Vanligvis er det stridsvogner og militære kjøretøyer. Til og med atomraketter har blitt trillet over Den røde plass i Moskva når russerne markerer seieren over Nazi-Tyskland.
Det har vært en dag med stor prestisje for president Vladimir Putin.
– Pinlig for Putin
Men nå er gjestelisten skrumpet inn, våpnene er stuet bort og Russlands parade som markerer seieren i andre verdenskrig, er en skygge av seg selv.
– Prestisjemessig er det et nederlag. Det at du ikke kan kjøre pansrede kjøretøyer og større våpen over Den røde plass, er pinlig for Putin.
Det sier sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Tor Bukkvoll til NRK. Han sier paraden har vært en måte å vise makt, men nå ser den russiske befolkningen at krigen ikke lenger bare foregår i Ukraina.
– Nå vet de at det er på grunn av at Russland ikke kan beskytte seg mot alle de ukrainske dronene. Det liker ikke russerne, sier Bukkvoll.
– Og det er en demonstrasjon for den russiske befolkningen av at Putin ikke har den kontrollen som han påstår at han har, sier Bukkvoll.
Fredag fikk utenlandske medier inndratt akkrediteringen, og det ble meldt at paraden ikke ville bli overført direkte på fjernsyn.
– Det er svært pinlig for Putin, sier Kari Aga Myklebost, professor med fokus på Russland og sikkerhetspolitikk ved Universitetet i Tromsø, til NRK.
Dette skjer i kjølvannet av at Ukraina har rammet Russland med drone- og missilangrep langt inne på russisk territorium.
For første gang signaliserte ukrainerne at de ikke ville gå med på russernes krav om en kortvarig våpenhvile 8. og 9. mai. Det skjedde etter at Russland ikke ville komme dem i møte, da ukrainsk side kom med et motforslag om å starte fra 6. mai.
Men kvelden før markeringen bekreftet Ukraina og Russland en kortvarig våpenhvile gjennom helgen.
Avtalen, initiert av USAs president Donald Trump, innebærer også en fangeutveksling med 1000 fanger fra hvert av landene.
NRKs korrespondent i Kyiv kommenterer utviklingen:
Frykt og sinne i Russland
Ukraina har i forkant av seiersdagen i Russland, gjennomført en rekke hardtslående aksjoner mot Perm, Jaroslavl og andre russiske byer natt til 8. mai.
Det har spredd frykt og sinne i hjertet av Moskva.
– Russland har problemer med å oppdage og skyte ned de ukrainske dronene. Vi er i en situasjon der man kan begynne å snakke om et strategisk vendepunkt, sier Myklebost.
Professoren kaller 9. mai-paraden for «Putins største propagandavåpen».
Hun mener den russiske presidenten bruker anledningen til å fremme et bilde av at Russland kriger i selvforsvar.
Håner Putin
Etter at våpenhvilen ble kjent, har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalt at han «tillater» militærparaden i Moskva.
– Vi må huske at denne krigen ikke bare foregår på slagmarken, men også gjennom retorikk, sier Jakub M. Godzimirski, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Uttalelsene til Zelenskyj kan forstås som et signal om at Ukraina har kontroll over situasjonen, ifølge Russland-forskeren.
Godzimirski mener at uttalelsen kan tolkes som en hån mot den russiske presidenten.
Trusler mot Kyiv – og utenlandske aktører
Før våpenhvilen ble folk advart mot å oppholde seg i Kyiv av Russlands utenrikstalskvinne Marija Zakharova.
Årsaken skal være «uunngåelige hevnangrep» dersom Ukraina angriper Russland under markeringen av seiersdagen for andre verdenskrig 9. mai.
Russisk fjernsyn tar det ett skritt videre og navngir en rekke potensielle mål i Kyiv-sentrum, inkludert utenlandske ambassader og gatenavn i hjertet av byen.
Den norske ambassaden befinner seg nær to av gatene som nevnes.
Utenriksdepartementet opplyser til NRK at de ser svært alvorlig på Russlands trusler mot Kyiv.
De skriver videre at «sivile og sivile objekter kan ikke være lovlige mål for militære angrep. Dette omfatter også ambassader, som er særskilt beskyttet etter folkeretten».
Russere raser mot Kreml
Krigsbloggeren Ilja Remeslo er en av flere som reagerer på hjemlandets håndtering.
