– Det har ingen gjenbruksverdi, og det er ikke god nok kvalitet til at man har lyst til å bevare det som et minne.
Fæbrik-gründer Ingrid Bergtun snakker om skjerfet hun fikk på Fotballfesten.
– Og du måtte kjøpe skjerfet? Spør medgründer og kollega Mari Nordèn.
– Ja, man fikk ikke noe valg, svarer Bergtun, som var en av 300.000 som besøkte Norges største VM-arrangement i Oslo i sommer.
For å komme inn på Norges kamper måtte publikum kjøpe et supporterskjerf til 199 kroner. Dette fungerte dermed i praksis som en inngangsbillett.
NRK har fått innsyn i bestillingen Unisport gjorde for Fotballfesten. Der kommer det fram at Fotballfesten AS bestilte 150.000 skjerf, produsert i Kina.
– Når folk blir tvunget til å kjøpe noe, så er det større sjanse for at det ender opp som søppel, tror Bergtun.
Ville farge stadion i rødt, hvitt og blått
Bergtun forteller at hun så flere skjerf som lå på bakken og var tråkket på etter kampen.
– Det er ikke ulovlig å produsere og bestille disse skjerfene – hvorfor mener dere dette er et problem?
– Jeg syntes man skal ta noen runder med konsekvensene av å produsere noe. Hva skal skje med skjerfene etterpå? Sier Nordèn, mens Bergtun legger til:
– Man kan prøve å tenke litt mer sirkulært.
Daglig leder i Fotballfesten AS, Geir Oterhals, mener at det bare var et fåtall skjerf som havnet på bakken, og at de ble godt tatt imot av publikum.
– Vi valgte den løsningen for å farge stadion i rødt hvitt og blått, sier han om skjerfene.
– Kunne dere ikke bare tatt samme pris i inngang, og oppfordret folk til å ta på egne klær i Norges farger?
– En av utfordringen på landskamp på Ullevål stadion de siste årene har vært at folk ikke har Norge-effekter, og det ønsket vi å gjøre noe med, svarer Oterhals.
Mener Fotballfesten burde funnet en annen løsning
Heidi Østbø Haugen er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og har blant annet forsket på Kinas økonomi og globale verdikjeder.
Hun mener løsningen til Fotballfesten AS legger igjen et stort miljøavtrykk.
– Over halvparten av energiforbruket i Kina kommer fra kull, som er spesielt utslippsintensivt. Det er allerede et høyt miljøpress i industriområdene, og i tillegg kommer den lange transportveien til Norge, sier Haugen.
Professoren mener også at publikum burde fått et valg.
– Forbruk bør ikke være obligatorisk. Så her burde man funnet en løsning som skapte det samme fellesskapet som man ønsket å skape med disse skjerfene, sier hun.
Utelukker ikke å gjøre det samme igjen
Oterhals sier Fotballfesten AS er bevisst på klima, og er uenig i kritikken fra Fæbrik og Østbø Haugen.
– Det ble veldig godt mottatt av publikum og mange vil nok ha det som et minne fordi det er et VM-trykk, og kanskje mange kan gjenbruke dem på andre arrangementer.
Oterhals sier likevel at han har forståelse for at det blir stilt spørsmål ved løsningen.
– Jeg forstår det, men vi ville lage et Norge-arrangement på Ullevål, det var en suksess, og vi står inne for det vi har gjort, sier han.
Oterhals i Fotballfesten AS sier man ikke skal se bort ifra at de velger samme løsning hvis Norge kvalifiserer seg til EM i 2028, men at han er åpen for å høre på innspill.
– Ville tatt en tusj og skrevet «EM 2028»
Bergtun og Nordèn i Fæbrik tror skjerf og andre supportereffekter kan skape samhold og tilhørighet, men mener det finnes andre måter å få til samme effekt.
– Dette skjerfet representerer hvor lav verdi vi tenker klær, plagg og effekter har. Det er så lett å lage det for bare en gang, sier Bergtun.
De oppfordrer Fotballfesten til å bruke mer penger på å lage effekter av god kvalitet, og se om fremtidige produksjoner kan gjøres i Norge.
Og for de som nå har et skjerf i skapet, har de en løsning om det blir nytt mesterskap i 2028:
– Jeg ville tatt en tusj, og skrevet «EM 2028», spøker Nordèn.