– Tenk deg om jeg skulle vært alene hjemme hele tiden, nå som jeg ikke lenger kan gå. Det er utrolig fint å få besøk, forteller Marta Remme i Bodø.
Flere ganger i uken får 92-åringen besøk av Sidorela Rrenga (28).
Sammen gjør de alt fra å rydde og tørke støv, til å spise lunsj i parken eller dra til legen.
For Remme er ordningen midt i blinken.
Bruker privat hjelp til det sosiale
Etter at pensjonisten i Bodø havnet i rullestol, økte behovet for hjelp.
Mens kommunen tar seg av det medisinske og selve stellet, betaler hun for den sosiale og praktiske hjelpen.
Sidorela Rrenga, som er helsefagarbeider, fikk ideen til bedriften da hun skrev masteroppgave om nettopp eldreomsorgen. Hun ville lage et supplement til de offentlige tjenestene.
– De eldre fikk dekket de medisinske behovene sine, men det manglet tid til selve mennesket. Hverdagen manglet rett og slett innhold, forklarer hun.
Løsningen ble å starte en bedrift som tilbyr nettopp tid og selskap.
– Det viktigste vi gjør er egentlig ikke en tjeneste. Det er trygghet. Vi får komme inn i menneskers hjem i en veldig sårbar fase av livet. Det er et stort ansvar, men også et stort privilegium, sier hun.
Tjenesten er i sin helhet privatfinansiert av de eldre selv eller deres pårørende, og Marta var en av de første som tok kontakt.
– Blir fort 20.000 kroner i måneden
Å kjøpe seg ut av ensomheten har sin pris. Med en timepris på rundt 700 kroner, blir det raskt snakk betydelig summer.
– Det blir fort rundt 20.000 kroner når man legger sammen alt. Men for oss er det verdt det for at hun skal få denne hjelpen og komme seg ut, sier sønnen Vebjørn Remme
Han forteller at de om lag 30 timene med sosial tid i måneden gir en trygghet for de tre søsknene.
Han understreker også at det er moren selv som betaler.
– For oss som bor spredt utover landet, er det utrolig deilig å vite at hun får være med på sosiale ting. Det gir oss avlastning, og vi vet at hun har det bra, legger sønnen til.
Eldrebølgen kommer
Antallet eldre i Nord-Norge øker raskt. Innen 2050 vil antallet personer over 67 år i Nord-Norge øke med 40.000.
Nord-Norge vil da mangle 10 000 helsefagarbeidere. Allerede i dag sliter flere kommuner med å rekruttere nok folk.
Det beregnes at en av fem nordmenn er over 70 år innen 2050. Andelen som er 80 år og eldre, forventes nesten å doble seg i samme periode, viser tall fra SSB.
Rrenga er del av en økning i privat eldreomsorg.
Tall NRK har hentet ut fra Brønnøysundregistrene viser at det har vært en økning i nyregistreringer av aksjeselskaper og enkeltpersonforetak innen næringskoder for omsorgs- og sosialtjenester uten botilbud.
Mens det i perioden 2013–2015 ble registrert under 30 nye private selskaper i disse bransjene, har det de siste tre og et halvt årene dukket opp over 96 nye virksomheter.
Hjemmetjenesten har endret seg
Lisa Victoria Burrell, forsker ved Senter for omsorgsforskning på NTNU Gjøvik, kjenner igjen utviklingen. Hun har nylig vært med på å gjennomføre den første store norske studien av livskvaliteten til eldre som mottar kommunale tjenester.
– De fleste opplever å få dekket sine grunnleggende behov. De føler seg rene, velstelte og trygge. Men det skorter på meningsfull aktivitet, sosiale relasjoner og det å oppleve kontroll over egen hverdag, sier Burrell.
Hun peker på at den kommunale hjemmetjenesten har endret karakter de siste tiårene.
– Man har gått bort fra den tradisjonelle hjemmehjelpsrollen hvor man vasket, slo av en prat og sjekket hvordan det gikk, til å i aller størst grad fokusere på medisinske behov og stell. Det sosiale aspektet har ganske enkelt ikke samme plass som før, sier forskeren.
– Blir et klasseskille
Når eldre må betale opp mot 20.000 kroner i måneden av egen lomme for privat hverdagsomsorg, advarer NTNU-forskeren om konsekvensene.
– Jeg skjønner veldig godt at eldre og familier ønsker å benytte seg av dette. Samtidig skaper det et økt klasseskille. De som har penger eller pårørende får en bedre livskvalitet, mens de som ikke har det kan falle utenfor.
– I og med at kommunen har ansvaret for at eldre skal ha et forsvarlig tilbud, blir det et reelt sosialt problem dersom man må kjøpe seg til den hjelpen og det sosiale samværet man trenger.
Burrell understreker samtidig at situasjonen ikke skyldes manglende vilje hos de kommunalt ansatte.
– De som jobber ute i tjenestene gjør sitt aller beste og strekker seg så langt de kan. Men med trange rammer, dårlig kommuneøkonomi og mangel på fagfolk, har de ganske enkelt ikke kapasitet til å sette seg ned og ta den kaffepraten lenger.
Positiv til tiltak
Kommunene har ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til innbyggere som har behov for det. Bodø kommune ser likevel positivt på private tjenester.
– Vi er positiv til tiltak som kan bidra til økt livskvalitet, aktivitet og sosial deltakelse for eldre. Private tilbud kan være et supplement til de kommunale tjenestene for personer som ønsker tjenester utover det kommunen tilbyr.
Det sier Randi Huus, leder for tildelingskontoret og boligtjenesten i Bodø kommune.
Bestiller husvask – trenger noen å snakke med
Rrenga understreker at tilbudet hennes ikke skal erstatte den kommunale hjemmesykepleien eller dele ut medisiner, men fungere som et supplement.
Gjennom sitt første år i drift har hun likevel merket et tydelig mønster i hva de eldre egentlig ber om.
– De fleste bestiller praktisk bistand som husvask først. Men når jeg kommer hjem til dem, ser jeg ofte at det egentlig handler om det sosiale. Det tar tid for eldre å innrømme at de er ensomme og å bygge opp den tilliten som trengs for å åpne seg, forklarer hun.