Ida Sofie Krakeli setter musepekeren på skjermen og viser fram en bildekarusell med selfies av Tonje Frigstad på et busstopp.
– Dette reagerer vi på, sier Krakeli som er juridisk seniorrådgiver i Forbrukertilsynet.
Ved Forbrukertilsynet i Porsgrunn jobber et team på åtte personer som de eneste i landet med å kontrollere om forbudet mot skjult reklame brytes i sosiale medier.
På bildene mener de at influenseren har på seg kjede og øredobber fra sin egen kolleksjon.
Men innlegget er ikke merket med reklame.
Smykkene har fått en særlig framtredende plassering i bildekarusellen, forklarer Krakeli.
Hun klikker fram bilder av Martine Halvorsen som poserer i en bikini på en brygge.
– Her er det sammenblandinga av det kommersielle med det personlige. Vi mener at klærne har såpass oppmerksomhetsverdi at det er reklame for hennes produkter, sier Krakeli.
Forbrukertilsynet finner mange lovbrudd.
– Veldig ofte blir det et enveisvennskap mellom influensere og følgere. Når de har på seg noe de har eierinteresser i, må de opplyse følgerne om det for at følgerne skal kunne ta bevisste valg, sier Krakeli.
NRK har forsøkt å få kommentarer fra Tonje Frigstad og Martine Halvorsen, men ikke fått svar. Les tilsvaret til Sara Emilie Tandberg lenger ned i saken.
Kontrollerte 28 influensere
I fjor høst gjennomførte Forbrukertilsynet en kontrollaksjon blant 28 influensere. De fant flere lovbrudd der innleggene ikke fremstår tydelig som reklame.
Sju influensere fikk brev med veiledning, blant annet Martine Halvorsen.
Av disse har Sarah Emilie Tandberg og Tonje Frigstad nå fått bøter på henholdsvis 500.000 kroner og 120.000 kroner for flere brudd på forbudet om skjult reklame.
– Disse to influenserselskapene som har fått gebyr, skilte seg ut med veldig mange lovbrudd. Vi mener reaksjonen er riktig, sier underdirektør Nina Elise Dietzel.
Sara Emilie Tandberg har klaget på vedtaket innen fristen, bekrefter Forbrukertilsynet. Tonje Frigstad har klaget på vedtaket etter fristen og ber om at klagen likevel behandles
Framover vil jakten på lovbrudd bli intensivert, varsler Forbrukertilsynet.
– Vi har veiledet i mange år, og vi ser at det er en utfordring med skjult reklame. Da er det nok strengere sanksjoner og gebyrer som må til for at de skal følge reglene, sier Dietzel.
Ofte er det egenreklame for egne produkter som det syndes mot.
– Vi ser tendensen til at influensere lanserer sine egne produkter og tjenester som de promoterer i egne kanaler. Det må de selvsagt gjøre, men de må også være tydelige på at dette er et reklameinnlegg for seg og sitt, sier hun.
– Er loven tydelig nok?
– Loven er helt tydelig på at skjult reklame er forbudt, men det er ulike vurderinger bak av hva reklame er. Der er terskelen veldig lav, sier hun.
Opplever regelverket som krevende
Sara Emilie Tandberg vil ikke stille til intervju med NRK, men skriver i en kommentar på e-post at hun mener regelverket kan være krevende å praktisere.
– Blant annet fordi en del av vurderingene bygger på skjønn og fordi grensene for hva som skal merkes ikke alltid oppleves som helt tydelige, skriver Tandberg i e-posten.
– Jeg synes også det er interessant at det fortsatt er variasjon i hvordan kommersielt innhold merkes i bransjen og ulike medier. Per nå har jeg ikke opplevd å finne en eneste profil som merker riktig. Ikke engang profilen som var med på å hjelpe Forbrukertilsynet med veilederen, skriver hun.
Les hele svaret til Sara Emilie Tandberg her:
NRK har i over en uke forsøkt å komme i kontakt med Tonje Frigstad og Martine Halvorsen for å få kommentarer til saken, men ikke fått svar.
NRK har bedt om innsyn i klagen fra Tonje Frigstad til Forbrukertilsynet. Der ber influenserselskapet om at gebyret reduseres fra 120.000 kroner til 80.000 kroner eller vesentlig lavere.
I klagebrevet står det at selskapet erkjenner alvoret i overtredelsene og at reaksjonen skal være merkbar. Samtidig stiller selskapet spørsmål ved hvorfor overtredelsene samlet tilsier et gebyr på akkurat 120.000 kroner.
– Har et ansvar
Jenter som NRK møter på Porsgrunn videregående skole, mener influensere har stor påvirkningskraft og at de bør være bevisste på ansvaret med å merke innlegg som er reklame.
– Det er veldig dumt hvis de bryter en lov for at unge skal kjøpe mer. Men det er ikke sånn at jeg legger merke til det eller tenker så mye over det, sier Eva Moini.
– Det er vel kanskje derfor det er en lov, fordi vi ikke tenker over dette eller merker det. Vi skal jo kunne merke det, sier Emmie Albertine Berg.
De mener dette om skjult reklame blant influensere:
Fått 15 millioner til digitale verktøy
Fram til nå har Forbrukertilsynet kontrollert innlegg og stories ved at ansatte tar skjermdumper av innholdet.
Men omfanget som publiseres, er mye større enn det de klarer å registrere.
– Influensere legger ut innlegg 24 timer i døgnet, og vi er en liten gruppe mennesker som kontrollerer dette, så i dag er vi veldig avhengig av tips, sier Dietzel.
Forbrukertilsynet har nå fått 15 millioner kroner av regjeringen til å utvikle digitale verktøy som skal fange opp flere av lovbruddene.
– Det skal effektivisere kontrollene vi gjør på sosiale medier, sier hun.
Bøter på opptil 25 millioner kr
Forbrukertilsynet kan gi bøter på opptil 25 millioner kroner eller inntil 4 prosent av årsomsetningen ved gjentatte eller vesentlige lovbrudd.
– Forbudet mot skjult reklame er ikke et nytt regelverk, men vi ser at vi skal følge bransjen tettere. Og hvis vi da ser alvorlige lovbrudd, så er det aktuelt å bruke gebyrer, sier Dietzel.
– Hvorfor har det tatt så lang tid før Forbrukertilsynet har gitt bøter for lovbrudd?
– Muligheten for å gi bøter av den typen vi har gitt nå, kom høsten 2023. Vi gjennomførte en større kontroll av influensere den høsten, og fant at det var mye dårlig merking av egenreklame. Det var likevel ikke grunnlag for å bruke bøter etter denne kontrollen, sier hun.
Kontrollen i fjor høst ga derimot grunnlag for å bruke bøter mot de to influenserselskapene, viser hun til.
Et lovforslag som er på høring skal også klargjøre at Forbrukertilsynet kan vedta bøter uten å gi veiledning først.
– Det har vært en oppfatning om at vi er forpliktet til å veilede før det er aktuelt å bruke gebyr, men det er ikke riktig. Lovforslaget er en opprydning av en tidligere modell som vil kunne føre til at vi slipper diskusjoner med næringsdrivende om vi må veilede først, sier hun.