Han lærte blant annet jaktmetoder som etterligning av dyrelyder for å tilkalle byttet.
Det var også viktig for kongen at besøket skulle være helt privat.
Kong Harald var beskytter for flere natur- og naturvernorganisasjoner.
I nyttårstalen 2023 fortalte han at han delte uroen rundt klimaendringer med mange.
Men Amazonasturen i landsbyen Demini var i utgangspunktet strengt hemmelig.
– Det betyr at det ble planlagt i hemmelighet. Knapt noen i Norge eller Brasil visste om det. Hvis ikke, hadde det vært journalister og ting overalt, sier Lars Løvold, som er tidligere leder i Regnskogsfondet.
Det var han som inviterte kong Harald til Amazonas.
– Det er veldig mange inntrykk. Det første døgnet gikk med til å fordøye noe av det. Det gjorde det vel også for de som var her. For da var det ingen som turde å komme bort, men det ga seg etter et døgn, sa kong Harald i et intervju med Regnskogfondet i Amazonas den gang.
Yanomamiene, og landsbyen de besøkte ligger helt utenfor allfarvei.
– Vi måtte fly i ettmotors, lite fly til en ruglete gressmatte i skogen, sier Lars Løvold etter at kong Harald gikk bort, til NRK.
Sirkelrundt kjempehus
Kongen brukte den gang litt stokk. De måtte gå i tre kvarter.
Så kom de til et svært sirkelrundt hus, med en 80 meter åpen plass i midten. Det var et sirkelrundt hus bygget av palmeblader. Og her bodde hele lokalsamfunnet.
Kongen hadde overhørt livlegen, som mente dette var for risikabelt.
Han mente kongen måtte ta med feltseng, mat osv., så han ikke ble dårlig.
Men kongen sa:
– Jeg vil oppleve hvordan de hadde det, leve som dem. Jeg tror ingen statsoverhoder har tilbrakt fire døgn i hengekøye i et storhus med jordgulv. Der folk ligger tett i tett. Med familiegrupper rundt og bål, sier Løvold til NRK.
Sov i hengekøye
Kongen hadde aldri sovet i hengekøye inntil da. Han lærte å sove diagonalt da.
Han sa det virkelig var en god søvn. Han hadde vondt i ryggen, men det merket han ikke i hengekøyen.
– Han observerte folk. Jeg tror det er den enkleste mannen å ha med under primitive forhold. Hverdagslivet er offisielt og på slott. Her var det omvendt, forklarer Løvold.
Kongen så hvor fornøyd folk var. Høydepunktet var da han ble med jegerne i skogen.
Han fikk se og høre det fantastiske registeret av plystrelyder de kan gjøre med strå.
Lederen for urfolket tok ham også med ut på åkeren for å vise hvordan de fanger fisk.
De fisker ikke med krok, men skyter dem med pil, og må korrigere for brytningen i vannet.
Nesten ikke barneskrik
Han fortalte også at barna høres nesten ikke gråtende. De hadde det helt fritt og løp rundt.
Det er ganske annerledes enn en norsk barnehage med hyl og skrik og sånn.
Regnskogsfondet har hatt med politikere i felten, men de har hatt veldig dårlig tid. Kanskje har de klart å overbevise dem til en overnatting.
Kongen var veldig opptatt av urfolks rolle i å forsvare regnskogen.
Regnskogsfondet og kongen så over kart over avskogingen i Brasil. Der var det klart at de store urfolksterritoriene er nesten uten avskoging, mens der de «hvite» moderne menneskene bor, der ødelegges skogen mer.
– Det er jo lite igjen av den, for å si det sånn. Det er absolutt under press. Og de lungene som står igjen er i indianer reservatene, sa kongen i intervjuet med Regnskogfondet i Demini.
