Wiggo Hansen er den eneste fastboende i Grense Jakobselv. Stedet befinner seg helt i den nordlige delen av den norsk-russiske grensa som nå er 200 år.
Med Russland på andre siden av elva, har Hansen opplevd både en kald krig, og en varmere periode med et nært forhold og samarbeid med russerne.
I dag er det andre tider. Likevel merker ikke han så mye til den spente situasjonen mellom Norge og Russland.
– Jeg er egentlig ikke påvirket av det i det hele tatt. Det jeg ser er færre russiske soldater, og flere norske. Det er den eneste forskjellen de siste 30 til 40 årene, sier Hansen.
Hans observasjoner stemmer godt med Etterretningstjenestens rapport for 2026.
Her kommer det fram at nesten all personell som tilhører det russiske forsvaret på Kolahalvøya på andre siden av grensa er forflyttet til krigen i Ukraina.
Kirka og Forsvaret samlet
De 198 kilometerne som skiller Norge og Russland er ikke bare en geografisk grense.
Her slutter Nato. Her slutter Schengen-området. Og her skilles to kristne retninger.
I Grense Jakobselv finner vi også Kong Oscar den andres kapell. Kapellet ble oppført i 1869, noen meter inne på den norske siden, som en norsk markering av grensa mot Russland.
Søndag var kapellet i Grense Jakobselv stedet for gudstjeneste og markering utenom det vanlige.
Den norske kirke og Forsvaret var samlet for å markere at grensa rett ved kapellet er 200 år.
En markering som Forsvaret selv har tatt initiativ til, forteller sjef for Finnmarksbrigaden, John Olav Fuglem.
– Det vi ønsker å fortelle, er at grensa er viktig for oss. Den er mye mer enn bare en strek på et kart. Det handler om skille mellom land, geografi, og naboskap. Det handler om handel og utvikling.
Preses Olav Fykse Tveit representerte Den norske kirke under markeringen. Han mener det er naturlig å markere dagen sammen med Forsvaret.
– Vi som kirke har ansvar for freden i verden, vi også. Og vi har det sammen med de som har et særlig ansvar for det, og her er det jo Forsvaret.
Hardere russisk tone
På russisk side har den russisk-ortodokse kirka jevnlig markeringer.
Professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet, Stian Bones, sier at det er store forskjeller i markeringene på den norske og russiske siden.
– Kulturforskjellene har alltid vært store, også i dag. Vi må ikke underspille det noen gang.
Og det kommer tydelig fram i hvordan de to ulike kirkene ordlegger seg, sier Bones.
– I flere år har den russisk-ortodokse kirka markert seg høylytt ved grensa med en støtte til krigføringen i Ukraina. Man framstiller at Norge og andre vestlige land opptrer aggressivt mot Russland.
Bones mener dette henger sammen med at den russisk-ortodokse kirka er koblet til maktapparatet i Kreml.
Dermed ser vi store forskjeller i tonen til de to kirkene, sier professoren.
– I fjor og i år har biskopen i Murmansk omtalt denne grensa som en åndelig grense. Mens representanter fra Den norske kirke markerer i dag at vi ønsker et fredelig samkvem, og at vi ønsker å fortsette med det.
– Vi er fortsatt naboer
Preses Fykse Tveit tror den russisk-ortodokse kirka skjønner at dagens markering på den norske siden viser at grensa er avklart og blir tatt vare på.
Han sier at Den norske kirke ønsker å ha et forhold til det russiske folket.
– Vi ønsker ikke at denne spente situasjonen, og den aggresjonskrigen som Russland holder på med, skal være det som skal prege vårt forhold for all tid. Vi er her, og vil fortsatt være naboer med det russiske folk.
Sjef for Finnmarksbrigaden sier at dagens spente situasjon påvirker kommunikasjonen med det russiske forsvaret på andre siden av grensa.
– Når vi møter våre russiske kolleger, så gjør de også en jobb, og vi møter dem med respekt for den jobben de gjør. Vi er tydelige i vår kommunikasjon, og det handler om respekt for det vi står for, sier Fuglem.
Brigadesjefen sier at slik det er nå, er Russlands grense mot Norge den roligste delen av deres grense.
– Så det tar vi vare på, sier Fuglem.
Ikke redd sine russiske naboer
Også Wiggo Hansen deltok i 200-årsmarkeringen av grensa i kapellet som ligger like ved huset hans.
Og selv om han er alene om å ha Russland som nabo på det lille stedet helt nordøst, føler han seg trygg.
– Når du bor her alene om vinteren uten vei, og bare russere på andre sida av grensa, er du noen gang redd?
– Nei, aldri. De har i løpet av de siste 150–200 årene aldri vært en fare for oss, og jeg ser ikke på de som en fare nå heller.
Mens forholdet mellom Russland og Vesten er tilspisset på grunn av krigen i Ukraina, er hverdagen i Grense Jakobselv nokså lik som før, forteller Hansen.
Han ser et forsterket norsk vakthold på sin side, og adskillig mindre vakthold på russisk side.
– Det er flere år siden vi har sett russiske soldater langs grensa.
– Hva tror du det kommer av?
– De har vel ikke prioritert det området her. Så vi står vel ikke på lista heller, sier Hansen.