38 ganger har Donald Trump de siste tre månedene lovet at en fredsavtale med Iran er rett rundt hjørnet. Mandag kveld kunne han omsider kunngjøre at en intensjonsavtale med Iran er signert, mer enn 100 dager etter at USA og Israel startet krigen.
Hva går avtalen ut på?
Ingen vet foreløpig nøyaktig hva intensjonsavtalen mellom USA og Iran inneholder.
Men lekkasjer i iranske, amerikanske, israelske og internasjonale medier peker i hovedsak i samme retning:
- Krigen settes på pause i 60 dager mens partene inngår en formell våpenhvile.
- Iran og USA opphever sine blokader av det strategisk viktige Hormuzstredet, der rundt 20 prosent av verdens olje- og gassforsyninger passerer. Det kan sende oljeprisen betydelig ned.
- Iran får trolig sanksjonslettelser. Det vil være en enorm gevinst for et av verdens hardest sanksjonerte land. Dersom Iran igjen får selge olje åpent på verdensmarkedet, kan landet tjene enorme summer. Før krigen eksporterte Iran rundt to millioner fat olje daglig. Med en oljepris på rundt 85 dollar fatet tilsvarer det inntekter på om lag 170 millioner dollar, eller rundt 1,6 milliarder kroner, hver eneste dag.
- Iran kan også få tilgang til flere hundre milliarder kroner i frosne midler i utlandet, ifølge iranske tjenestemenn som har uttalt seg til Reuters. Dette avvises imidlertid av USAs visepresident JD Vance. Han sier avtalen ikke innebærer at iranske midler automatisk frigjøres bare fordi Iran signerer.
De mest kontroversielle spørsmålene omfattes derimot ikke av avtalen: Irans atomprogram, landets ballistiske missiler og støtten til grupper som Hizbollah i Libanon, Houthiene i Jemen og Hamas i Gaza.
Disse spørsmålene skal etter planen forhandles om i løpet av våpenhvileperioden.
Vil avtalen hindre ny krig?
Det avhenger av om partene overholder sine forpliktelser. De siste månedene har både USA, Iran, Israel og Hizbollah brutt inngåtte våpenhviler gjentatte ganger.
Libanon kan bli den store lakmustesten for om den ferske avtalen holder. Iran krever at Israel avslutter krigen mot landets mangeårige allierte Hizbollah. Israel avviser kravet og varsler at de vil fortsette angrepene mot mål i Libanon.
Forsvarsminister Israel Katz sa i dag at israelske styrker ikke vil trekke seg ut av områdene de okkuperer i Sør-Libanon.
Dermed kan konflikten i Libanon fortsette selv om USA og Iran inngår våpenhvile. Dersom kampene eskalerer, kan også krigen mellom Iran og USA blusse opp igjen.
Hva oppnådde USA og Israel?
Donald Trump sier at Hormuzstredet allerede er delvis gjenåpnet for internasjonal skipstrafikk. Det strategisk viktige stredet har vært mer eller mindre stengt siden krigen startet i slutten av februar.
USA og Iran er enige om å oppheve blokadene og la skip med olje, gass og andre varer passere ugjennom stredet.
Iranske medier hevder at Iran ønsker å innføre en form for avgift for skip som passerer. Dette avvises av USA, som lover fri internasjonal ferdsel.
I tillegg har USA og Israel kraftig svekket Irans militære kapasitet gjennom omfattende bombekampanjer. De har også eliminert sentrale personer i landets politiske og militære ledelse, blant dem åndelig leder Ali Khamenei, som hadde ledet Iran i mer enn 36 år.
Men USA og Israel har ikke oppnådd hovedmålene de oppga da de startet krigen mot Iran: regimeskifte, demontering av atomprogrammet, stans i missilprogrammet og en slutt på Irans regionale innflytelse.
I Israel møter Benjamin Netanyahu hard kritikk fra opposisjonen. Kritikere omtaler avtalen som en katastrofe fordi den kan gi Iran betydelige økonomiske gevinster uten at landet forplikter seg til å avvikle atomprogrammet.
Hva oppnådde Iran?
I Iran beskrives avtalen som en seier. Regimet peker på at landet har overlevd angrep fra to av verdens sterkeste militærmakter, USA og Israel.
Iranske myndigheter hevder også at de har fått gjennomslag for flere av sine krav. Statlige medier melder at Iran har presset frem krav om at krigen i Libanon må opphøre, og at landet kan få tilgang til betydelige økonomiske midler i bytte mot å gjenåpne Hormuzstredet.
Regimets støttespillere mener dessuten at krigen har avdekket sårbarheter hos både USA og Israel. De peker på at Iran, til tross for mangelen på et moderne flyvåpen og marine, har påført motstanderne store kostnader ved hjelp av tusenvis av droner og ballistiske missiler.
Samtidig er regimet splittet. De siste dagene har ytterliggående tilhengere av regimet demonstrert mot avtalen. De mener Iran hadde sterke forhandlingskort og burde ha fortsatt konfrontasjonen med USA i stedet for å inngå en avtale med sin erkefiende.