Det har stormet rundt Fifa-president Gianni Infantino – og spesielt den siste uka etter at planen om å selge deler av fotball-VM til private investorer ble kjent.
– Alle forventet Infantino fikk sin fjerde og siste periode som president når det er kongressvalg neste år, men nå er det mer overraskende om han stiller til valg. Han har avslørt hvordan han tenker og jobber, og det var ikke verden klar for, mener NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt.
Selv om Fifa-sjefen til slutt droppet planene etter sterke protester, var blant annet Det europeiske fotballforbundet (Uefa) tydelig på at de har mistet tillit til Infantino. Flere har også uttalt at de tror han nå er ferdig som president.
– Men det er jo ikke slutt før Infantino trekker seg, sier Saltvedt.
Mulige veier videre
Mandag morgen ble det klart at flere nasjoner trekker støtten til Infantinos gjenvalg.
Den engelske storavisen The Times skriver at Infantino trolig må møte i et ekstraordinært møte med Fifa-rådet, og The Telegraph skriver at Uefa vil fremme mistillitsforslag. Da må i så fall 19 av 37 styremedlemmer ønske dette. Der kan han bli bedt om å tre av.
Hvis han ikke går av frivillig, så er en annen mulighet en ekstraordinær Fifa-kongress. Da må 20 prosent av Fifas medlemsland kreve dette, som er 43 forbund. Uefa har 55 forbund og kan dermed utløse en ekstraordinær kongress.
Det tar minst to måneder før den vil avholdes, skriver BBC.
For å fjerne en sittende Fifa-president må da flertallet stemme for dette, altså 106 av 211 land. Uefa har 55 forbund, Afrika 54, Asia 46, Concacaf 35, Oseania 11 og Sør-Amerika (Conmebol) 10.
Valg av ny Fifa-president skjer under kongressen i Rabat i Marokko i mars neste år. Der har alle Fifas 211 medlemsland én stemme hver. Fristen for å melde seg som presidentkandidat er 18. november. Infantino hadde ingen motkandidater da han ble gjenvalgt i 2019 og 2023.
Kandidater til å ta over
De siste dagene har flere medier skrevet om mulige arvtakere, og NRKs sportskommentator sier følgende:
– Lise Klaveness er den mest spennende kandidaten her, rett og slett fordi hun ville komme inn med en etisk troverdighet ingen av de andre kandidatene er i nærheten av, sier Saltvedt.
Han begrunner kandidaturet til den norske fotballpresidenten ytterligere lenger ned i saken.
Andre mulige kandidater som nevnes i store internasjonale medier og som Saltvedt har fanget opp er:
Victor Montagliani (60) – Canada
Fotballpresident i Det nord- og mellomamerikanske fotballforbundet (Concacaf) siden 2016, og visepresident i Fifa. Han har vært involvert i fotball siden ung alder, både som spiller og i ulike lederroller i hjemlandet, og var fotballpresident i Det canadiske fotballforbundet fra 2012–2017. 60-åringen spilte en viktig rolle i å få årets fotball-VM til Canada. Ifølge BBC snakker Montagliani både fransk, italiensk, spansk og engelsk flytende.
– Jeg mener Vittorio Montagliani seiler opp som den med best forutsetninger for å beseire Infantino. Hvis han tør å stille allerede nå. Planen har åpenbart vært å sikte mot 2031, når Infantino uansett måtte ha avløsning, sier Saltvedt.
– Men behovet kan komme mye fortere. Da blir det meget spennende å se om Uefa, AFC og Concacaf kan bli enige om en kandidat innen 18. november. I så fall tror jeg det må være Montagliani, legger NRKs sportskommentator til.
Sjeik Salman bin Ebrahim al-Khalifa (60) – Bahrain
Fotballpresident i Det asiatiske fotballforbundet (AFC) siden 2013 og visepresident i Fifa siden 2018.
Han var fotballpresident i Bahrain fra 2002–2013 etter å ha vært involvert i hjemlig fotball siden 80-tallet. Sjeik Salman er en del av kongefamilien i Bahrain, og stilte til valg som Fifa-president i 2016. Han ble sett på som en favoritt, men ble samtidig blant annet beskyldt for grove menneskerettighetsbrudd i hjemlandet. Infantino vant valget.
– Jeg tror sjeik Salman har hatt sin mulighet. Han stilte mot Infantino i 2016. Han tapte da, ikke minst på grunn av Bahrains omdømme når det gjelder menneskerettigheter. Det har ikke bedret seg så mye at han vil fremstå som en kandidat som vil gi FIFA en modernisering og en endring i retning av større åpenhet rundt beslutningsprosessene, sier Saltvedt, og legger til:
– Det som taler veldig for ham er jo likevel at Asias stemmer kan bli helt avgjørende hvis dette ender i kampvotering.
