Med lange, lette steg går nederlenderen innover Svartdalen rett sør for Gjendebu i Jotunheimen.

De siste 14 dagene har han gått 12–16 timer i fjellet hver dag for å samle bilder av breer til sitt prosjekt.

Han søker i gamle arkiver etter historiske bilder av isbreer og tar nye bilder fra eksakt samme posisjon som en fotograf gjorde for 100–120 år siden.

– På den måten kan vi vise hvordan breene endrer seg over tid. De blir mindre, og til slutt frykter jeg at de også vil forsvinne, sier Mark Reysoo.

De siste 5 årene har han besøkt rundt 150 isbreer i Norge, på Island og i Alpene. Flest i Norge.

Bevis på klimaendringer

Dagens mål er Svartdalsbreen, som ble fotografert av Severin Worm-Petersen en gang mellom 1890 og 1910.

Målet er å finne akkurat den posisjonen som Worm-Petersen tok bilde fra den gang.

– Du vet, det føles alltid som en skattejakt, fordi du har et kart, og et sted er skatten, stedet hvor fotografen var, for rundt 120 eller 130 år siden, sier fotografen.

Først tar han en tur opp til dagens bretunge, som ligger over en kilometer lenger oppe i fjellet enn den gjorde for 100 år siden.

Reysoo ble først interessert i breer da han besøkte familie i Sveits.

– Isbreer er så enorme, samtidig som de er så sårbare. De er solide, men også flytende, fordi de renner som en elv nedover et fjell.

Nederlenderen har alltid vært interessert i klima og mener isbreene er de beste indikatorene på klimaendringer.

De viser om klimaet blir varmere, kaldere, våtere eller tørrere.

Unik dokumentasjon

– Mark tar veldig gode før og nå-bilder av norske breer. Det er unik dokumentasjon og veldig fint for å vise folk klimaendringene og hva som skjer med norske breer.

Det sier forsker Liss Marie Andreassen i hydrologavdelingen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hun understreker at Mark er spesielt god på å finne riktige utsnitt. Finne hvor de gamle fotografiene ble tatt fra og gjenskape det, sånn at du virkelig kan sammenligne før og nå.

– Det er virkelig ikke lett. Jeg har prøvd det selv, sier Andreassen.

Og bildene til Mark Reysoo viser det som er trenden for norske breer.

De har minket, særlig siden år 2000.

– Men det varierer jo fra år til år. Akkurat i år så ser vi jo at det har vært kjøligere i Nord-Norge. Og breene minker litt mindre der i år, sier Andreassen.

Mark Reysoo understreker at sporene etter isbreene som minker fortsatt kan ses tydelig i landskapet.

– Heldigvis kan vi fortsatt se i landskapet hvor store de en gang var, på grunn av sidemorener og morener, og alle disse landskapsformasjonene, sier han.

2024: Breforsker sjokkert over hvor mye isbreer har smeltet i år

– Sjokk å se endringene

Til slutt er det på tide å gjenskape bildet til Severin Worm-Petersen av Svartdalsbreen.

Reysoo bruker god tid og klarer etter en halvtimes tid å finne den eksakte posisjonen for å gjenskape bildet.

– Det er alltid litt sjokkerende å se i virkeligheten hvordan isbreene forsvinner. Nå ser vi fortsatt en del av den, men selv den delen som er igjen, har blitt mye tynnere.

Den nederlandske fotografen er skuffet over menneskeheten som ikke har klart å virkelig kjempe mot klimaendringene. Og som lar isbreene forsvinne.

For det er det som kommer til å skje.

– Og Svartdalsbreen er bare ett av mange, mange eksempler, og ikke engang det verste, fordi vi fortsatt kan se noe.

Likevel ser han ikke på hobbyen sin som deprimerende.

– Nei, det er den ikke, fordi jeg er veldig glad for å være her akkurat nå og fortsatt kunne se noen deler av breen. I stedet for å være her i morgen eller om 20 år, når det er enda mindre is igjen.