– Vi flys inn fordi det blir for langt å gå med alt utstyret vi har med.
Det sier styreleder Sindre Hermansen Lea i Laagefjeld AS.
Selskapet forvalter den enorme eiendommen Vestre Vollane på Hardangervidda.
Eiendommen er på 140.000 mål og Anne Mette Lind Hermansen er én av fire som eier dette området, som er inndelt i fire såkalte jaktvald.
Ifølge grunneieren er det praktiske årsaker til at de bruker helikopter, da jaktområdet er så stort.
– Vi skal jo forvalte dette området, og da er vi nødt til å få inn jegere og fiskere som ønsker å bidra til dette arbeidet, sier Hermansen.
Mens Den Norske Turistforening (DNT) har stengt flere hytter og flere kilometer med turstier for å skjerme villreinen, ble det i fjor gitt over 1500 landingstillatelser for helikopter på Hardangervidda.
Omstridt transport
20. august gikk startskuddet for årets jakt på den rødlistede og utrydningstruede villreinen. Bestanden må forvaltes for blant annet å redusere sjansen for skrantesyke.
Frem til utgangen av september går helikoptre enkelte dager i skytteltrafikk for å frakte jegere inn og ut fra ulike jakthytter på Hardangervidda.
Helikoptertransport i forbindelse med villreinjakt har vært omstridt i flere tiår.
Også helikopterbruken til politiet, Statens naturoppsyn og Den Norske Turistforening har vært gjenstand for kritikk.
I sommer la regjeringen frem en tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde.
Ett av tiltakene er å redusere motorisert ferdsel. Det omfatter blant annet bruk av helikopter i forbindelse med villreinjakten.
– Handler om balanse
Grunneier Hermansen påpeker at hvis presset på villreinens leveområder blir for stort, må man være villige til å se på tiltak. Hun presiserer at hun uttaler seg på egne vegne.
– Samtidig er det viktig å huske at vidda også har lange tradisjoner knyttet til jakt, fiske og friluftsliv. For meg handler dette om å finne en god balanse, ikke om å sette det ene opp mot det andre.
Hermansen sier det er godt dokumentert at villreinen påvirkes av menneskelig aktivitet og kan unngå områder med mye ferdsel.
– Jeg er ikke fagperson på villrein, men min erfaring er at det nødvendigvis ikke er avgjørende at det har vært mennesker i et område, men omfanget av ferdselen og hvor vedvarende den er over tid.
Stengte hytter og stier
I februar i år fortalte NRK at flere grunneiere på Hardangervidda ville nekte Den Norske Turistforening (DNT) å merke turstier på vinterstid.
Det resulterte i at fire turisthytter og mer enn 15 ruter ble stengt.
– Det er ingen tvil om at det har utviklet seg en altfor liberal praksis når det gjelder helikoptertransport i forbindelse med villreinjakt.
Det sier generalsekretær Inger Lise Blyverket i DNT og viser til at regjeringen har fastslått dette i sin tiltaksplan for Hardangervidda, som kom nå i sommer.
– Vi har selvfølgelig forventninger til at også andre aktører bidrar når vi har gjort vårt med å annonsere at vi kommer til å legge ned stier, legge om ruter og legge ned hytter.
Kutter helikopterbruk
Hun erkjenner at også DNT bruker helikopter til å frakte utstyr til deres hytter.
– Men det er forsvinnende lite og vi vil også redusere det i tråd med at vi legger om vårt rutenett.
– Betyr det at du mener DNT har gjort nok?
– Nei, det kan vi aldri være sikre på, men rotårsaken er at arealene for villreinen bygges ned bit for bit. Dermed er det veldig mange aktører utover DNT som er nødt til å bidra, sier Blyverket.
– Situasjonen har blitt verre
Marianne Singsaas ved Telemarkforsking har fulgt forvaltning og forsking på villrein tett i 20 år.
Seniorforskeren fastslår at villreinens tilstand bare har blitt verre, men vil ikke peke på enten helikoptertrafikk eller fotturisme som årsak til dette.
– Det er nok en kombinasjon, men nå har vi fått en tiltaksplan som beskriver både problemer og tiltak.
«Spiseforstyrrelser »
Hun understreker at alle må dra i samme retning.
– Hvis alle mener at det er «de andre» som må endre adferd, blir det veldig vanskelig å gjennomføre de tiltakene som villreinen trenger for å få forbedring.
Singsaas forklarer at villreinen er var for forstyrrelse, men sier den også er et byttedyr som er vant til å bli jaget av rovdyr og derfor tåler litt forstyrrelse.
– Det er når det blir gjentatte forstyrrelser over lang tid som går utover beiting at det oppstår problemer.