– Det var jo en klem som antagelig bare en konge kan gi.
Raymond Bakken var utslitt både mentalt og fysisk.
I et drøyt døgn hadde den operative lederen for Røde Kors hørt grusomme historier fra Utøya. Både fra kolleger, som hjalp hardt skadde ungdommer, og fra de overlevende selv.
Nå sto han og gråt på kong Haralds skulder.
Dagen etter terrorangrepet 22. juli møtte kong Harald, dronning Sonja og daværende kronprins Haakon overlevende, pårørende og hjelpemannskaper på Sundvolden hotell.
Blant annet Raymond. Han har aldri glemt øyeblikket han delte med kongen. Og kongens ord: Dere har hele nasjonen bak dere.
Det var stort. Unikt, mener Raymond.
– Det er en konge med stor K.
Kongens tårer
En drøy måned senere. Datoen var 21. august 2011.
Terrorangrepet 22. juli lå fremdeles som et åpent sår over Norge.
Så entret kong Harald talerstolen på minneseremonien. Han slet med å holde tårene tilbake.
– Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver og en av dere.
Stemmen brast litt. På sine skuldre bar han sorgen hele nasjonen følte på.
Kong Harald sto der og gråt for Norge.
Nå er rollene snudd:
– I dag er det hver og en av oss som gråter for kongen vår, skrev utviklingsminister Åsmund Aukrust i en uttalelse da det ble kjent at Kong Harald V var død.
I likhet med mange andre overlevende fra terrorangrepet, husker han godt talen på minneseremonien. Og tårene.
Sterkt besøk
– Jeg får sterke følelser for 22. juli, og var så heldig å få treffe kong Harald da han kom for å vise sin medfølelse til de berørte, forteller Merete Stamneshagen.
Hun mistet datteren Silje i terrorangrepet på Utøya. Silje ble 18 år gammel.
I dag er Stamneshagen styreleder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.
23. juli 2011 var hun en av de pårørende som møtte kongen på Sundvolden hotell.
– Det var veldig sterkt, for det ble så virkelig for oss at livet til Silje antakeligvis var gått tapt i terroren.
Fram til da hadde de håpet: Om at datteren hadde gjemt seg. At de bare ikke hadde funnet henne.
Da kongen kom på besøk, skjønte hun at datteren nok ikke hadde overlevd.
– Jeg husker veldig godt hva jeg sa til ham. Jeg ba ham om å reise hjem igjen.
For da ble tapet av datteren så ekte.
I et senere møte med kongen, følte hun at hun måtte beklage for det hun hadde sagt.
– Men da lo han så hjertelig godt som bare han kunne, og sa at han forsto det inderlig godt.
Møtet endte – slik det gjorde for Raymond Bakken – med en bamseklem.
– Sier mye om hans omsorg
Stamneshagen har møtt kong Harald også siden.
Senest 22. juli i år. 15 år etter terrorangrepet deltok kong Harald på minnemarkeringen i Oslo domkirke.
Og Stamneshagen var en av de som tok ham imot.
– Jeg tenker mye på det i dag. Det er bare en måned siden jeg fikk hilse på ham, og nå er han ikke her mer. Det han har gjort og sagt skal vi bære med oss i hjertene våre, sier hun.
For henne betyr det mye at kongen har vist sin medfølelse for de etterlatte.
– Det sier så mye om hans omsorg for hele folket sitt. Han har klart å ta vare på landet sitt.
– Samlet en hel nasjon
Da terroren rammet i 2011 var det Jens Stoltenberg som var landets statsminister. Også han minnes hvordan kong Harald møtte de etterlatte etter terrorangrepet.
– Han trøstet dem, han klemte dem, og han ga en omsorg som bare en god konge kan.
Stoltenberg forteller at han selv overbrakte nyheten om angrepet til kongen, som umiddelbart ønsket å møte de overlevende og pårørende.
– Jeg var sammen med ham på Sundvolden hotell 23. juli, bare timer etter at mange hadde fått beskjed om at barna deres var drept, forteller Stoltenberg.
Før møtet var statsministeren opptatt av å forberede ham på den bunnløse sorgen, fortvilelsen og mørket de kom til å møte.
– Jeg så hvordan han trøstet og ga omsorg til mennesker i sitt livs største krise. Jeg sto ved siden av ham da en mor han nettopp hadde snakket med, fikk beskjeden om at datteren hennes var drept.
– Han klemte henne, og sammen delte vi sorgen. Det viser hva slags konge han var.
