Mens du fritt kan selge selvplukkede multer og kantareller i sosiale medier, vil salg av tre kilo makrell på Facebook gjøre deg til en kriminell.
Det var budskapet fra Fiskeridirektoratet da de gikk ut i sosiale medier for å advare både selgere og kjøpere mot den uregistrerte privathandelen med fisk og skalldyr.
Det tok ikke mange minuttene før kommentarfeltet kokte over av ironi, frustrasjon og oppgitthet.
Flere hundre kommentarer raste inn, der mange mente reglene var firkantede og ødeleggende for tradisjonell kystkultur.
Forslagene til hvordan man kunne lure seg unna reglene haglet:
– Kan jeg gi bort fisken gratis og heller ta 200 kroner for plastposen? spurte én.
– Hva om jeg tar betalt for kjøringen i stedet? undret en annen.
– Selg fisk som bare faen. På tide vi tar tilbake verdiene fra storkapitalen.
– Det ville jo vore jævlig om ein ungdom på 13-14 år solgte noen krabber til naboen.
Mener folk har misforstått
Reaksjonene ble større enn Fiskeridirektoratet hadde sett for seg.
– Vi forventet engasjement, men dette var voldsomt. Folk har misforstått, sier Olav Lekve i Fiskeridirektoratet.
Etter alle reaksjonene måtte Fiskeridirektoratet gå ut og presisere budskapet.
– Folk tror at vi tar fra dem retten til å fiske til eget bruk. Men det er altså fortsatt lov å fiske til egen husholdning, sier Lekve.
– Et krasj med kystkulturen
Redaktør i Fiskeribladet, Øystein Hage, skjønner godt at det koker i kommentarfeltet. Han mener reglene kolliderer med folks oppfatning av allemannsretten.
– Å selge eller bytte litt fisk med naboen har vært en del av kystkulturen i generasjoner. Mange vokste opp med at man kjøpte fersk fisk direkte på kaia. Nå blir det en krasj mellom kysttradisjonene og det nye regelverket, sier Hage.
Han peker på at sjømatnæringen har gått gjennom en voldsom profesjonalisering de siste tiårene. I dag må alt innom salgslag for å forhindre fiskerikriminalitet og svart økonomi.
– Dessverre går de strenge reglene ut over vanlige folk som bare vil selge den ekstra kiloen med fisk de ikke trenger selv, sier han.
Han skjønner godt at mange reagerer på at utenlandske turister kan ta med seg store mengder fisk ut av landet.
– I dag kan utenlandske turister ta med seg 15 kilo fiskefilet ut av landet, to ganger i året. De forsyner seg fra det samme matfatet som du og jeg gjør fra brygga, sier Hage.
Neste år strammes turistkvoten inn til 10 kilo per person, men totalsummen er likevel enorm.
– Spesielt nå som kvotene på torsk er historisk lave, reagerer folk. Det er fullt forståelig at det oppleves merkelig at du ikke får selge en kilo til naboen, mens turistene kan kjøre ut av landet med store mengder fisk.
Selv om reglene kan virke firkantede for småskalafiskere, understreker Hage at myndighetene er nødt til å gripe inn. Svart salg på Facebook er nemlig blitt et omfattende samfunnsproblem.
– Uansett om du bor på Sørlandet, Vestlandet eller i Nord-Norge, finner du grupper på sosiale medier som selger krabbe og fisk under bordet. Vi har sett store saker med fiskerikriminalitet knyttet til kongekrabbe, og nå ser vi det samme med snøkrabbe, forklarer redaktøren.
Men hva gjør du om fryseren er full?
Får du altså mer fisk enn du klarer å spise, kan du trygt gi den bort til naboen eller familien.
Det er først når penger er involvert, at de strenge reglene slår inn.
Espen Renø Svendsen i Norges Råfisklag forklarer at reglene er der for å ha oversikt over salget – og hvor mye fisk vi faktiske henter ut av havet.
Dersom 100 kilo torsk registreres gjennom et salgslag, kommer det med i regnskapet over hva vi henter ut av havet.
– Uten registrering mister vi helt kontrollen på tallene, sier Svendsen.
Ulovlig salg kan føre til bøter, straff og inndragning av utstyr. Også kjøperen kan bli holdt ansvarlig.
– Foregår i stor stil
Fiskeridirektoratet har ikke tall på hvor mye fisk som omsettes ulovlig gjennom sosiale medier.
– Et enkelt søk på Facebook etter fisk, skalldyr eller krabbe vil vise mange private grupper der det foregår omsetning, gjerne i ganske stor stil, sier Lekve.
Når privat salg skjer i stor stil på Facebook, forsvinner tonnevis med fisk «under radaren».
Det gir havforskerne feil bilde av hvor mye fisk som faktisk er igjen i sjøen – noe som i verste fall kan føre til feilberegning av kvotene og overfiske.
Det rammer også de som faktisk følger reglene.
– De som lever av dette, og yrkes- og fritidsfiskere som gjør det på lovlig vis, blir rammet av at noen gjør det på utsiden av regelverket, sier Lekve.
Det handler også om at fisken skal være trygg å spise. Kjøper du uregistrert fisk på Facebook, har du ingen garanti for hvor fersk den egentlig er – eller hvor den er fisket.
I kommentarfeltet leter folk fortsatt etter alternative løsninger:
– Hva er reglene for en byttehandel? Ti krabber mot fem kilo torsk, for eksempel? spør Øyvind.