– Statsministeren har ikke rett til å avgi albansk territorium til et annet land, sier Elton Laska.
NRK møter advokaten i en park foran Statsministerens kontor i Tirana. Hver kveld de siste 12 dagene har tusenvis av albanere samlet seg her. Med trommer, rop og plakater forteller de statsminister Edi Rama at han bør gå av.
– Folk er ute på gata for å protestere fordi statsministeren inngår hemmelige avtaler. Ingen vet hva avtalene går ut på. De kan stride med menneskerettighetene, sier Laska.
I gaten foran statsministerkontoret marsjerer folk forbi med banneret «Albania er ikke til salgs».
Demonstrantene forteller at ingen vet hva statsministeren holder på med.
– Vi fant ut om disse retursentrene da internasjonale medier begynte å skrive om dem. Saken ble aldri behandlet i parlamentet. Det er som om en fremmed plutselig flytter inn ditt hus og du vet ingenting.
Det forteller 18 år gamle Kevin. Skoleeleven har protestert i hjembyen denne uken.
Hevder han har folkets støtte
Statsminister Edi Rama har inngått flere avtaler med utenlandske aktører. Pakten som fikk albanere ut i gatene var med Trumps svigersønn Jared Kushner. Den gir ham lov til å bygge et luksushotell i et naturreservat ved Adriaterhavet.
Les mer om Kushners planer for Albania her.
Rama har også avgitt land til Italia. Nå kan italienerne plassere migranter de ikke vil ha hos seg selv, i Albania.
Statsministeren har siden starten av protestene omtalt de som demonstrerer som betalt av utenlandske makthavere. På fredag svarte han på påstandene om at han selger Albania til utlandet.
– Albanerne har betrodd meg lederskapet, så jeg kan ta landet mot et EU-medlemskap. Albania har aldri vært til salgs, sa Rama ifølge den albanske nettavisen CNA.
Sperres inne utenfor EU
I havnen i turistbyen Shëngjin veier et italiensk- og et EU-flagg. Det er et lite stykke Italia midt i Albania. Bak det fem meter høye gjerde er det italienske myndigheter som bestemmer.
Den albanske statsministeren har inngått en avtale med Giorgia Meloni som gir Italia lov til holde folk innesperret i Albania. Italia har stått for byggingen og vaktholdet av retursentrene. Til gjengjeld håper Edi Rama at Meloni skal hjelpe Albania med å bli medlem av EU i fremtiden.
Fra 12. juni har EU innskjerpet migrasjonsloven. Da kan også andre medlemsland sende avviste asylsøkere til retursentre utenfor EU, såkalte tredjeland.
Memeskonkurranse
I Italia, Tyskland og mange andre EU-land har innvandring ført til politisk uro og flere stemmer til høyrepopulistiske partier.
Les mer om de siste protestene mot innvandring i Storbritannia her.
I Albania sitter statsminister Edi Rama på 14. året. Byggingen av to retursentre, som kan huse over 3500 avviste asylsøkere, har knapt fått politisk behandling.
Kejvin og Aleksandra leter gjennom mobilene sine. De prøve å finne frem gamle memes fra ordføreren. De to videregåendeskoleelevene ble aktivister etter at de fant ut at området de bodde i skulle få et retursenter. Eller rettere sagt; da de så hvordan byen reagerte på byggingen av senteret.
– Det kom ingen informasjon om hva som skulle skje. I stedet kom det masse KI-memes. Det var mye rasistisk innhold.
Kejvin forteller at ordføreren satte i gang en memes-konkurranse. Han viser frem noen av bidragene. KI-genererte bilder av folk med mørk hud som overtar byen. En mørkhudet baker, afrikanere som danser med påskriften «Avgangsklassen i Lezhë, 2060».
Ingen problemer med de innesperrede
Frykten for flyktningene forsvant fort. Etter at italienerne satte opp brakker og høye gjerder, har ingen sett noe til de afrikanske migrantene. Av og til passerer en pansret politikolonne med migranter på vei til eller fra flyplassen.
