Loga sámegillii.
– Dette er første gang Sametinget inkluderes så formelt i et tronskifte, og vi skal overbringe kondolansene på vegne av det samiske folk på aller beste måte, sier Muotka.
Søndag var hun på plass i Oslo domkirke da nasjonen samlet seg for å minnes kong Harald.
Til uken representerer hun og plenumsleder Sandra Márjá West Sápmi under kongens edsavleggelse og kondolanseaudiensen på Slottet.
Dette markerer et historisk skille i forholdet mellom den norske staten og Sápmi.
- Sametinget på sørgegudstjeneste i Oslo. Muotka og plenumsleder Sandra Márjá West la også ned blomster på Slottsplassen:
Kontrasten til 1991
Da kong Olav gikk bort i 1991, var Sametinget bare to år gammelt.
Daværende sametingspresident Ole Henrik Magga husker godt kontrasten til i dag.
– Vi var ikke faste gjester eller med på de offisielle seremoniene den gangen, selv om vi hadde en veldig god relasjon til kongefamilien. Jeg følte ikke at vi sto utenfor, men vi var ikke på langt nær så involvert som det jeg ser nå, sier Magga til NRK.
Han støtter Muotka i at dagens inkludering er en milepæl.
– Det er helt riktig som Muotka sier, dette er en historisk hendelse. Sametinget er et offentlig organ i Norge, og det er helt naturlig at det er med på slike hendelser når statsoverhodet skiftes ut, slår Magga fast.
Vendepunktet kom i 1997
For å forstå hvorfor Sametinget nå står i statens innerste sirkel, må man 29 år tilbake i tid.
I 1997 holdt kong Harald en historisk tale der han, som den første representanten for staten, offisielt ba det samiske folket om unnskyldning for fornorskningspolitikken.
Dette skjedde over et kvart århundre før Stortinget gjorde det samme.
– Kong Harald anerkjente og inkluderte samene på en måte ingen hadde gjort før ham. Han sørget for at avstand ble til inkludering. At han ba om unnskyldning 27 år før Stortinget, demonstrerer dette på en veldig god måte, sier Muotka.
Tre språk i tre katedraler
At avstanden er blitt til inkludering, ble tydelig under søndagens nasjonale sørgegudstjenester. Den samiske tilstedeværelsen ga gjenklang over hele landet:
I Nidarosdomen valgte også biskop Herborg Finnset å innlede selve gudstjenesten på samisk, før hun fortsatte på norsk.
– I kong Haralds ånd
Da teolog og generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Birte Nordahl, gjestet NRKs nyhetssending like etter overføringen fra Nidarosdomen, pekte hun nettopp på biskopens samiske innledning.
Nordahl trakk frem at biskopens gest er et direkte vink til kong Harald og hans engasjement for at Norge er grunnlagt på to folk.
– Dette er en sørgegudstjeneste i kong Haralds ånd. Gestene vi så i kirken i dag var en tydelig hyllest til den varme holdningen han hadde til folket sitt, sier Nordahl til NRK.
Nå retter sametingspresident Silje Karine Muotka blikket fremover, mot den nye monarken. Hun har tro på at Kong Haralds engasjement for samisk språk og kultur vil føres videre.
– Det fyller meg med en forvissning om at den nye kongen kommer til å ta opp dette viktige arbeidet. Vi kommer til å uttrykke den samme forventningen til ham, sier Muotka.