Anders Rotevatn hadde akkurat passert 40 år.
Etter flere år som fotballspiller i eliteserien og trening nesten hver dag, var småbarnsfaren i god form.
Men plutselig begynte hendene å bevege seg ukontrollert, mens han løp.
Han måtte bruke den andre hånden for å stoppe bevegelsen.
Noe måtte være galt.
Flere legebesøk og undersøkelser senere fikk han beskjeden.
– Jeg husker det veldig godt. Jeg kom til nevrologen og så satte vi oss ned. Han sa bare: «Jeg beklager å måtte si det, men du har jo fått parkinson».
Anders visste ikke noe særlig om sykdommen som rammer bevegelsessenteret i hjernen og er den mest økende hjernesykdommen i verden.
Om lag 13 tusen nordmenn lever med parkinson ifølge en rapport fra analyseselskapet Menon Economics.
– Jeg skjønte på nevrologen at det ikke var noen hyggelig beskjed. Etter hvert så blir det jo et slag i trynet, og man må stille litt om oppi hodet.
Ble veldig dårlig
Parkinson rammer ofte personer midt i livet, sier nevrolog Mathias Toft ved Oslo universitetssykehus.
Det er flest menn som får sykdommen. Han sier at omlag 60 prosent av de som er syke er menn og 40 prosent kvinner.
– Vi vet at årsaken til parkinson hos noen få kan ha med arv å gjøre. Men hos de aller fleste så er det ikke noen arvelige faktorer.
Anders vet ikke hvorfor han fikk sykdommen i en alder av 41 år.
– Det er det ingen som vet. Det bare er sånn. Det er ingen leger som har klart å si det.
I løpet av de tre neste årene etter at diagnosen ble stilt gikk han på medisiner for å roe ned de ukontrollerte bevegelsene, men medisinene mistet mer og mer effekt.
– Jeg fikk veldig trege bevegelser og problemer med å gå ordentlig.
Livet ble svært vanskelig både for Anders og familien, da medisinene nesten sluttet å virke.
– Jeg måtte ta medisin annenhver time. Jeg var kanskje i fin form i én time, og så gikk medisinen ut av kroppen. Og da fungerte jeg veldig dårlig. Slik gikk det slag i slag gjennom hele døgnet.
Snart skulle noe redde ham.
Stadig flere får Parkinsons sykdom
Ifølge en rapport skrevet av analyseselskapet Menon Economics i 2024 koster sykdommen samfunnet 28 milliarder kroner i året.
Hvert år blir det flere mennesker som rammes av sykdommen over hele verden, sier Toft.
Internasjonale studier publisert i The Lancet viser at det er langt flere som får Parkinsons sykdom fra 1980 og frem til i dag, uten at noen vet hvorfor.
Også i Norge er utviklingen den samme.
– Det blir flere eldre, og da blir det automatisk flere som har parkinson. Og så er behandlingen blitt bedre, sånn at mange lever lenger med sykdommen i dag enn tidligere. Men i tillegg er det en økning i nye tilfeller, tyder forskningen på.
Tall NRK har fått fra Folkehelseinstituttet viser at det i fjor var 1828 nye personer som fikk parkinson. Antallet har økt de siste 10 årene.
Nevrolog Mathias Toft sier sykdommen rammer en gruppe hjerneceller i bevegelsessenteret i hjernen og utsletter dem.
– I og med at kjerneproblemet som alle har, er langsomme bevegelser, så påvirker jo det ofte hverdagen. At man kanskje går langsommere, får dårligere finmotorikk og det blir vanskelig å skrive, kneppe knapper og lage mat.
Men sykdommen utvikler seg ulikt fra person til person.
– Jeg har pasienter som snart er 90 år, og hvor parkinson ikke har vært noe hovedproblem. Og så er det noen som får alvorlige symptomer i 60-årene. Så her er det et stort spenn.
Forsker på miljøfaktorer
Det er mange som lever med sykdommen som aldri får svar på hvorfor akkurat de fikk den, sier Toft.
Siden arv er en lite sannsynlig faktor må det være andre ting.
Han sier de lurer på om det er miljøfaktorer kan være årsaken.
– Men vi har jo ikke klart å finne ut hvilke miljøfaktorer som disponerer for parkinson og sykdom. Man kan jo lure på om det er noe i tiden, er det noe i miljøet, er det noe som er annerledes nå enn tidligere, når det er en økning i tilfeller av sykdommen?
En nederlandsk studie som nylig er publisert i The Lancet viser at det i noen områder i det lille landet er flere syke enn andre i andre deler, sier Toft.
– Nederland har gode data fra helsevesenet, så er det sånn at i noen områder er det dobbelt så mange personer som får Parkinsons sykdom, som i andre områder.
Han sier de prøvde å se om områdene har noe spesielt ved seg. Om det var sosioøkonomiske faktorer som var annerledes i de områdene.
– Men de så ikke ut som at de områdene pekte seg noe spesielt ut.
Operasjonen ble redningen
Etter flere år med en sykdom var Anders helt overmannet av ukontrollerte bevegelser, stivhet og langsomhet.
Medisinene hadde sluttet å virke, men det fantes en løsning.
Det finnes en operasjon et fåtall med Parkinsons sykdom får.
I 2025 var det 63 personer som fikk den, året før var det 51, skriver Norsk Parkinsonforbund til NRK.
Operasjonen skulle bli redningen for Anders.
Nevrolog Toft forteller at man opererer inn tynne elektroder i hjernen.
Elektrodene sender strøm inn i hjernen og gjør at bevegelsene blir mer normale.
– Jeg var motivert for operasjon og veldig glad for at jeg ble godkjent for operasjon. Det var en mulighet til å få livet i gave på nytt og gjorde det til en "no brainer".
Denne bevegelsen kunne ikke Anders gjøre før operasjonen:
Da Anders skulle prøve elektrodene for første gang, forteller han om en enorm forskjell.
– Da gikk jeg veldig subbende og med veldig dårlig gange inn på legekontoret. Og etter et par minutter, etter å ha fått strøm, så kunne jeg gå nesten normalt ut fra legekontoret.
Vi spør nevrolog Toft hvorfor flere ikke kan få denne operasjonen.
– Det er jo ikke nødvendig å gjøre en hjerneoperasjon hvis man har god effekt av medisiner. Så det er først og fremst der hvor medisinene har kortvarig effekt. Hvis sykdommen har kommet langt og medisiner har dårlig effekt, da vil heller ikke operasjonen hjelpe så godt. Så dette er en behandling for en litt mindre gruppe personer, sier han.
Trening er viktig
Det er halvannet år siden Anders ble operert og i dag lever han godt med sykdommen.
– Nå går det fint og jeg er med på alle aktiviteter med familien. Det er noe helt annet nå. Nå tar jeg nesten ikke medisiner heller. Det er natt og dag.
Han sier det er viktig for alle med Parkinsons sykdom å holde seg i aktivitet.
– Jeg vil si: Opp med hodet. Det er ikke noe dødsdom. Det går fint å leve med parkinson i mange, mange år. Så bruk kroppen og prøv å trene hvis mulig. Trening har jeg erfart at er viktig. Det gir mer energi og bedre funksjonsnivå.