– Lokalsamfunnet tenker ikke så mye på folka på innsiden av sentrene. De er jo sperret inne, sier Aleksandra.
Likevel er de unge voksne opprørt over mangelen på gjennomsiktighet i samfunnet. De forteller at ingen vet hvordan avgjørelser blir tatt, om de er i tråd med loven. Kejvin og Aleksandra har blitt med i lokal ungdomsgruppe. De vil kikke politikerne i kortene. De vil stille kritiske spørsmål.
Ingen adgang til tomt senter
NRK møter ungdommene ved inngangen til havnen i feriebyen. Gjennom porten ser vi en rekke fiskebåter. Menn passerer oss med plastposer fulle av bloddryppende fisk. Vi prøver å gå motsatt vei, for å se nærmere på det nybygde migrantsentret.
– Stopp. Her har ingen adgang, dette er et flyktningmottak, sier havnevakten.
Det vakten ikke forteller, er at det ikke finnes migranter inne på senteret han vokter. Det ble bygget for å ta imot flyktninger plukket opp fra Middelhavet, av den italienske kystvakten. Havnebrakkene skulle være stedet der de ble registrert i EU-systemet. Så skulle migrantene fraktes til et annet senter, hvor de skulle vente på å få asylsøknaden behandlet. I Italia protesterte menneskerettighetsaktivister. Etter en kjennelse i en domstol i Roma, ble folk sendt tilbake til Italia, for å vente på behandling av asylsøknadene.
Også den albanske Forfatningsdomstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har behandlet saker. Resultatet er at de fleste av de 3500 cellene på retursentrene har vært tomme.
Nå kan EUs nye migrasjonspakt endre på dette.
– Et løft for landsbyen
Et steinbrudd, en nedlagt og gjengrodd militærflyplass og to landhandlere. Det har ikke vært mange grunner for å besøke Gjadër. Nå kan landsbyen få 3500 midlertidige innbyggere fra hele verden. Ordføreren er begeistret.
– Byggingen av retursentre har gitt mange nye arbeidsplasser. Aleksander Peja forteller om et kulturelt løft og penger som strømmer inn fordi italienske politifolk trenger overnatting i landsbyen.
Peja sier at befolkningen var redd i begynnelsen. De ville ikke ha utlendinger i landsbyen. Men da ordføreren kalte inn til folkemøte og gjorde folk oppmerksomme på alle albanerne som hadde migrert for et bedre liv i Europa, stilnet protestene. Peja kan kjenne seg igjen i migrantenes opplevelser. Selv satt han innesperret på et mottak i Hellas, da han vil søke lykken der på 90-tallet.
Han stoler på at italienerne vet hva de gjør, når de stenger folk inne på denne måten.
– Det er nok noen råtne epler blant folka bak gjerdet. Dessuten har de en volleyballbane og en kino der inne, sier den lokale folkevalgte i Gjadër.
Så må han gå for å passe på landhandelen som han også driver i landsbyen.
– Slike sentre burde ikke eksistere
Ingen journalister, eller hjelpeorganisasjoner får slippe inn på stedet. NRKs søknad til italienske myndigheter blir avvist. De eneste som har kunnet å undersøke leveforholdene for migrantene er italienske folkevalgte.
Etter et besøk på senteret i april i fjor fortalte Cecilia Strada at de fikk tilgang til en hendelseslogg i Gjadër. Den viste at helsetilstanden til mange av de innsatte var kritisk
– Slike sentre burde ikke eksistere. Fem mennesker drev med selvskading og forsøkte å begå selvmord. Seks var sendt tilbake, da en dom avgjorde at de var der på ulovlig vis, skrev Strada ifølge Balkan Insight.
Med den nye migrasjonspakten har EU et større rom for å sende migranter til slike retursenter. I albanske Gjadër forventer ordføreren at flere av plassene på sentrene nå kan bli fylt.