– Vi har budd her sidan 2019, og vi har ikkje kunna gå tørrskodd mellom dei to holmane før. Det er ikkje noko vanskeleg å gjere nå. Nå kan du krabbe tørrskodd over.
Slik beskriv John Anders Neergaard situasjonen i Glomma akkurat nå.
Han driv eit selskapslokale på Furuholmen i Varteig i Sarpsborg. Der Glomma vanlegvis er brei, er det nå berre ei smal stripe av vatn igjen i midten.
For å illustrere kor mykje vatn som manglar, peikar Neergaard over elva mot Skiptvet-sida. Der har vatnet etterlate seg eit tydeleg merke.
– I fjellet på andre sida så er det eit lyst belte på kanskje halvannan meter, seier han om det som eigentleg er normal vasstand.
Fått større tomt
Fallet i vassføringa har skjedd raskt. Ifølge Neergaard er endringa frå førre månad kraftig.
– For 3,5 veker sidan var det 1800 kubikkmeter vatn per sekund som gjekk over Sarpefoss, mens i dag er det 320. Det er ein reduksjon på 1500 kubikk i sekundet, og det er jo ei mengde vatn, seier Neergaard.
Oversikta til Glommens og Laagens brukarforeining (GLB) bekreftar det han seier.
Vanlegvis er vassføringa gjennom Sarpefossen på 850 kubikk i sekundet på denne tida av året. For grunneigarane langs elva gir den låge vassføringa nokre pussige utslag.
– Vi hadde vel 100 mål tomt, nå har vi 150 kanskje. Det er vesentleg mykje lågare vatn nå enn det pleier å vere, fortel Neergaard.
Uvanleg tørt
Hydrolog Sjur Kolberg i NVE bekreftar den spesielle situasjonen og viser til målestasjonar lenger opp i vassdraget, som på Losna langs Gudbrandsdalslaagen. Der strekker målingane seg heilt tilbake til 1896.
– Det er uvanleg tørt i Glomma, fastslår Kolberg.
Situasjonen kan samanliknast med tørkesommaren 2018, og ifølge NVEs berekningar er dette snakk om nivå som eigentleg ikkje skal gjenteke seg på fleire tiår.
– Den vassføringa som vi har vore nede i på Losna, er heilt i nærleiken av det lågaste som har vore målt der.
Småregn reddar ikkje elva
Lite snø i vinter kombinert med ein nedbørsfattig sommar er grunnen til den låge vasstanden.
Sjølv om det kom nokre dropar regn gjennom helga, er det langt frå tilstrekkeleg til å fylle opp elveleiet og dei tørste vassmagasina langs vassdraget.
Kolberg understrekar at situasjonen krev langvarig og kraftig regn.
– Det skal ganske mykje regn til, så det held ikkje med sånt småregn som det var i helga. Vi må ha meir ordentleg nedbør over fleire dagar.
Fuglane får fred
Midt i elva ved Furuholmen ligg ein holme som kallast «Rakkaren». Trass i utfordringane tørken fører med seg for fisken, fortel Neergaard at mangelen på vatn har hatt éin uventa effekt for dyrelivet over vassflata.
– Det positive med den låge vasstanden er at det hekkar ei mengde fuglar på holmen. Dei pleier som regel ikkje å få behalde ungane sine, fordi reir forsvinn i vårflaumen.
Sidan dei store vassmassane blei borte i vår, har fuglane fått ha reira sine i fred på den vesle holmen.
– Sidan det ikkje har vore så stor vårflaum, så har fuglane fått ungar og fått behalde dei. Det er i det minste bra, avsluttar Neergaard.
Det er meir enn nok vatn
– Der det er låg vasstand i Glomma er eg ikkje spesielt bekymra for plante- og dyreliv, seier biolog Rune Aae.
Han fortel at Glomma generelt har meir enn nok vatn, og at han ikkje kjem til å tørke heilt ut.
– Det er eventuelt visse vassplantar som kan visne, men dei kjem tilbake igjen.
For biologien sin del er dette berre ein mellombels pause, der vatnet kjem til å stige igjen.
– Naturen tilpassar dette, og vatnet kjem naturleg tilbake. Det er verre for bønder som er avhengige av vatnet i større grad.
Aae fortel at det er meir kritisk om ein innsjø tørkar ut, fordi han ikkje får tilførsel av vatn, sånn som ei elv gjer.
– Det er spesielt éin art tørka er til fordel for, nemleg fiskeørna. Når vasstanden er låg, får han lettare tak i fisk, fortel Aae.