– Det er et sted jeg kan bruke all energien jeg har til å gjøre noe bra ut av det. Jeg er mye roligere når jeg kommer hjem og kan slappe av litt, forteller Noah.
NRK møter 13-åringen på Bislett. Rundt hjørnet dukker Salum Kashafali opp, som er blant Norges raskeste menn.
– Hallo, Noah. Godt å se deg. Det var lenge siden. Klar for en økt i dag? spør sprintprofilen.
Denne sommeren har det ivrige sprinttalentet fått innpass i treningsgruppen til Kashafali, og de har trent sammen ved flere anledninger.
– Han kommer godt overens med alle. Å ha en ung gutt som han her, gjør at guttene og jentene blir litt skjerpet. Det er ingen unnskyldning for å ikke komme på trening, sier Kashafali om Noah.
Det hele startet med at Noah ble overrasket med en telefonsamtale, som satte sine spor hos begge parter.
Stor helt
Det var tydelig at kjemien var der fra første stund. Etter telefonsamtalen inviterte Norges Friidrettsforbund Noah og familien til Bislett Games, der de møttes ansikt til ansikt for første gang.
– Jeg så han først på TikTok, og så har mamma og bestefar snakket litt om ham. Og så ble jeg mer og mer interessert. Plutselig fikk jeg sjansen til å trene med ham.
– Jeg har vært ganske fan av ham ganske lenge, legger Noah til.
Får energi av diagnosen
Dette er fjerde gang i sommer at de møtes i hovedstaden for å trene.
– Jeg blir rørt. Gutten tar seg tid i hverdagen med å bli kjørt i flere timer for å trene med oss om sommeren. Det er ingen 13-åringer som gjør det. Jeg synes det er motiverende og inspirerende at du allerede som så ung tar grep for å være fri, ha det gøy og for å utvikle seg, forteller Kashafali.
– Var du i nærheten av å gjøre noe lignende da du var på den alderen?
– Skal jeg være ærlig, så er svaret nei. Da var jeg opptatt av å lære meg norsk, ler sprintprofilen.
For Noah legger enormt med energi i egen idrettskarriere, og energitanken til 13-åringen er større enn hos de aller fleste.
Han har diagnosen ADHD, som tidvis er krevende, men også en ressurs på idrettsbanen.
– Når jeg først bruker energi på noe positivt, så får jeg et ekstra gir på den tingen.
– Jeg får ut energien på en riktig måte. Nå er jeg ganske rolig, for nå trener jeg. Det er fint, fortsetter Noah.
– Et pusterom i hverdagen
Men i hverdagen ellers kan det også være en utfordring.
– Det er jo litt slitsomt. Plutselig har jeg veldig mye energi, og så en annen dag kan jeg være veldig sliten, forklarer han.
– ADHD-diagnosen var vanskelig å få. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg hadde så mye energi, og så er det ikke alle som er like snille. Men du finner venner andre steder, utdyper den reflekterte 13-åringen.
Kashafali har selv opplevd utfordringer i hverdagen. Som barn flyktet han fra borgerkrigen i Kongo før familien kom til Norge som kvoteflyktninger i 2003.
I Vadsø ble sprintprofilen møtt av mobbing, og hverdagen i et nytt land bød på utfordringer.
Duoen finner styrke i hverandres historie.
– Friidrettsbanen er et sted hvor jeg kan føle meg fri. Jeg kan løpe fra alt av tanker, får lov til å ha det gøy og egentlig bare ha det som et pusterom i hverdagen min, forteller Kashafali.
Den samme følelsen kjenner Noah på.
– Det er et sted der du kan løpe fra tankene og tenke på alt annet.
Store drømmer
Inne på Bislett løper de flere drag på 80 meter. For hver sprint forsvinner mer og mer energi. Pusten blir tyngre og tyngre, og hodet tømmes gradvis for tanker.
– Hvordan kjennes det i kroppen? spør Kashafali.
– Det er fint å bruke energien på noe bra. Og så merker jeg at jeg blir sliten i kroppen når all den ADHD-energien går ut, svarer Noah.
Forskjellen før og etter treningsøkten på Bislett er enorm.
– Det er mye mer stille. Før jeg starter å løpe eller gjør noe jeg liker, så er det masse greier i hodet. Det er mange streker, og én strek er én tanke, forklarer 13-åringen.
Iveren og positiviteten til Noah har blitt godt lagt merke til av Kashafali og resten av treningsgruppen, som tror den unge sprinteren kan nå langt – veldig langt.
– Han kan bli en av de beste, om ikke den beste, sprinteren i Norge. Han kan bli så god han vil. Jeg tror han har potensialet til å løpe VM og OL, mener Kashafali.
Noah er klar for å legge ned den nødvendige innsatsen som på sikt kan ta ham hele veien til toppen.
– Det hadde vært kult å bli verdensmester. Jeg vil løpe på de store stevnene som Salum, forklarer han.
– Å bli den nye Salum? spør NRKs reporter.
– Kanskje.
– Eller kanskje raskere? skyter Kashafali inn.
– Det hadde vært kult, svarer Noah kontant.