Nasser al-Khelaifi (52) – Qatar
President i fotballklubben Paris Saint-Germain og styreleder i European Football Clubs (EFC), en interesseorganisasjon som representerer Europas eliteklubber. I tillegg er Al-Khelaifi styreleder i bein Media Group, som eier en rekke sportsrettigheter, og han er medlem av UEFAs eksekutivkomité. Som ung var han selv profesjonell tennisspiller og er president i det qatarske tennisforbundet.
– Nasser al-Khelaifi vil kunne kombinere respekt i Europa med støtte fra andre kontinent, men i og med at Qatars fotballforbund nå allerede har fornyet sin åpne støtte til Infantino etter at denne konflikten foreløpig kulminerte, gjør det ham uaktuell på kort sikt, mener Saltvedt.
Fotballekspert Lars Tjærnås peker på al-Khelaifi som den mest aktuelle kandidaten.
– Jeg tror ikke det blir en ny europeisk sjef. For ganske mange tror jeg Europa blir sett på som den litt rike overmakten som har fått sine folk til jobben over flere perioder. Derfor tror jeg de må finne en ikke-europeer, men som Europa kan akseptere. Da tror jeg al-Khelaifi kan være et reelt alternativ som en som har en fot og bakgrunn i flere leirer og kan være akseptert av et flertall, vurderer Tjærnås
Lise Klaveness (45) – Norge
President i Norges Fotballforbund siden 2022. Fra 1997 -2011 var hun profesjonell fotballspiller og har 73 A-landskamper. Klaveness er utdannet jurist og har i tillegg til jobb som advokat vært fotballekspert i NRK. Hun har også vært direktør for elitefotballen i NFF. Som president ble hun lagt merke til både i inn- og utland da hun tok et kraftig oppgjør med Fifa i forbindelse med tildelingen av fotball-VM til Qatar, og hun er kjent for å være opptatt av menneskerettigheter og like muligheter for alle. – Det ville vært en enorm anerkjennelse av den jobben som hun og NFF har gjort for å nå frem med endringer i Fifas prosesser. Faren er at hun er for mye av en Bernie Sanders i et eventuelt presidentrace. Med det mener jeg at alle vet egentlig at hun er den mest rettskafne og hederlige kandidaten, men at det er ikke nok i seg selv, sier Saltvedt.
Han frykter det spiller negativt inn at hun er europeisk og kvinne.
Den anerkjente journalisten Henry Winter har nevnt Klaveness i et innlegg på X, der han har over en million følgere. Det samme har sportskommentatoren Nick Harris, med over 147.000 følgere, gjort.
Aleksander Ceferin (58) – Slovenia
President i Uefa fra 2016 etter å ha vært visepresident siden 2011. Han ble gjenvalgt både i 2019 og 2023, og har annonsert at han gir seg når presidentperioden går ut i 2027. Fra 2011 til 2016 var han president i Det slovenske fotballforbundet.
Ceferin er utdannet advokat og jobbet i familieselskapet som spesialiserte seg i å representere idrettsutøvere og sportsklubber.
– Ceferin vil mer enn noen andre symbolisere en hard og grisk europeisk hånd om makten. Vel er Infantino selv også fra vår verdensdel, men han har mest av alt distansert seg fra sin opprinnelse. Det mange mindre nasjoner frykter er en retur til en total dominans, ikke minst økonomisk, av fotballstormaktene på det europeiske kontinent, påpeker NRKs sportskommentator.
Mattias Grafström (45) – Sverige
Generalsekretær i Fifa siden 2024. Han har vært ansatt i Fifa siden 2016, og jobbet seg opp til rollen som generalsekretær gjennom flere lederjobber i organisasjonen.
– Han mener jeg er for tett på makten. Det er mulig den svenskættede generalsekretæren har en Gorbatsjov i seg, altså at han er en som kommer ut som en reformator når han først får sjansen, men tror ikke mange nok vil ta sjansen på at han ikke er Infantinos kronprins mer enn noe annet, spår Saltvedt.
NFF: – Hypotetisk
NRK har via kommunikasjonsdirektør Ragnhild Ask Connell i NFF spurt hvordan Klaveness vil stille seg dersom hun blir spurt om å stille som kandidat.
Dette er svaret:
«Vi registrerer at Lises navn trekkes frem internasjonalt. Vi oppfatter først og fremst dette som en del av den større diskusjonen som nå pågår om styringen av internasjonal fotball og behovet for åpenhet, demokratiske prosesser og ansvarlig lederskap – spørsmål Lise og NFF har vært tydelige på over tid.»
«Akkurat nå er det nettopp disse sakene vi er opptatt av. Vi står midt i håndteringen av det vi mener er et alvorlig bunnpunkt for styringen av FIFA. Et hypotetisk presidentkandidatur er ikke en diskusjon vi har hatt i NFF på nåværende tidspunkt.»