Finnmarkssykehuset har fått beskjed om å bygge opp beredskapen i tilfelle det oppstår store kriser som følge av eksempelvis klimaendringer – eller krig.
Direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope, har tidligere lettet på sløret om møtene med forsvaret.
– Til tross for at jeg har en relativt lang militær utdanning, så var det ganske skjellsettende å være med på de møtene, sa Hope i et styremøte tidligere i år.
Opprustingen de har fått ordre om å gå i gang med, må de gjennomføre uten at de har fått en eneste krone ekstra fra staten.
– Det er krevende. Men vi er nødt til å løse de oppdragene vi er gitt med det vi har, sier beredskapssjef i Finnmarkssykehuset, Reidar Krogstad.
Krogstad jobbet 20 år i Forsvaret, og noen år i tolletaten, før han ble ansatt som beredskapssjef i Finnmarkssykehuset i år.
Han sier arbeidet er påbegynt. Blant annet viser han til at de er i gang med å sikre at sykehusene i Finnmark har nok medisinsk utstyr, og ikke minst vann og strøm, tilgjengelig.
– Sykehusene bruker mye vann, og vi skal som alle andre kunne være selvforsynte i syv dager dersom det skulle oppstå en krisesituasjon, sier Krogstad.
Innsparinger og kutt
Beredskapssjefen sier at de øker kompetansen på krigskirurgi, samtidig som de øker bevisstheten til de ansatte for hva det vil si å være i beredskap.
– De som jobber med hverdagsberedskap er utrolig dyktige. Det viktige blir å få ansatte til å skjønne hvordan de viderefører den beredskapen inn i krig og krise, hvis det blir nødvendig, sier Krogstad.
Finnmarkssykehuset har vært gjennom en tøff økonomisk omstilling de siste årene. For neste år skal det spares ytterligere 100 millioner kroner.
Stillinger og senger på både intensiv og medisinsk sengepost er redusert. Ansatte og tillitsvalgte har ropt varsku for hvordan dette kan ramme pasientene.
I tillegg er sykefraværet fortsatt høyt.
Til tross for færre folk mener beredskapssjefen at de skal klare å gi god pasientbehandling ved en eventuell katastrofe eller krig, uten ekstra hender.
– Det må jobbes, og det må jobbes døgnet rundt. Det er jo helsevesenet vant med. Når det står på, så bretter de opp ermene og jobber på.
– Så jeg har trua på at dette skal de ansatte i Finnmarkssykehuset få til.
Dersom det verste skulle skje, sier Krogstad at planlagte behandlinger vil utsettes eller flyttes.
– Ikke rot i virkeligheten
Leder i Finnmark legeforening, Paul Olav Røsbø, er ikke like overbevist.
Han har tidligere advart om at de to akuttsykehusene i Finnmark raskt vil være tapt ved en eventuell krig.
– De kan sikkert komme opp med noe som kan kalles beredskap. Men det går ikke hop. Når helseministeren går ut med den ordren, så har det ingen rot i virkeligheten, sier Røsbø.
Legeforeningen har også vært klar på at de mener det var et feilgrep å legge ned all kirurgisk aktivitet ved Klinikk Alta. I ettertid har pasientene strømmet til Aleris,
– Klinikk Alta hadde vært en lavthengende frukt å ta i bruk ved en krise, sier Røsbø.
Finnmarkssykehusets økonomiske snuoperasjon har blitt lagt merke til og applaudert i andre deler av landet.
I siste styremøte kunne direktør Ole Hope fortelle at han var invitert både til Riksrevisjonen og til Helse Vest for å dele av suksessoppskriften.
Paul Olav Røsbø mener Finnmarkssykehuset har blitt altfor opptatt av økonomien.
– Det blir for lite fokus på fag, og for mye på økonomi. Det blir egentlig bare om å gjøre å være flinkest i klassen på å kutte, sier lederen i legeforeningen.
Bekymret for pasientene
Flere har uttrykt bekymring for om innsparingene går på bekostning av pasientsikkerheten. I siste styremøte reiste også den nye styrelederen Trine Olsen spørsmålet:
– Hvordan vil administrerende direktør sikre at kostnadsreduksjonene ikke gir uakseptabel risiko for kvalitet, pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og beredskap?
Direktør Ole Hope svarte at det ikke er noe som tyder på at pasientsikkerheten er truet.
– Må si ifra
Beredskapssjef Krogstad understreker at til tross for tøffe prioriteringer så tas pasientsikkerheten på alvor også i arbeidet med å ruste opp beredskapen.
– Det er ingenting som går på akkord med sikker pasientbehandling i Finnmarkssykehuset. Så det har jeg alltid med i ligningen når jeg jobber med beredskap her i foretaket, sier han.
I siste styremøte uttrykte flere styremedlemmer at de mener at direktør og styreleder bør gi beskjed oppover i systemet om at det trengs ekstra midler for å ruste seg for krig og krise.
Røsbø er helt enig. Han mener Finnmarkssykehuset burde gitt klar beskjed til helseministeren om at regnestykket ikke går opp.
– Man kan ikke alltid logre med. Noen ganger må man faktisk si fra.
Etter første publisering har NRK føyd til følgende avsnitt:
Legeforeningen har også vært klar på at de mener det var et feilgrep å legge ned all kirurgisk aktivitet ved Klinikk Alta. I ettertid har pasientene strømmet til Aleris.
– Det hadde vært en lavthengende frukt å ta i bruk ved en krise, sier Røsbø.