte til rehabilitering og avrusing.
Fengselssjefen er enig, men mener oppgaven ikke er lett.
– Selv i et høysikkerhetsfengsel er det krevende å holde det helt narkotikafritt, men nå begrenser vi i hvert fall innførselsmetoden med brevene, sier Velle.
Kreative smuglerveier
Kampen mot narkotika i fengslene er sammensatt. Både Velle og Staalesen peker på at smuglermetodene spenner bredt.
Rusmidler blir også forsøkt brakt inn via kroppens hulrom, besøkende, permisjoner, kast over fengselsgjerder og potensielt ved bruk av droner.
For Rolf Velle er begrensing av stoff som finner veien inn bak murene høyt på agendaen.
– Vi vet at innsatte pådrar seg stor gjeld når de har tilgang på rusmidler, fordi dette er noe som de må kjøpe. Rusmidler skaper uro i miljøet, og folk blir vanskeligere å kontrollere. Og så har man potensielle helseskader med stoff som de ikke har kontroll på sjøl.
Staalesen fremhever at kontrolltiltak alene ikke løser det grunnleggende problemet.
– Fengsel alene gjør ikke folk rusfrie. Vi må jobbe mye mer kunnskapsbasert med rehabilitering, samtaler, utdanning og ettervern slik at folk slipper å sone gang etter gang, avslutter Staalesen.