– Jeg husker at jeg tenkte: Skal jeg ha det så vondt?
Caroline Jensen (38) har leddgikt og ble så dårlig under graviditeten i 2023 at hun knapt klarte å gå. Hun forteller at hun tryglet om å få medisin som funket, slik at hun kunne leve uten enorme smerter.
– Legene var veldig tilbakeholdne på grunn av risikoen for barnet. Jeg var redd for hvilken tilstand jeg kom til å være i etter fødselen hvis jeg ikke fikk skikkelig behandling.
Hun ble satt på Prednisolon. Det ga svært ubehagelige bivirkninger. I tillegg var hun helt avhengig av daglige doser med Paracet.
– Behandlingen var ikke god. Det var som å slukke branner, forteller hun.
Lidelser som leddgikt, astma, migrene, inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis, og kreft behandles ofte med medisiner som kan være skadelig for barnet i magen. Noen av dem er helt no go under graviditet. Andre kan brukes, men ikke uten risiko.
Gravide med kroniske sykdommer stilles altså overfor et dilemma. Egen helse versus fosterets.
– Jeg er selv mor til tre barn, og vet hvor viktig det er å kunne føle seg trygg på at fosteret i magen har det bra, sier postdoktor ved Universitetet i Oslo, Jeannette Nilsen.
Nå har hun og en gruppe kolleger gjort en oppdagelse som kan endre hele praksisen rundt medisinering av gravide.
Portvokter som misforstår
På verdensbasis er det mellom 30 og 60 millioner mennesker som får behandling med biologiske legemidler som er laget av monoklonale antistoffer. Listen over slike legemidler vokser stadig. I dag finnes om lag 220 varianter på markedet.
Nå blir det litt naturfagstime her. Vi må snakke om livets tre – morkaken!
– Veldig mange kvinner har kroniske betennelsessykdommer. Uten medisin blir de kanskje uføre. For noen er det ikke aktuelt å få barn, fordi det kan bety at de på slutte på medisin, sier professor Jan Terje Andersen.
Etter ti års arbeid har forskerkollegene funnet ut hvordan portvokteren kan få hjelp til å stenge medisinene ute.
Spurte nybakte mødre om å få morkaken
Albumin er et protein som jobber med transport i blodet. Dette slipper aldri forbi portvokteren, har forskerne funnet ut.
Så når albumin tilføres i biologiske medisiner, vil heller ikke medisinen passere gjennom morkaken. Portvokteren slamrer porten igjen!
– Samtidig blir medisinen i blodomløpet til mor, slik at hun fremdeles får full effekt, forklarer Andersen.
De har forsket på mus, men også på morkakene fra en rekke friske kvinner.
Faktisk satt forskerne klare til å rykke inn på føden og spørre nybakte mødre å få morkaken. Prøvene måtte nemlig tas bare få timer etter fødsel.
– Vi kan bruke denne grunnleggende kunnskapen til å tenke nytt rundt design av biologiske legemidler som er bedre tilpasset kvinner som planlegger å bli gravide, eller som allerede er gravide. Det er et åpenbart behov, fastslår Jeannette Nilsen.
– Å komme frem til dette har vært et kjempestort stykke arbeid, med uendelig mange involvert. Vi har vært så sterkt drevet av å finne ut av dette, sier Andersen.
Det vanskelige valget
Caroline Jensen fikk til slutt biologisk medisin mot leddgikten sin.
Med medisinen kom samtidig en klar beskjed fra legene: Babyen sto i fare for å bli født med nedsatt immunforsvar, og kunne derfor ikke følge det anbefalte vaksinasjonsprogrammet.
Alt dette kunne kanskje vært unngått dersom oppdagelsen hadde kommet litt tidligere.
– Da hadde jeg vel sluppet alle kampene, sier Jensen – som i dag er mamma til en frisk treåring.
– Veldig stort
I Norsk Revmatikerforbund følger de spent med på forskning som kan bidra til at Caroline og andre med revmatiske sykdommer får bedre liv. Fagsjef for forskning, Joachim S. Sagen, sier det nye funnet er svært lovende.
– Samtidig er forskningen på et tidlig stadium – det er behov for mer.
Professor Hedvig Nordeng er en av Norges fremste eksperter på legemiddelbruk under graviditet. Slik reagerer hun på funnet:
– Dette er veldig stort.
Professoren vet mye om dilemmaet mange gravide står i.
– Det er høyst reelt – og økende. Hver eneste dag ser vi denne skvisen kvinner blir satt i.
Selv om hun er entusiastisk, understreker hun at den nye forskningen har begrensninger ettersom den er gjort på mus og morkake utenfor kroppen.
– Men dette er et veldig viktig første skritt. Forskningen viser at vi allerede på designstadiet av nye legemidler må tenke på at de skal kunne brukes av kvinner i fertil alder.
Interesse fra investorer
Den nye studien er publisert i Science Immunology, og har allerede rukket å få oppmerksomhet i det anerkjente tidsskriftet Nature.
– Vi har avslørt ny biologi. Vi har funnet en løsning på et stort problem. Det utfordrer legemiddelindustrien, fastslår professor Jan Terje Andersen.
Ifølge ham har hensynet til kvinnehelse vært altfor dårlig i utviklingen av biologiske legemidler.
– Nå merker jeg at interessen stadig blir større, sier Andersen, og legger til at amerikanske investorer har ringt ham.
Så når er vi der at gravide kan bruke sterke medisiner?
– Utvikling av biologiske legemidler tar tid. Men ettersom behovet for medisiner for gravide kvinner med kroniske sykdommer er så opplagt, kan det gå fort, sier Andersen.
Fort i denne sammenhengen betyr gjerne åtte til ti år.