– Jeg mener at politikerne ikke er i stand til å prioritere. Jeg skjønner behovet for tiltakspakker, krisepakker, tiltak. Men hver gang disse forslagene kommer, så er det en forbløffende mangel på å dekke det inn, sier Siv Jensen til NRK.
Hun var finansminister i Erna Solbergs regjering fra 2013 til 2020. Jensen var også Fremskrittspartiets leder i årene 2006 til 2021.
Tirsdag deltok hun i en debatt sammen med tidligere finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen under Arendalsuka. Debatten handlet om norske politikeres stadig høyere bruk av penger fra oljefondet.
– Rammer alle partier
Og Jensen hadde definitivt en høne å plukke med dagens politikere. I debatten gikk hun ut mot avgiftskuttet på bensin og diesel som Stortinget vedtok i mars.
Grepet kostet 5,5 milliarder kroner og ble dermed vedtatt mot regjeringspartiet Arbeiderpartiets vilje. Siv Jensens eget parti Frp er en sterk pådriver for å kutte avgiftene, ikke bare som et krisetiltak, men også permanent.
– Denne kritikken rammer ditt eget Frp også?
– Den rammer alle partier. Her er ingen nevnt, ingen glemt.
– Jeg mener at alle norske politikere nå og i all tid fremover, når de skal prioritere noe opp, så må de klare å prioritere noe ned. Og svaret på det er ikke bare å bruke mer oljepenger. Det handler om å si nei til noe for å si ja til noe annet.
– Disse drivstoffstøttepakkene, de liker du ikke?
– Jo, jeg skjønner isolert sett veldig godt hvorfor de forslagene kom opp. Det handler jo om å gjøre det lettere for folk i en vanskelig tid.
– Det jeg ikke liker, er at man ikke kommer opp med forslag til hvordan man skal finansiere de pakkene. Det er det jeg ikke liker.
Kristin Halvorsen var inne på det samme som Jensen i diskusjonen.
– Politikerne holder seg ikke til ansvarlige rammer, sa hun.
Også Venstre-leder Guri Melby deler Jensens syn. Venstre har gått mot avgiftskutt på drivstoff.
– Siv Jensen har rett, og hun begynner med seg selv. Det gjør kritikken verdt å høre på. Å prioritere er å si nei til noe for å si ja til noe annet. Det er den øvelsen Stortinget har sluttet å gjøre, sier hun til NRK.
Krig og krisepakker
Også tidligere har det vært snekret krisepakker mot oljeprisfall og økonomiske kriser her til lands. Men politikernes bruk av krisepakker skjøt for alvor fart under pandemien i 2020 og 2021.
Det skyldes at flere bransjer rett og slett ble stengt ned og dermed ble stående helt uten aktivitet.
I vinter skjøt oljeprisen i været da USA gikk til krig mot Iran. I mars økte derfor prisen på bensin og diesel her til lands, og som et krisetiltak vedtok Stortinget å kutte avgiftene på drivstoff fram til 1. september.
Flertallet besto av Frp, Høyre, KrF og Senterpartiet. I likhet med Ap støttet heller ikke SV, Rødt og MDG avgiftskuttet, som likevel måtte dekkes inn i revidert nasjonalbudsjett i mai.
I høst blusset debatten opp igjen, helt til Høyre-leder Ine Eriksen Søreide sist uke i praksis parkerte en forlengelse av avgiftskuttet da hun sa at hennes parti ikke vil støtte det.
Hver fjerde krone
I år kommer omkring hver fjerde kroner på det norske statsbudsjettet fra oljefondet. Totalt bruker regjeringen rundt 579 milliarder oljekroner i 2026.
– Er dette uansvarlig?
– Det er i hvert fall sånn at vi kan ikke løse alle problemer i Norge med å hente mer penger ut fra oljefondet, sier Siv Jensen.
– Over statsbudsjettet nå så bruker vi mer og mer og mer oljepenger, samtidig som vi har store uløste problemer i norsk økonomi. Politikerne bør bruke mer tid på å få flere mennesker i jobb, i stedet for det store utenforskapet, mener hun.
Så sent som i dag kom det nye tall som viste at det norske utenforskapet, altså antallet mennesker som verken er i jobb, utdanning eller yrkesopplæring, øker.
Nå står over 700 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet her til lands.
– De må fikse rammebetingelsene. De må gjøre noe med skattesystemet, som gjør at vi kan skape flere arbeidsplasser, flere bedrifter, større verdier i Norge. I stedet for at vi ender opp med at bedriftene blir kjøpt ut av landet.
Melby mener «de ulike flertallene bruker milliarder på å stå helt stille» uten å gjennomføre nødvendig omstilling.
– Krisepakker for det akutte og uforutsette kan alltid diskuteres. Men stillstand til milliarder er ikke bra. Vi kan så mye bedre enn dette, sier hun.
– Kan forsvinne
Jensen kom med sin kritikk av dagens politikere på et seminar om oljefondet hvor også oljefondssjef Nicolai Tangen talte.
Han sa rett ut av oljefondet, som nå er på 22 000 milliarder kroner, kan forsvinne under helt spesielle omstendigheter.
Tangen trakk nettopp fram at en av fire budsjettkroner kommer fra oljefondet, ifølge NTB.
– For å sette det litt mer i perspektiv: 25 prosent av statsbudsjettet tilsvarer omtrent det vi bruker på alle norske sykehus, hele folketrygden, samferdsel, høyere utdanning og forskning til sammen, sa Tangen.
– Kan oljefondet bli borte? Svaret på det spørsmålet er ja. Og det verste er at i den verden vi lever i nå, så er ikke det helt usannsynlig. Det finnes ikke noe land i historien som over tid har klart å holde på en så stor formue. Formuer går alltid tapt til slutt, sa Tangen.