En februardag i 1937 ble flaggene heist rundt om i Norge. Folk gratulerte hverandre på gaten.
Den første prinsen som var født her i landet på 567 år, kom til verden 21. februar på Skaugum i Asker.
Den gledelige meldingen til det norske folk gikk ut fra Slottet:
«Hennes Kongelige Høyhet Konprinsessen fødte i dag, søndag 21. februar kl. 12.45, en velskapt sønn. Fødselen forløp normalt. Såvel kronprinsessen som den lille gutt befinner seg helt vel.
Skaugum, 21. februar 1937.»
Den lille prinsen fikk navnet Harald. Arverekken var sikret.
I løpet av årene som fulgte, skulle store begivenheter i hans liv, både som prins, kronprins og konge, knyttes til Slottskapellet.
Der fant den første store begivenheten i kong Haralds liv sted. Og der skal folket nå vise sin takknemlighet og ta et siste farvel med Norges konge gjennom flere tiår.
31. mars 1937: Døpes i Slottskapellet
Arveprinsen var bare én måned og ti dager gammel da han ble båret frem til døpefonten i Slottskapellet.
Dåpskjolen som var sydd av mormoren, prinsesse Ingeborg, rakk nesten ned til gulvet.
«Det lynte av diamanter og perler, av ordner og uniformer. Herlige pelscaper, små, elegante hermelinscaper og store, tunge sølvrev,» skrev Aftenposten om dåpen og de celebre gjestene.
– Må Gud bevare din inngang og din utgang, sa biskop Johan Lunde til det lille barnet.
Vannet fra Jordanelven lå klart i døpefonten, slik tradisjonen er ved kongelig dåp, da biskopen spurte hva barnet skulle hete.
Prinsens farmor, dronning Maud, bar ham til dåpen. Hun svarte med tydelig stemme:
– Harald!
Den eneste i slekten både før og etter ham som bare hadde ett døpenavn.
Den lille prinsen som en dag skulle bli Norges folkekonge.
10. mai 1953: Konfirmanten
Bare tre år gammel måtte prins Harald flykte da tyske tropper angrep Norge. Sammen med storesøstrene og moren levde han i eksil i USA under 2. verdenskrig.
Da freden kom til Norge fem år senere, kunne kongefamilien returnere til hjemlandet. Arveprinsen var blitt åtte år og hadde allerede gått to år på skole i USA, før han spent og ivrig hadde sin første skoledag på Smestad skole i september 1945.
Prins Harald ble den første i familien som begynte på offentlig skole. Han ble fort en av gutta.
Men arveprinsen kunne aldri bli helt som andre ungdommer.
Da prins Harald sto konfirmant i mai 1953, ble han konfirmert alene i Slottskapellet.
April 1954: Tok farvel med moren
Familiebildet som ble tatt til prins Haralds konfirmasjon, ble et av de siste.
Et knapt år senere døde moren, kronprinsesse Märtha, etter sykdom, bare 53 år gammel.
Prins Harald var 17 år, midt i den sårbare ungdomstiden.
De hadde hatt et helt spesielt forhold. Prinsen gikk mot voksenlivet uten henne som hadde stått ham nærmest. Det ble et stort savn.
– Hun døde altfor tidlig, sa han selv.
– For tidlig for henne og for tidlig for meg.
Han tok med seg rådet han hadde fått innprentet av moren: Vær deg selv, og stol på at du er god nok.
Slottskapellet har vært stedet der kongefamilien har tatt farvel med sine nære.
I april 1954 var det en mor, kone, svigerdatter og kronprinsesse familien og folket viste den siste ære.
Kronprinsesse Märthas båre sto i Slottskapellet frem til begravelsen, og sørgende gikk forbi båren og tok farvel.
Drøyt tre år senere var det kong Haakons båre som sto i Slottskapellet. Køen med folk strakk seg gjennom hele Slottsparken.
Folk ventet i timesvis på å få komme inn i kapellet og ta farvel med Norges første konge i moderne tid.
Kong Haakon døde i september 1957, og barnebarnet Harald ble da kronprins.
Oktober 1971 og september 1973: Neste generasjon
Livets slutt – og et nytt livs begynnelse.
34 år etter at den lille prins Harald selv ble døpt i Slottskapellet, var han en stolt far som fulgte datteren sin til dåpen.
Han og daværende kronprinsesse Sonja hadde vært gift i tre år da de ble foreldre for første gang i september 1971.
Den lille prinsessen fikk navnet Märtha Louise.
Da hun ble båret til dåpen i Slottskapellet en knapp måned gammel, i oktober 1971, var prinsessen ikledd den samme dåpskjolen som faren hadde hatt da han ble døpt samme sted.
Kronprins Harald var kledd i sjakett. I «sivil». Jenter kunne ifølge Grunnloven på den tiden ikke arve tronen i Norge. Dåpsbarnet den dagen var ingen arveprinsesse.
Det brøt ut applaus da kronprins Harald to år senere igjen kom ut fra Kvinneklinikken på Rikshospitalet.
Noen timer tidligere hadde han selv kjørt kona, kronprinsesse Sonja, fra hjemmet på Skaugum til sykehuset da deres andre barn skulle komme til verden i juli 1973.
– Hva var reaksjonen da De så det var en prins, ville en reporter vite.
Kronprins Harald trakk på skuldrene.
– Tja, det er et bedre spørsmål å stille hva reaksjonen var da man så det var velskapt, svarte han.
Noen av de fremmøtte begynte å klappe.
– Og det er bare én reaksjon, og det er at en sånn opplevelse er et under hver eneste gang, sa kronprins Harald videre.
To måneder senere var over 300 gjester samlet i Slottskapellet da den lille prinsen, prins Haakon Magnus, skulle døpes 20. september 1973.
Mor kronprinsesse Sonja bar den lille gutten frem til døpefonten.
Ikledd Hærens gallauniform løftet kronprins Harald prinsesse Märtha Louise opp på armen så hun kunne se bedre da lillebror, arveprinsen, ble døpt.
Januar 1991: Den nye kongen tok farvel med en far og monark
Etter å ha vært Norges kronprins i 34 år, tok han fatt på den store livsgjerningen. Den rollen han var født og oppdratt til.
På Kongsseteren, omkranset av snødekket natur, sovnet kong Olav inn om kvelden 17. januar 1991. I samme øyeblikk ble kronprins Harald Norges nye konge: Kong Harald V.
Han var «lettere livredd», har han beskrevet selv. I sin første tale til folket som landets konge, bare timer etter farens død, ba kong Harald om folkets støtte i gjerningen som lå foran ham.
En familie og en nasjon var i sorg.
– Et stort tap og en dyp sorg har rammet oss alle. I denne tunge stund gir det meg og min familie styrke å vite at hele det norske folk sammen med oss deler sorgen ved min kjære fars død.
Få dager senere var Slottskapellet igjen et sted for takknemlighet og avskjed.
På Slottsplassen hadde det allerede vokst frem et lyshav, en glødende minnelund, etter kong Olavs død, da båren ble plassert i Slottskapellet. Der sto den i en drøy uke frem til begravelsen.
Rundt båren sto fire kadetter fra krigsskolene æresvakt.
Både etterfølgeren, den nye kongen kong Harald, familien og folket viste den avdøde faren og monarken en siste ære.
Juli 2003 og april 2004: Barnebarn og historisk arveprinsesse
Å være familiemann og monark.
Etter et år med sykdom, hjerteklaffoperasjon og påfølgende rekonvalesens, sa kong Harald i nyttårstalen i 2005:
– Når man ligger der i sykesengen, ser man livet i et annet lys, og det som virkelig betyr noe, blir enda viktigere. Ikke minst skjønner man hvor viktig familie og venner er. For meg har det vært en stor rikdom å være bestefar og se nye barnebarn bli født inn i familien.
Han var blitt det han kalte en «tussete» bestefar. En som hadde «verdens flotteste barnebarn, akkurat som alle andre besteforeldre».
Han bar sitt første barnebarn, Maud Angelica Behn, til dåpen i Slottskapellet sommeren 2003.
Det lille dåpsbarnet var ikledd den samme dåpskjolen han selv hadde hatt da han ble døpt. Nå var han bestefar og var ikledd dress, skjorte og slips.
Året etter, i april 2004, var Slottskapellet igjen pyntet til kongelig dåp. En historisk sådan.
Igjen var det bestefar – og monark – kong Harald som bar dåpsbarnet til dåpen.
Han var ikledd gallauniform da arveprinsessen ble døpt. Stemmen var klar da biskopen spurte hva barnet het.
– Ingrid Alexandra, svarte kong Harald.
Prinsesse Ingrid Alexandra er den første kvinnelige tronarvingen som er født i Norge. Født til å ta over arven og monarkiet fra bestefar kong Harald og far kronprins Haakon.
Da hun ble konfirmert i Slottskapellet i 2019 og ble feiret med lunsj på Slottet, ga kong Harald rådet han hadde fått av sin mor, videre.
– Ingen mennesker kan velge det de blir født inn i. Allikevel har ethvert menneske mulighet til å skape sitt eget liv, til å gjøre det beste ut av de gitte forutsetningene. Fylle det med sitt eget innhold, velge retning, verdier og måten å leve livet sitt på.
– Denne muligheten har også du. Og er det ett råd jeg har å gi deg både som konge, fadder og bestefar i dag – så er det dette: Vær deg selv. Finn din egen vei. Alle forsøk på å være noe annet enn deg selv vil bli gjennomskuet – og vil gjøre deg mindre enn du er. Stol på at du er nok!
17. januar 2016: Et kvart århundre på tronen
25 år etter at han «lettere livredd» tok fatt på kongegjerningen, feiret kong Harald og dronning Sonja sine 25 år på tronen 17. januar 2016.
På jubileumsdagen sto gudstjeneste i Slottskapellet først på programmet.
Familien, ansatte på Slottet, utenlandske kongelige og andre inviterte gjester var samlet i kapellet, der grunnsteinen til Slottet ligger under alteret.
Nå hadde kong Harald båret monarkiet i et kvart århundre.
– I 25 år har kong Harald og dronning Sonja ført videre de lange linjene og utført sin gjerning i tro mot kallet «Alt for Norge», sa preses Helga Haugland Byfuglien, som ledet gudstjenesten.
25 år etter at Slottsplassen var blitt en glødende minnelund, spontant laget av et folk i sorg, hyllet hun kongeparet for hvordan de hadde håndtert rollen, ved å stå ved folket gjennom store tragedier som 22. juli og å løfte fram enkeltmennesker og glemte grupper.
– Nettopp i kjærlighet til det mangfoldige Norge har dere vært lys for vårt folk.
Nå er ringen sluttet.
Nær 90 år etter at den lille prinsens gråt lød i dåpen i Slottskapellet, er det stille.
Kong Haralds båre står nå i Slottskapellet, der tusenvis av nordmenn vil vise landets konge i flere tiår en siste ære og ta farvel.