Uka har nok en gang startet urolig for Libanon, Iran og Israel. I løpet av natten angrep Iran blant annet en israelsk flybase. Mens militæret i Israel (IDF) meldte at de hadde ødelagt iransk luftvern i et stort angrep.
På søndag ble minst to mennesker drept i israelske luftangrep mot Beiruts sørlige forsteder.
Iran krever at avtalen skal omfatte Libanon
– Libanon har vært stridens kjerne helt siden våpenhvilen trådte i kraft i april. Det sier fredsforsker og seniorforsker ved Prio, Jørgen Jensehaugen.
Han sier at mens Israel insisterer på at de kjemper to forskjellige kriger, insisterer Iran på at Libanon må være en del av en våpenhvileavtale.
Iran mener Israels angrep på den libanesiske hovedstaden er et brudd på avtalen fra april.
– Det interessante er at selv om Israels bombing er mer presis og hardhendt, så er det paradoksalt nok Iran som setter agendaen, fordi de insisterer på at det her er en direkte sammenkobling, sier Jensehaugen til NRK.
Ifølge Israelsk TV har en oppfordring fra president Donald Trump gjort at Israel foreløpig stanser sine angrep på Iran. Men israelerne sier de vil fortsette angrepene på Libanon.
Fortsetter å true hverandre
Samtidig har utspillene og truslene fortsatt.
I dag skrev Trump på sosiale medier at Israel og Iran umiddelbart må slutte å skyte på hverandre.
I en ny melding noen timer senere skrev han at både Israel og Iran ønsker å inngå en våpenhvile.
Og enda en stund etter dette opplyste en anonym tjenestemann i Det hvite hus at Trump hadde ringt til Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Ifølge den amerikanske avisen Axios skal Trump ha advart Netanyahu om at han kunne miste amerikansk støtte hvis angrepene fortsetter.
– Du bør være forsiktig ellers er du overlatt til deg selv snart, sa Trump at han sa .
Israel på sin side har svart at det ikke skal være noen tvil om at de vil fortsette angrepene på Libanon.
– IDF kommer til å fortsette å operere i Libanon mot terrororganisasjonen Hizbollah, sier Israels forsvarsminister Israel Katz i en uttalelse.
Og svaret fra Iran på det var at hvis det blir flere angrep på Libanon, vil det resultere i «mye mer alvorlige og knusende tiltak».
Så sa statsminister Benjamin Netanyahu at han foreløpig setter angrep på Iran på vent, men lover kraftige svar hvis Iran angriper Israel igjen.
Mener Netanyahu ikke lar seg stoppe
Hanne Eggen Røislien, som er forsker ved Forsvarets stabsskole, sier hun har sett en interessant utvikling hos Netanyahu.
– Han har hatt en tydelig utvikling fra å være i et større samspill med USA, ønske å ha USA på sin side, til i større grad å bruke USA når han har muligheten, men ikke la seg stoppe eller diktere, sier hun.
Hun mener Netanyahu forsøker å bygge opp Israel som en sterk militærmakt i hele regionen. At krigen dreier seg om hvilken plass Israel, ifølge Netanyahu, skal ha i regionen.
– Sånn sett spiller det ikke så stor rolle hva Trump sier, eller ikke sier. For Netanyahu har startet en stor krig, en flerfrontskrig, som er liksom kronen på verket for hans politiske virke, sier Røislien.
Houthiene - enda en joker
Houthi-militsen i Jemen har sendt ut en uttalelse der de erklærer «forbud» mot israelsk skipsfart i Rødehavet. De har også avfyrt en rakett mot Israel.
Jensehaugen sier dette kan være en av de enorme ringvirkningene man har ventet på.
Han sier houthiene har mange langtrekkende raketter, som også kan nå mange mål i Israel.
– Og de kan stenge Rødehavet. Gjør de det, stanser også handelen gjennom Suezkanalen. Det vil få store ringvirkninger på hele verdensøkonomien. Sett i sammenheng med stengningen av Hormuz-stedet, har dette enorme konsekvenser, sier Jensehaugen.
Interessert i det som skjer i verden? Hør podkasten til Urix her: