– Flere titalls millioner mennesker kan utsettes for sult og hungersnød dersom det ikke snart tillates at kunstgjødsel slipper gjennom Hormuzstredet.
Det sier Jorge Moreira da Silva i FN til AFP.
Moreira da Silva er sjefen for FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS) og leder for en innsatsgruppe som har som mål å avverge den truende humanitære krisen.
– Vi kan være vitne til en krise som vil tvinge 45 millioner flere mennesker ut i sult og hunger.
Haster
Rundt en tredel av verdens kunstgjødselhandel er avhengig av Hormuzstredet.
Og den siste tiden har prisen på gjødselen steget kraftig på grunn av Iran-krigen og den påfølgende blokaden av Hormuzstredet.
I over 70 dager har Hormuzstredet vært effektivt stengt for kommersiell skipstrafikk.
– Vi har noen uker foran oss til å forhindre det som sannsynligvis vil bli en massiv humanitær krise, sier da Silva.
Livsviktig
Da NRK kartla de mange konsekvensene av krigen i Iran besøkte vi bonden Hilam Thoithi Njoroge utenfor Embu i Kenya.
Da forklarte han at bøndene ikke vil ha råd til å kjøpe dyr gjødsel.
– Dermed vil de bruke mindre og avlingene går ned, sier bonden Njoroge.
– Er du bekymret?
– Veldig. De fleste i Kenya er bønder. Hvis de ikke kan produsere nok til forbrukerne, blir det sult. Det vil ikke være nok mat til folk.
– Kamp om liv og død
Utviklingsminister Åsmund Grøver Aukrust (Ap) forklarer at det haster å få åpnet Horumuzstredet slik at varetransport kommer gjennom.
– For millioner av mennesker er dette en kamp om liv og død. Vi er i en veldig alvorlig situasjon.
Høyere gjødselpriser fører raskt til dyrere mat – spesielt når også fraktkostnadene øker.
Aukrust forklarer at for mange betyr høye matvarepriser at man ikke får tilgang på mat i det hele tatt.
–Som alltid i krig og konflikt rammes, det først og hardest, de som er aller fattigst.
Han forteller at det derfor er viktig at man på norsk side både jobber for å få åpnet Hormuzstredet og for å få ut bistand til de som trenger det mest.
Omstilling
Generalsekretær i Utviklingsfondet, Ulf Flink sier at på lang sikt må vi sørge for å ikke havne i lignende situasjoner i framtiden.
– Det handler om å satse på økt finansiering til matsikkerhet og til klimatilpasset landbruksproduksjon i fattige land. En del av det handler om en omstilling til andre typer gjødsel, som kanskje er økologisk basert.
Flink forklarer at bøndene de har jobbet med heller ikke før Iran-krigen hadde råd til kunstgjødsel.
I Utviklingsfondet jobber de derfor med å finne gjødselsmetoder som kan være gode, men også mulig for bøndene å skaffe seg.
Han mener Norge kan bidra humanitært i de områdene som kommer til å rammes hardest fremover.
– I tillegg til det mener jeg det er viktig å fortsette å satse langsiktig på matsikkerhet. Og å ha fokus på lokale tilpasningsløsninger for bønder i det globale sør.