– Veldig tungt – og det er fortsatt veldig tungt, forteller sprinteren åpenhjertig i et intervju med NRK.
I fjor mistet Maren Bakke Amundsen tvillingbroren Albert til sykdom.
Han hadde blitt friskmeldt og vært frisk i fire år, men i mars kom beskjeden om at kreften hadde kommet tilbake.
– Utsiktene var veldig gode. Vi ble forespeilet at dette kom til å gå bra til det ikke gjorde det. Det gikk veldig fort på slutten, sier 23-åringen.
– Ingenting ble som det skulle. Det er tungt den dag i dag, og det kommer til å være tungt veldig lenge. Man har mistet en person veldig, veldig nær seg, fortsetter Amundsen.
Tok pause
Det skjedde samtidig som Tjalve-løperen skulle forsøke å kvalifisere seg til sesongens store mål: EM i Birmingham.
Men friidretten måtte settes på vent.
– Hele verden raste sammen. Ingenting ble viktig. Jeg studerte på siden, men det var ikke viktig. Friidretten var ikke noe viktig. Det eneste viktige var å være med Albert og familien, sier Amundsen.
Sprinteren tok seg en pause på omtrent to måneder. Tiden ble brukt sammen med familien, før hun tenkte at hun måtte stable livet sitt på beina igjen.
– Da var det å prøve skole og trening, og det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Rutiner er en fin ting, og det er ekstremt viktig å ha gode personer rundt seg, forteller 23-åringen.
Takker friidrettsmiljøet
I den tøffe perioden ble friidretten viktigere enn noen gang for det norske talentet.
– Jeg bruker friidretten som et fristed, og det hjelper meg med å få hverdagen til å gå rundt, sier Amundsen.
Friidrettsmiljøet slo ring rundt henne etter tvillingbrorens bortgang.
Det gjorde at Maren kunne møte opp på idrettsbanen og endelig være Maren igjen.
– Jeg tror ikke jeg hadde klart å komme meg gjennom det på den måten jeg har gjort hvis jeg ikke hadde hatt dem.
– Hvordan merket du støtten?
– Veldig positivt. Det er veldig fine personer, og de ønsker å hjelpe til og å være der. Det er overveldende. Det er en stor takk til dem, svarer Amundsen.
– Familie stiller opp for hverandre
– Det som skjedde var tungt, og tankene våre har vært hos Maren og hennes familie, sier John Ertzgaard.
Ertzgaard er idrettslig leder i Tjalve IL, og han har selv kjent Amundsen siden hun var en ung jente.
– Hun er i aldersklassen mellom mine døtre. Det betyr mye å høre at hun har opplevd støtte i klubben. Det er nettopp det vi skal være. Dette særlig i de tunge periodene.
– Utøverne tilbringer mye tid sammen, blant annet på Tjalvegymmet. Over tid blir det et miljø som ligner en utvidet familie. Familie stiller opp for hverandre både i gode og vanskelige dager, fortsetter Ertzgaard.
To ulike mål
Onsdag er Amundsen klar for EM-debuten. Da skal hun måle krefter med Europas beste sprintere på 200 meter.
– Det blir å gjøre sitt beste. Det er veldig mange gode løpere her, så det blir bare å kare seg fast. Vi får se hvor langt det holder, men jeg føler jeg er i god form. Hvis jeg fortsetter med det jeg har gjort så langt i sesongen, så føler jeg at det blir bra, sier 23-åringen.
Og når hun står klar på startstreken, vil Albert være der med henne.
– Jeg tilbrakte mye tid med ham på sykehuset, for han hadde en stor operasjon. Da var mitt mål å komme til EM, og hans mål var å komme seg på beina.
– Vi sa til hverandre at nå lever begge toppidrettslivet. Han skulle prøve å komme seg på beina igjen og komme seg ut derfra, og jeg skulle komme meg til EM. Nå gikk det ikke den veien, men jeg tenker veldig mye på det. Han er med meg, og han er med meg i det målet jeg hadde, forteller Amundsen.
Følg onsdagens sending fra Birmingham her: