En mann med briller sorterer papirer i et møterom. Han holder et hvitt ark i den ene hånden og et hvitt konvolutt i den andre. Rundt ham ligger flere konvolutter stablet på et trebord. Bak mannen er en whiteboardtavle. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Ordfører Einar Benjaminsen (H) var for en sammenslåing, men måtte innse at flest stemmesedler hadde krysset av for nei da stemmene ble talt opp mandag kveld. Foto: Petter Strøm / NRK

– Helt fantastisk. Jeg kjenner det virkelig rører seg innerst i hjerterota. Jeg er veldig, veldig glad for vårt standpunkt, sier Turid Helene Aksberg (Sp).

Det ble et realt drama da innbyggerne i Flakstad gikk til valgurnene mandag kveld.

På spill sto det om kommunen skulle slå seg sammen med naboene på hver side, Moskenes og Vestvågøy, til én felles storkommune i Vest-Lofoten.

Passende nok har kommunen fått lov å kalle seg nettopp Vest-Lofoten.

Men nå blir kommunen i midten av det hele etter alle solemerker stående for seg selv.

Det er klart etter en dramatisk folkeavstemningen, hvor både ja- og nei-siden bølget fram og tilbake under opptellingen.

377 stemte nei til at kommunen skal bli en del av nye Vest-Lofoten kommune. 204 stemte ja. Én stemte blankt.

Totalt kom det inn 581 stemmer. Det tilsvarer en valgdeltakelse på rundt 58 prosent, dersom det var rundt 1000 stemmeberettigede i kommunen.

To kvinner sitter ved et bord. Den ene kvinnen til venstre ler og ser mot høyre. Hun har på seg en hvit genser med svarte detaljer. Den andre kvinnen til høyre ler og ser mot venstre. Hun har på seg en genser med blå og hvite striper. På bordet står det kopper med logoen til Flakstad kommune, en energidrikkboks og en penn. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Marte Dreyer Eriksen og Turid Helene Aksberg i Senterpartiet har vært motstandere av sammenslåingen – og kunne puste lettet ut etter at nei-siden vant frem. Foto: Petter Strøm / NRK

​​​​​​​

Ordfører Einar Benjaminsen (H) tilhørte ja-siden, som ville slå seg sammen med nabokommunene.

Mandag kveld måtte han imidlertid innse at nei-siden hadde vunnet fram.

– Det er veldig bra i dag at vi får et tydelig svar på hva innbyggerne ønsker, sier han.

Benjaminsen sier det nå blir viktig å drive kommunen videre på en bærekraftig måte.

– Vi må drive en kommune der vi setter tæring etter næring, og prøve å holde kostnadene nede. Samtidig må vi prøve å skaffe oss nye innbyggere, som gir inntekter.

Folkeavstemningen er rådgivende.

Det betyr at det fortsatt er kommunestyret i Flakstad som tar den endelige avgjørelsen 16. juni.

Men politikerne har allerede lovet å respektere utfallet av folkeavstemningen.

– Det er jo vi som bor her

I avstemningen fikk også 16- og 17-åringene (født i 2009 og 2010) stemme.

En av dem var Vanessa Tomine Tangran (16).

– Det er positivt at vi får være med og bestemme hvordan vi skal ha det. For det er jo vi som bor her.

En ung jente holder en mobiltelefon foran seg og smiler. Bak henne er en vei, grønne trær og en fjellside. Til høyre står en skilttruck med informasjon om Nappstraumtunnelen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Vanessa Tomine Tangran er blant de yngste som kunne stemme i folkeavstemningen om Flakstads framtid. Foto: Petter Strøm

– Det vil gå utover innbyggerne mest. Så det er veldig bra at de lar oss være med. Da føler vi oss mer inkludert. At stemmen vår også betyr noe, sier Tangran.

Frykter å bli glemt

For Therese Lindgren handler saken om mer enn kommunegrenser.

Hun ser at en større kommune kan gi fordeler.

– Fordelene tror jeg må være mer kompetanse. Det er jo en liten kommune, så kanskje bedre kompetanse og mer stabilitet med tanke på ansatte og folk, både leger og sykehjem.

Men hun er også bekymret.

En kvinne med langt, rødt hår blir intervjuet foran et fjellandskap. Hun har på seg en grå strikkegenser med rosa mønster. Ved siden av henne står en hvit bil. I bakgrunnen er det et bolighus og en vei. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)
Therese Lindgren sier valget ikke var enkelt, og frykter at tjenester vest i kommunen kan bli glemt. Foto: Petter Strøm

– Det jeg er redd for, er hvor pengene havner når det blir en såpass spredt storkommune.

– Ganske spesiell på flere vis

NRKs politiske kommentator Tone Sofie Aglen mener resultatet både er overraskende og ikke.

– Geografisk skulle man tro det var mye som talte for sammenslåing, og Flakstad har noen av de samme småkommuneutfordringene som Moskenes. Samtidig er det mye historisk uvilje. Moskenes og Flakstad er en av få kommuner som tidligere har vært tvangssammenslått, men fått skilsmisse.

– De økonomiske problemene i Moskenes de siste årene har nok også gjort mange i Flakstad skeptiske.

Politisk kommentator i NRK Tone Sofie Aglen. NRKVALG23
Foto: Otterdal foto

Hun tror logistikken vil bli mer krevende ettersom den nye Vest-Lofoten kommune ikke henger sammen geografisk – men at tilfellet ikke er unikt i Norge.

– Det er flere kommuner som ikke henger helt sammen geografisk. En sammenlignbar todelt kommune er Kinn, som har en lignende forhistorie der kommunen i midten Bremanger sa nei til sammenslåing, sier Aglen og legger til:

– Men med sin forhistorie kan nok nye Vest-Lofoten kalles ganske spesiell på flere vis.

Nylig stemte også Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik nei til å slå seg sammen til en storkommune på Toten.

– Det viser at det er lite sug i befolkningen for kommunesammenslåinger, selv om de politiske lederne anbefaler og går i bresjen for sammenslåing. Særlig stor er motstanden i utkantkommuner.

For ordens skyld: NRK-kommentator Tone Sofie Aglen var rådmann i Moskenes kommune i 2011.