Kyiv slo til mot en rekke regioner dagen før feiringen – i et tidsrom russerne foreslo våpenhvile.
– Det er åpenbart at fienden ikke viser den minste frykt eller respekt for de truende løftene fra utenriksdepartementet eller forsvarsdepartementet. Vestlige lands ambassader blir igjen i Kyiv, skriver Remeslo på Telegram.
NRKs korrespondent i Moskva er på plass ved Den røde plass:
Remeslo ble sendt på psykiatrisk sykehus i mars etter å ha kritisert Vladimir Putin. Da han slapp ut etter 30 dager, uttalte han til Washington Post at han ville fortsette å kritisere Kreml.
Han mener Russland kastet bort en mulighet til å få en avtale i fjor. Nå spår han at situasjonen bare vil bli verre.
– Hvordan var det mulig å kødde det til slik? Det er rett og slett ufattelig, konkluderer bloggeren på Telegram.
Telegram-kanalen Vojennyj Osvedomitel, krigsobservatøren, har 600.000 følgere, og ser ikke poenget med Zakharovas uttalelser:
– Disse kontinuerlige truslene om hevnangrep i stedet for å slå til i forkant fører til flere spørsmål og skaper forvirring.
Han påpeker at det like gjerne kan være at den ukrainske siden retter angrepene mot oljeindustrien, forsvarsindustri og flybaser – og lurer på om samme type «hevnangrep» da vil skje.
Norsk ekspert: – Kan handle om noe annet
Seniorforsker Karen-Anna Eggen ved Institutt for forsvarsstudier mener nedskaleringen gir en viktig pekepinn.
– Det blir et slags symptom for stoda i Russland, sier hun til NRK – og fortsetter:
– Det viser også at ukrainerne faktisk kan gå inn og rote til ting ganske bra for Kreml.
Hun er ikke overbevist om at truslene egner seg til å skremme.
– De er i krig og blir jevnlig utsatt for store angrep. Sånn sett tror jeg ikke at ukrainerne tenker så mye mer på dette enn på alt annet av trusler.
Følg utviklingen i krigen her:
Eggen utelukker ikke at Russland også kan ha hatt et annet mål med kravet om våpenhvile.
Det kan ha vært myntet på USA og president Donald Trump – som har vært opptatt av å få en slutt på krigen:
– Det kan være med på å vise at Russland er interessert i våpenhvile og fred, og fremstille Ukraina som aggressor, sier Eggen.
Livet går videre i Ukraina
Nær gatene som navngis på russisk fjernsyn er det lite uro å spore.
Der er det en helt vanlig fredag, med folk som nyter gatepils på hjørnet og andre som haster hjem fra jobb.
– De kan ikke gjøre mer skade enn de allerede har gjort. Jeg er ikke redd for noe som helst. Vi har holdt ut så mye at det ikke er noe poeng å gå rundt med frykt, sier Kateryna, som NRK møter i hjertet av Kyiv.
– Jeg er sikker på at Putin er en feiging og ikke vil bruke atomvåpen, legger hun til.
Hun mener Ukraina gjorde rett da de ikke aksepterte en ny, kortvarig våpenhvile. Det samme gjør Andrij, som kommer gående ved metrostasjonen «Den gylne porten».
– Jeg forventer ingenting godt fra dem. Det skremte meg i begynnelsen. Jeg kjøpte en oppblåsbar madrass og en sovepose, men nå er jeg lei av å være redd. Jeg drar ingen steder, sier han.
Dersom det blir høylytte smell og store angrep, går han ned i 1. etasje.
– Det er det, sier han og smiler, og takker Norge for støtten.
Usikkerhet i Moskva
Ved Den røde plass i Moskva har folk ulike meninger om risikoen for ukrainske angrep.
– Jeg tror det er liten fare for at det skal skje. Det er en altfor stor risiko for dem, sier Aleksej.
– Andre regioner i Russland kan bli angrepet, men neppe Moskva, sier han.
Viktoria er ikke overbevist.
– Jeg tror at det alltid er en fare for ukrainske droneangrep, uansett om det er en parade eller ikke, sier hun.
– Ukrainerne vil vel alltid bombe Kreml.
Interessert i det som skjer i verden? Hør podkasten til Urix her: