Utenlandsadopsjoner har vært under lupa, og i dag leverte granskingsutvalget den endelige rapporten til barne- og familieministeren Lene Vågslid (Ap).
– Det har vært ulovlige eller uetiske forhold i forbindelse med utenlandsadopsjoner til Norge, sa utvalgsleder Camilla Bernt da hun la fram rapporten.
Granskingsutvalget ble utnevnt av regjeringen i 2023. De har undersøkt om norske styresmakter har hatt god nok kontroll, og om adopsjonene har skjedd på en ulovlig eller uetisk måte.
Rapporten de nå har levert er på 750 sider. De mener at det har vært klare mangler ved adopsjonssystemet i Norge gjennom hele formidlingsperioden frem til utvalget begynte sitt arbeid.
Utvalget mener den mangelfulle kontrollen skyldes at norske myndigheter, helt frem til de siste årene, i liten grad har tatt ansvar for å undersøke forholdene i opprinnelseslandene.
– Det er alvorlig å konstatere at sentrale elementer i den offentlige kontrollen har sviktet. Det er alvorlig for norske myndigheter, sier utvalgslederen.
Under fremleggelsen av rapporten viste utvalgslederen til flere eksempler. De kan du lese mer om her:
Gjør inntrykk på ministeren
Barne- og familieminister Lene Vågslid takket utvalget for den grundige rapporten hun mottok mandag, og sier at rapporten gjør inntrykk på henne.
Hun viser til at det er 20.000 utenlandsadopterte i Norge, og at rapporten berører mange.
– Den beskriver alvorlige forhold og den berører mange mennesker, både adopterte, deres familie og andre som har vært involvert, og jeg vil starte med å understreke at jeg tar det som kommer frem på et stort alvor, sa ministeren fra talerstolen.
De siste årene har flere mediesaker rettet søkelyset mot kritikkverdige forhold ved utenlandsadopsjoner. NRK har fortalt historier om barn som har blitt kidnappet fra fødestua og systematisk tvangsadopsjon.
Samtidig fins det også mange som forteller om trygge og vellykkede adopsjoner. Det har bidratt til en omfattende debatt om internasjonal adopsjon og de etiske spørsmålene ordningen reiser.
Den offentlige utredning skal nå legges ut på høring. Til NRK sier Vågslid at det er viktig for regjeringen at det blir en god høringsrunde.
– Utenlandsadopsjon til Norge skal være trygt og forsvarlig, vi skal følge de internasjonale forpliktelsene etter Haagkonvensjonen, og derfor har vi også strammet betydelig inn på sikkerhet og kontroll de siste årene, sier hun.
Ministeren sier at rapporten er for stor og viktig til at hun vil si noe mer om hvilke tiltak regjeringen på sikt skal sette inn.
– Skremmende
Ingrid Kruse Fevåg fra Molde, som selv er adoptert, fulgte framleggingen av rapporten i Oslo i formiddag.
Hun sier at det til tider var overveldende å høre utvalget presentere rapporten, men at hun også fikk bekreftet noe hun har trodd lenge:
– Forvaltningen har ikke vært god nok, de har sviktet i mange ledd.
Hun er glad for granskingsarbeidet som nå er gjort, men er nedslått over konklusjonen.
– Det er skremmende å se at man ikke kan stole på norske myndigheter. Hvis man ikke kan stole på dem, hvem kan man stole på da, spør hun.
Hjemme i Arendal ventet Elisabeth Fjallsett på rapporten. Hun er selv adoptert fra Bangladesh.
– Nå håper jeg at vi kanskje får en beklagelse. Og jeg vet at noen kanskje venter på at det blir stopp.
Selv venter hun ikke på at det blir stoppet, men hun håper de får mer kontroll på hvordan adopsjon faktisk funker i Norge, og i landet de adopterer fra.
– For meg er det også veldig viktig at mor blir ivaretatt i det landet det adopteres fra, sier Fjallsett.
Elisabeth vil ha sannheten om sin egen adopsjon
Beklager til berørte
Det er Adopsjonsforum, Verdens Barn (tidligere Norsk Koreaforening) og InorAdopt, som har formidlet adopsjoner fra utlandet til Norge.
Nå er det kun Adopsjonsforum som eksisterer. De har de siste årene vært nødt til å stanse adopsjoner fra flere land etter anbefaling om midlertidig stans i utenlandsadopsjoner.
Sidsel Aas, daglig leder ved Adopsjonsforum, sier at de tar kritikken som kommer frem på største alvor.
– Vi vil benytte anledningen til å beklage overfor alle involverte parter og de som er berørte, sier hun.
Hun vil også oppfordre de som nå har behov for å prate med noen om å ta kontakt.
– Vi føler stort ansvar for adopterte som har kommet gjennom vår organisasjon, og vil da særlig oppfordre de som lurer på noe, trenger noen å snakke med, om å ta kontakt, sier hun.
Aas sier at de nå skal lese rapporten grundig, før de kommer tilbake med sine videre tanker om de tilrådningene som utvalget har kommet med.
De mener likevel at Norge bør fortsette med internasjonale adopsjoner.
– Dette er internasjonalt barnevern, og så lenge det er behov for å kunne bidra i et internasjonalt barnevern, så mener vi Norge burde fortsette med internasjonal adopsjon, sier hun.
Vil gjøre det lettere å finne egen historie
Utvalget kommer med flere forslag til myndighetene. Blant annet mener de at adopterte bør få bedre hjelp til å finne informasjon om sin egen bakgrunn og adopsjon.
De anbefaler også at norske myndigheter samarbeider med opprinnelseslandene for å gjøre adopsjonsdokumenter lettere tilgjengelige.
I tillegg ønsker utvalget at det utredes om biologiske familier i enkelte tilfeller skal kunne få innsyn når de tar kontakt med norske myndigheter.
Adoptert: – Vi beriker Norge
Ingrid Kruse Fevåg håper adopsjonsrutinene nå blir endret.
Hun er lei seg på vegne av de som ikke har fått det livet de håpet på som adopterte, men hun håper det ikke blir full stopp i utenlandsadopsjoner i Norge.
Hun er redd for at en eventuell full stans i utenlandsadopsjon vil gjøre noe med hvordan de som allerede er adoptert vil bli sett på eller behandlet.
Hennes opplevelse med adopsjon er at hun har vært heldig.
– Jeg fikk et liv med håp, muligheter, og kjærlighet med en familie. Det å føle tilhørighet er noe som alle har behov for, og selv om det er avdekket noen feil med enkelte så kan vi ikke stoppe alt, da går vi under.
Ber myndighetene prioritere reparasjonsarbeid
Sun Maria Lehmann, som er stifter og leder av Koreanskadopterte i Norge, og Diana Fynbo, som representerer Adopsjon i endring, var også til stede da utvalget sin rapport ble lagt frem mandag.
De mener granskingen viser at det er på tide å tenke nytt på hvordan man skal hjelpe barn. Lehmann mener det er viktig å ta debatten om man skal fortsette med utenlandsadopsjon sett i lys av det som rapporten peker på.
– Med det som legges frem i dag mener jeg det peker i én retning, og det er å legge ned utenlandsadopsjonen, men jeg skal ikke si det helt konkret her i dag, veien videre er å jobbe med dette og komme frem til gode tiltak, sier hun.
De er også opptatt av at myndighetene nå prioriterer reparasjonsarbeidet for adopterte, og at det blir fortgang i det arbeidet.
– Det er kjempeviktig at det er vi som er adopterte som blir hørt når det er spørsmål om hva vi trenger og hvilke systemer vi trenger, og hvor mye vi trenger, sier Lehmann.
Mener regjeringen bør beklage
Fremskrittspartiet mener regjeringen bør beklage overfor utenlandsadopterte og familiene deres etter kritikken i granskingsrapporten.
– Det første regjeringen og barne- og familieministeren bør gjøre, er å gi en offentlig unnskyldning til adoptivbarna og familiene som er rammet. Rapporten viser at mange er blitt sviktet gjennom flere ledd i systemet. Det er forferdelig.
Det sier Silje Hjemdal (Frp), andre nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
Barne- og familieminister Lene Vågslid understreker at de tar det som kommer frem i rapporten på største alvor.
– Det gjør sterkt inntrykk på meg de historiene vi har hørt i dag, og har vært kjent med tidligere. Så må vi behandle dette på rett måte, og da kommer jeg tilbake til høsten med hvordan vi skal følge opp denne rapporten, sier hun.