I en mørk kjeller i Finnmark skinner blått lys i ansiktet til to soldater foran hver sin skjerm.
Den ene styrer en drone over terrenget på Porsangmoen, mens den andre angir retningen. Oppdraget er å finne mål og gi et tydelig beslutningsgrunnlag for resten av den militære avdelingen.
– Vi støtter de andre enhetene ved å gi dem situasjonsforståelse gjennom å fly droner, sier troppssjef Erik Frisell Krattum.
24-åringen forteller at det ikke er tilfeldig at troppen hans er under bakken.
– Det er en konkret erfaring fra Ukraina. Man kamuflerer seg i større grad og oppnår samtidig bedre dekning enn i et upansret kjøretøy.
Oppgaven hans blir stadig viktigere i Forsvaret.
– Det er et fagfelt i rivende utvikling. Vi ser hvordan droner har påvirket og endret krigen i Ukraina. Dermed må vi også følge med på utviklingen og sørge for at vi har den kunnskapen her i Norge, sier han.
Faren for konflikt mellom Russland og Nato har økt, og soldatene på Porsangmoen befinner seg bare 20 mil – i luftlinje – fra grensa i øst.
Regjeringen ruster opp med en egen dronestrategi og har nylig foreslått 100 millioner kroner til et nytt droneprogram for neste år.
Ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik er droneforsvar allerede etablert rundt flere av Norges viktigste baser, men skal bygges videre ut som et helhetlig vern mot både droner, missiler og bakkestyrker.
Erfaringer fra slagmarken
Krigen i Ukraina har vist hvordan droner har endret den moderne slagmarken. De brukes ikke lenger bare til overvåking, men til logistikk og direkte angrep.
Tidligere i år inngikk Norge en avtale med Ukraina om et tettere samarbeid på dronefeltet. Lærdommene derfra tas inn i det norske forsvaret.
Men det er ikke sikkert at erfaringene kan overføres direkte. Det forteller nestkommanderende i Finnmarksbrigaden, Ronny Bratli.
– De må tilpasses til vårt oppdrag og vår trusselsituasjon. Her i Finnmark ønsker vi å være helt fremst på denne utviklingen.
Krevende værforhold
Regjeringens dronestrategi peker på flere utfordringer. Blant annet er mange av dagens dronesystemer ikke laget for norsk klima og krevende værforhold.
Særlig luftbårne droner er utsatt: Ising på vinger og propeller kan føre til tap av farkoster, mens vind kan kutte rekkevidde. På vinterstid i nord er den operative tilgjengeligheten for små droner anslått til 40–60 prosent.
Derfor er det viktig for Hæren å teste utstyret der styrkene faktisk skal slåss. For soldatene på Porsangmoen er 30 kuldegrader ikke uvanlig om vinteren.
– Det arktiske klimaet er en stor faktor. Det har alt å si at dette blir utviklet ute i avdelingen her, sier Bratli.
Ny teknologi i sikte
Droner er ikke nytt for det norske forsvaret, men det har blitt langt flere droner og mange dronetyper er kommet til.
Under øvelsen på Porsangmoen bruker troppen til Krattum primært to typer: en som ligner et modellfly, og en multirotordrone.
Begge brukes for å oppdage mål på bakken og få oversikt.
Troppssjefen merker godt at droner tas i bruk i stadig større grad, men peker på tempoet:
– Det tar fortsatt tid å anskaffe materiellet.
Teknologien som skal fases inn, favner langt bredere enn overvåking.
Det gjelder alt fra angrepsdroner og førerløse bakkekjøretøy som kan frakte utstyr eller sårede, til droner som opererer i 15.000 meters høyde og undervannsfarkoster som kan dykke ned til 6.000 meter.
I høst viste Hæren fram noe av det som rulles ut – og hva som er i vente:
– Vi har dårlig tid
Eskadronsjef Jan Fredrik Berggrav, som leder øvelsen på Porsangmoen, skulle gjerne sett flere systemer lengst nord allerede.
– Jobben vår er å være utålmodige, og vi er utålmodige. Det er helt åpenbart at vi har dårlig tid. Motstanderen vår har drevet med dette i krig i mange år nå, så vi må få opp tempoet, sier han og legger til:
– Men det jobbes hardt for å få tempoet opp, det gjør det.
Han minner om at mange droner er ren forbruksvare:
– Vi må prøve og feile oss fram på hva som funker. Jeg tror det er en sunn og fin tilnærming å ha, at man faktisk må tørre å kjøpe inn.
Mengden av droner krever samtidig nye rutiner i felt:
– Truslene er blitt mye høyere, så vi må tenke langt mer skjul og spredning enn før.
Under øvelsen i Finnmark lar han derfor dronetroppen operere bevisst for begge sider.
– På den måten blir alle styrkene våre vant til at man hele tiden må se mot himmelen.
Droner er ikke løsninga alene
Selv om Forsvaret satser på ubemannet teknologi, er beskjeden klar:
– Droner er ikke hele løsninga. Vi er nødt til ha begge deler, det ser vi også fra Ukraina. Hvis Ukraina bare satsa på droner, ville det ikke vært noe Ukraina i dag.
Det sier sjef for den norske Hæren, John Olav Fuglem
Han peker på betydningen av det konvensjonelle, slik som minefelt og hinder, stridsvogn og artilleri.
– Men de som klarer å utnytte det i kombinasjon med den nye teknologien – blant annet droner og ubemanna kjøretøy – vil være de som lykkes best. Russland gjør nøyaktig det samme, sier Fuglem.
Nede i kjelleren på øvingsfeltet på Porsangmoen følger soldatene nøye med på skjermene og finner mål.
Troppssjef Krattum er ikke i tvil om hva oppdraget handler om:
– Det er viktig at vi holder tritt med utviklingen, så vi fortsetter å holde oss relevante og er en troverdig motstander for vår fiende.
