Israelske bakkestyrker rykker lenger inn i Libanon, og det meldes om nye kamper med Hizbollah. Samtidig angriper Israel også Gaza.

Har inngått våpenhvile med Gaza og Libanon

Israel har inngått våpenhvile med både libanesiske myndigheter og med Gaza. Men uten at angrepene har opphørt.

– Våpenhvile har blitt et smått absurd begrep, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Fredsforskningsinstituttet (Prio) til NRK.

Han viser til at om opp mot 900 mennesker har blitt drept i Gaza etter at våpenhvilen trådte i kraft og at den såkalte gule linjen stadig blir flyttet slik at Gaza krymper.

– Israel har gjort det klart at finner de militante ledere i Hamas, kommer de til å utføre attentat, uansett om det er våpenhvile eller ikke, sier Jensehaugen.

Ny Hamas-topp er drept

Israel melder å ha drept den nye sjefen for Hamas i Gaza, Mohammad Odeh, som også er leder for gruppens militære fløy.

Nyhetsbyrået Reuters skriver at Hamas bekrefter at Odeh er død.

Statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Israel Katz har kalt Odeh for «en av arkitektene bak 7. oktober-massakren».

Ifølge noen rapporter skal han ha hatt ansvaret for å samle inn etterretning før angrepet, skriver Times of Israel.

Al Jazeera skriver at minst seks palestinere ble drept i angrepet.

Israel «utvider operasjonen» i Libanon

Minst 31 mennesker ble drept i den siste bølgen av israelske angrep som startet natt til tirsdag, opplyser det libanesiske helsedepartementet.

Flere barn er blant de drepte.

I tillegg ble 40 personer såret.

Totalt utførte Israel over 120 luftangrep på én dag, ifølge libanesiske sikkerhetskilder. Det omtales om et av de mest intense bombeangrepene på flere uker.

Røyk velter opp etter et israelsk angrep i Kfar Joz, Libanon, 26. mai.
Røyk velter opp etter et israelsk angrep i Kfar Joz, Libanon, 26. maiFotografi: Stringer / REUTERS,NTB

Angriper hverandre

Også her er det absurd å snakke om våpenhvile, mener Jensehaugen.

– Dette er en litt merkelig situasjon, fordi offisielt gjelder den. I praksis betyr det at det er mindre fullskalakrig enn det er når det ikke er våpenhvile, men det betyr ikke at det ikke er pågående krigføring.

Jørgen Jensehaugen
Jørgen Jensehaugen.Fotografi: Robert Rønning

Han minner om at våpenhvilen er inngått mellom Israel og myndighetene i Libanon, mens Hizbollah er en ikke-statlig aktør i Libanon.

– Og det har foregått angrep fra Hizbollah mot Israel og fra Israel mot Hizbollah hele veien. Israel okkuperer en ganske stor del av Libanon og har foretatt hussprengninger i Sør-Libanon hele tiden, sier fredsforskeren.

Og angrepene fortsetter.

Store bakkestyrker i Libanon

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier at angrepene mot Hizbollah-militsen i Libanon skal intensiveres.

– Vi utvider operasjonen vår i Libanon, sa Netanyahu tirsdag kveld, i forbindelse med et møte med regjeringens sikkerhetsråd.

Han la til at Israel opererer med store bakkestyrker i Libanon og vil ta kontroll over nye «strategiske områder».

Israel har etablert en såkalt buffersone, eller «sikkerhetssone» inne på libanesisk territorium mot grensen til Israel. Sonen er avgrenset med det Israel kaller den «gule linja», som minner om situasjonen på Gazastripen, titalls kilometer inne i Libanon.

– Vi forsterker forsvarsverkene langs sikkerhetssonen, sa Netanyahu.

Ettervirkningene av et israelsk luftangrep kan sees i det sørlige libanesiske området al-Hosh, nær kystbyen Tyrus, 26. mai 2026
Området al-Hosh, nær kystbyen Tyrus, 26. mai 2026Fotografi: - / AFP,NTB

Flere medier og nyhetsbyråer har snakket med anonyme israelske kilder som sier at Israel også opererer lenger nord enn «den gule linjen».

Angriper for å vise styrke, mener forskeren.

I midten av april inngikk Israel og Hizbollah våpenhvile. Men begge parter har anklaget hverandre for å ha brutt den flere ganger.

En slutt på krigen i Libanon har vært blant Irans krav i fredsforhandlingene som pågår med USA.

Tirsdag anklagde også Iran USA for å ha brutt våpenhvilen dem imellom ved å angripe mål i Iran nær kysten av Hormuzstredet.

USA hevdet at de angrep missilanlegg og båter som la ut sjøminer i stredet.

Se intervjuet med Jensehaugen her:

Dette gjør forhandlingene mellom de to landene komplisert, sier Jensehaugen.

– Det er litt paradoksalt, men det er ganske vanlig at man har vold under forhandlingsprosesser. Det er for å vise styrke og øke sitt forhandlingsgrunnlag, sier han.

Han sier slike angrep minker sannsynligheten for at det kan bli et gjennombrudd i forhandlingene mellom de to landene. Les også USA seier dei har gjennomført angrep i Iran

Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast: